Bedre organisering av demens og kognitiv svikt i spesialisthelsetjenesten
Det er i dag stor variasjon i hvordan utredningen av kognitiv svikt og demens foregår i Norge og i Helse Sør-Øst. Dette viser en rapport som er utarbeidet av de fire regionale helseforetakene. Styret i Helse Sør-Øst RHF ber nå om at det iverksettes en handlingsplan for regionen som skal bedre situasjonen.
I 2020 var det omkring 100000 personer med demens i Norge. Dette tallet vil, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse, øke til nærmere
240 000 innen 2050.
– Den forestående økningen i forekomst av demens er en av de største utfordringene helse- og omsorgstjenestene står overfor. Svært mange er direkte eller indirekte påvirket av demenssykdom. Det er viktig at utredning av kognitiv svikt og demens er organisert slik at ressursene nyttes mest mulig effektivt, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Svein Gjedrem.
Arbeidet med rapporten har vært organisert som et prosjekt med bred deltakelse fra tillitsvalgte, brukerrepresentanter, kommunesektoren og helseregionene. Prosjektarbeidet har vært gjennomført av Nasjonalt senter for aldring og helse på vegne av Helse Sør-Øst.
Stor variasjon
I arbeidet med rapporten er det blant annet avdekket stor variasjon i tilbudet om utredning av kognitiv svikt og demens, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Funnene peker på at det er utfordringer rundt stadige avveininger mellom høyt pasientvolum, tilgang til avansert utredning og geografisk nærhet.
Generell utredning av demens foregår vanligvis i geriatriske eller alderspsykiatriske avdelinger, noe som skiller seg fra andre land der nevrologien har en mer sentral plass i utredningen av kognitiv svikt. Hos flere helseforetak fremstår ansvarsfordelingen mellom enheter uklar, og systematisk klinisk samarbeid med primærhelsetjenesten er lite utbredt.
Flere anbefalinger.
Rapporten har flere anbefalinger for en bedre organisering. Blant annet anbefales det at enheter som regelmessig mottar pasienter med kognitiv svikt bør ha kompetanse tilsvarende basal demensutredning. Videre bør et helseforetak ha minst én enhet som kan gjennomføre en utvidet demensutredning. Det bør være én adresse inn, for henvisning og veiledning, og det bør etableres rutiner for samhandling med kommunehelsetjenesten. Helsefellesskapet er en arena som bør utnyttes i samarbeidet rundt pasienter med kognitiv svikt og demens.
På regionalt nivå anbefales at det bør være minst én enhet som kan foreta eller bistå i utredning av de mest kompliserte tilfellene av kognitiv svikt og demens.
Avslutningsvis peker rapporten på at framskritt innen diagnostikk, som blodbaserte biomarkører, og legemidler for Alzheimers sykdom, innen kort tid kan endre utfordringsbildet på dette området grunnleggende.
Les rapportene her:
Organisering av utredning av demens og kognitiv svikt i spesialisthelsetjenesten