Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Behovet for framtidig rusbehandling
Helse Sør-Øst har gjennomført en analyse av behovet for framtidig rusbehandling i regionen. Analysen vil være viktig når det skal gjennomføres en anskaffelse og inngås nye avtaler med private leverandører.
Publisert 22.12.2022
Sist oppdatert 11.01.2023
Det er i dag tilbud om tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ved alle helseforetak i regionen. Det omfatter akutt-tilbud, avrusningstilbud og poliklinisk behandling. Det er imidlertid ikke alle helseforetakene som har differensierte døgnplasser for kort- og langtids døgnbehandling og godt utbygde ambulante tjenester.
– Det er behov for å vurdere en utvidelse av døgnbehandlingstilbudene ved noen av helseforetakene, og særlig ved de helseforetakene som har lav døgnbehandlingskapasitet, sier Cecilie Skule, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF. Hun sier at det også er viktig å vurdere den polikliniske kapasiteten ved de helseforetakene som har relativt lav poliklinisk behandlingskapasitet.
– Det er i tillegg avgjørende at utvikling av behandlingstilbudene i helseforetakene, hos de private aktørene og de kommunale tjenestene sees i sammenheng. Det vil bidra til å sikre gode pasientforløp, likeverdige tjenester og effektiv ressursutnyttelse, sier Skule.
Selv om kapasiteten ved helseforetakene økes, vil det være behov for omfattende private behandlingstilbud i årene framover. I dag utgjør de private avtalepartene 64 prosent av kapasiteten innen døgnbehandling og 12 prosent av den polikliniske kapasiteten innen TSB. Avtalene med private avtaleparter har en samlet årlig økonomisk ramme på om lag 1,23 milliarder kroner.
Når nye avtaler skal inngås, blir det i tråd med anbefalingene fra arbeidsgruppen lagt opp til at det bare er helseforetakene som skal rettighetsvurdere. Dette vil skje parallelt med en reduksjon i antallet vurderingsenheter ved helseforetakene.
Bakgrunnen for dette er:
behov for økt kvalitet i vurderingene
mengdetrening
likebehandling av pasientene
god prioritering av ressursforbruk både når det gjelder tilgang til helsetjenester og omfanget av tjenestene
bedre oversikt over pasientforløpene og hvilke behandlingstilbud som finnes
effektiv bruk av ressurser da rettighetsvurderingene krever faglige ressurser
Rettighetsvurderinger bør ivaretas av helseforetakene og sykehus med opptaksområdeansvar
Behandlingstilbudene bør være spesialiserte og spisset mht. innhold og behandlingsintensitet
Reell tverrfaglighet bør være tilgjengelig i behandlingen av den enkelte pasient
En større andel av behandlingstilbudene bør være lokalisert nær befolkningssentra i opptaksområdene
I fremtiden bør langtidsbehandling også kunne bestå av kortere innleggelser, sekvensielle behandlinger, og mer ambulant virksomhet før og etter døgnbehandlingen
Tydeligere krav til behandlingsforberedende tilbud og oppfølging i etterkant av døgnbehandling
Økt bruk av digitale hjelpemidler
Avtalepartene bør normalt ha mulighet for enklere avrusning og brukerstyrte innleggelser
Avtalepartene bør ha kompetanse på behandling av vold og traume
Det bør anskaffes behandlingstiltak som har fokus på kjønn/legning og identitet
Det bør tilrettelegges for behandling av minoriteter
Det bør tilrettelegges for et nært samarbeid mellom private avtaleparter, kriminalomsorgen og helseforetakene om muligheten for § 12-soning for innsatte i fengslene
Noen av tilbudene bør ha særlig kompetanse på behandling av pasienter med svak kognitive funksjon
Det bør ikke anskaffes LAR/medikament-frie tilbud, men det kan gjerne legges til rette for medikamentfrie behandlingsopplegg internt
Det bør ikke anskaffes medisinsk avrusning eller tilbud til pasienter med stor voldsrisiko
