Dette forsket sykehusene på i 2024

– Denne rapporten viser hvor viktig det er at forskning og innovasjon er tett integrert med pasientbehandlingen, sier Vestre.

Renate Grüner, forskningsdirektør i Helse Vest, sa ved overrekkelsen at det å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er viktig for at helsetjenesten skal kunne tilby bedre og mer målrettet behandling for pasientene, og utnytte ressursene på best mulig måte, i dag og i fremtiden.

Farmasøyt i akuttmottak for å styrke pasientsikkerheten

Et av prosjektene som ble lagt frem, var Sykehusapotek Nord sitt prosjekt Farmasøyt i akuttmottak, som ser på erfaringer og oppfatninger rundt det å ha en farmasøyt som del av det tverrfaglige teamet i akuttmottaket. Farmasøyten passer på at legemidlene blir tilpasset pasientens tilstand og behov, og gir god informasjon til pasientene om riktig legemiddelbruk.

Legemiddelrelaterte oppgaver er tidkrevende og kan ikke alltid bli prioritert av legen. Prosjektet viser at det å ha en farmasøyt til stede i akuttmottaket, kan styrke pasientsikkerheten og blir oppfattet positivt av både legene, sykepleierne, farmasøytene og pasientene.

Helsenæring – samarbeid med industri og næringsliv

Regjeringens Veikart for Helsenæring (2023) peker på at offentlige helsetjenester sørger for trygghet i hverdagen, men at næringslivet har en viktig rolle som medspiller for vår felles helsetjeneste. Offentlige helse- og omsorgstjenester kan dra nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i bedrifter, både i Norge og i utlandet. I rapporten blir det presentert tall som viser hvordan norske sykehus samarbeider med industri og næringsliv, både om forskning og innovasjon, noe helseministeren var opptatt av:

– For å nå de helsepolitiske målene er vi avhengige av at et tett samarbeid blir utviklet mellom næringslivet og vår felles helsetjeneste. At 40 prosent av innovasjonsprosjektene hadde samarbeid med ulike deler av næringslivet er bra, mens på forskning ser vi at det fremdeles er et potensial for mer, sier Vestre.

Nær 400 forsknings- og innovasjonsprosjekter som får midler fra Helse- og omsorgsdepartementet via de regionale helseforetakene, har samarbeid med ulike deler av næringslivet. I rapporten kommer det frem at mens de fleste av innovasjonsprosjektene samarbeider med aktører innen IKT og digitalisering, er denne samarbeidsflaten ikke dominerende for forskningsprosjektene, der det i større grad er samarbeid med medisinsk-teknisk utstyrsindustri og legemiddelindustrien. I tillegg til prosjektene med regional finansiering kommer 456 prosjekter med ren oppdragsforskning, der over 80 prosent er legemiddelstudier.

Satsing på psykisk helse

Psykisk helse utgjør det nest største området i tildeling av forskningsmidler fra de regionale helseforetakene, med 79 millioner kroner tildelt i 2024, fordelt på 378 prosjekter. Forskerne har svart på hvilke diagnoser de forsker på innen psykisk helse. Flest forsker på komorbiditet mellom psykiske og somatiske lidelser, stemningslidelser og psykoselidelser. Ved Stavanger universitetssjukehus har de for eksempel forsket på hvordan man kan forstå tidlige tegn, og identifisere de som har stor risiko for å utvikle psykose. Ved å starte behandling i poliklinikk for disse pasientene kan man unngå alvorlig sykdom.

Brukermedvirkning er også sentralt innen forskning på psykisk helse. Hele 97 prosent av midlene som går til dette fagfeltet går til prosjekter med brukermedvirkning.

Renate Grüner var fornøyd etter å ha overlevert rapporten til helse- og omsorgsministeren:

– Rapporten viser at det er høy forsknings- og innovasjonsaktivitet i sykehusene, og det er virkelig kjekt å få vist frem slike gode eksempler på forskning direkte til statsråden, sier hun.