Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Sør-Øst

Brukertilfredshet etter rusbehandling

For tredje året på rad har Nasjonale kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomført en nasjonal undersøkelse blant pasienter som har vært innlagt til døgnbehandling på institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Undersøkelsen viser at det er en positiv utvikling, men det er fortsatt forbedringsmuligheter på ulike områder.

Publisert 01.06.2016
Sist oppdatert 06.10.2016
Det er en forbedring knyttet til at pasientene opplever å få tid nok til samtaler og kontakt med behandlere/personalet. I tillegg er det bedret tilfredshet med at én behandler har hatt hovedansvar gjennom behandlingen. 60 % mener de har hatt utbytte av behandlingen.

– Det er likevel mange som mener at utbytte ikke har vært maksimalt, og institusjonene bør derfor gå bak disse tallene og stille spørsmål om dette skyldes måten behandlingsbehovet i utgangspunktet er utredet, selve behandlingen eller forventningen til behandlingsutbytte, konstituert direktør kapasitet og tjenesteoppfølging, Frode Bie.

Undersøkelsen ser på både behandlingen og behandlere, miljøet og utbytte av behandlingen.  Samlet er tilbakemeldingene fra pasientene noe bedret fra forrige undersøkelse, når det gjelder behandling og behandlere. På spørsmålene om miljø og utbytte ligger brukertilfredsheten på samme nivå som tidligere, samlet for Helse Sør-Øst. Blant annet er det lav skår på behovet for mer tverrfaglig kompetanse, både med tanke på samarbeid til psykolog og lege. Det samme gjelder informasjon og godt samarbeid ved utskriving, til kommunene.

Formålet med undersøkelsen er å innhente og formidle systematisk informasjon som kan brukes til kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå.

– Denne type undersøkelser, der vi nå har informasjon over tid, har verdi for den enkelte institusjon, sier Bie. Spørreskjemaet som ble brukt i undersøkelsen er det samme som ble benyttet i de to foregående nasjonale undersøkelsene, og består av 52 spørsmål.

– Dette gir et godt grunnlag for å drive kvalitetsutvikling på mange nivå, sier Bie.

Brukererfaringer er én av flere kilder til informasjon om kvaliteten på helsetjenestens ytelser. Annen informasjon om institusjonene, som for eksempel kliniske resultatmål, prosessmål og produktivitetstall, må også tas med i betraktningen. Kjennskap til dette og til den lokale konteksten er derfor viktig når resultatene skal fortolkes. Endring over tid kan være spesielt interessant om man har jobbet med kvalitetsforbedringstiltak på spesifikke områder.

Undersøkelsen ble gjennomført blant alle pasienter, 16 år og eldre, innlagt til døgnopphold på institusjoner innen TSB. Både offentlige døgninstitusjoner og private døgninstitusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene ble inkludert i undersøkelsen.