Det tas for mange prøver

Det blir gjort flest analyser per innbygger i Helse Sør-Øst. Raten i Helse Sør-Øst er 44 prosent høyere enn i Helse Nord, viser tall fra Helseatlas medisinsk biokjemi. Tallene omfatter analyser både ved sykehusenes laboratorier og private laboratorier, og de viser at innbyggere i Vestfold får utført 76 prosent flere analyser enn innbyggere i Finnmark.

Gjennomsnittlig antall analyser per prøve varierte fra 5,9 for bosatte i Finnmark til i overkant av 11 for bosatte i opptaksområdene til Sykehuset i Vestfold, Diakonhjemmet sykehus og Oslo universitetssykehus. 

Analytiker ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering  (SKDE), Kristel Guldhaugen, ser ingen grunn til at innbyggere i noen deler av landet har større behov for å få tatt biokjemiske prøver enn andre. 
– Mange prøver som tas, er unødvendige prøver, og eksempler på dette er prøver som allerede er tatt og som gjentas unødig kort tid etter, sier Guldhagen.

Hun mener også det tas prøver på store grupper uten god indikasjon, som for eksempel D-vitamin. Om lag 25 prosent av norsk kvinner mellom 20 og 50 år får målt D-vitamin hvert år, selv om svært få pasienter har behov for slike prøver. 

Det blir årlig utbetalt om lag 1,5 milliard kroner til laboratoriene i refusjon fra Helfo for biokjemiske prøver. Den årlige refusjonen var høyest for bosatte i Helse Sør-Øst med 314 kroner per innbygger og lavest i Helse Nord med 247 kroner. Det betyr at utbetalt refusjon var 27 prosent høyere for befolkningen i Helse Sør-Øst enn for befolkningen i Helse Nord.

Denne kartleggingen er en del av arbeidet i helseregionene med departementets oppdrag vedrørende uønsket variasjon i bruk av laboratoriemedisin. Det utarbeides nå tiltak for å redusere variasjonen og legge til rette for riktigere bruk av disse tjenestene.

Les omtalen av tallene på nettsidene til Helse Nord RHF
Les mer om Helseatlas medisinsk biokjemi på nettsidene til SKDE