Enkel diagnose av metanolforgiftning

Innovatøren desember 2013

Knut Erik Hovda, Gaut Gadeholt og Dag Jacobsen har over lengre tid arbeidet med metanolforgiftninger. De har utviklet en analysestrips som vil kunne endre diagnostikken fra å være vanskelig og lite tilgjengelig, til en sikker, enkel og rimelig prøve for hele verden. 

 

​Metanolforgiftning er et stort problem, spesielt i fattige deler av verden. «Metanolutbrudd» oppstår som regel fordi kyniske bakmenn selger alkoholholdig drikke fortynnet med metanol. Metanol omsettes i menneskekroppen til maursyre og denne maursyren forårsaker forgiftningen. Pasientene blir svært syke, skader hjernen, mister synet og dør, dersom de ikke får rask og riktig behandling.

Metanolforgiftning er ikke et hyppig problem i Norge, men det rammer tusenvis av mennesker årlig. Dødeligheten er høy og mange av de overlevende får invalidiserende skader i hjernen eller blindhet. I vår del av verden blir dette vanligvis omtalt når vestlige turister dør etter å ha blitt servert metanolholdig drikkevarer på barer under fjerne himmelstrøk, men dette er bare «toppen av isfjellet»: Tsjekkia opplevde et massivt utbrudd 2012/2013, Libya hadde mer enn 1000 pasienter i løpet av ca. fem dager i mars 2013, og i mai ble nesten 700 pasienter forgiftet i løpet av tre døgn i Iran. Mer enn ti metanolutbrudd er registrert bare i 2013, mens mange av utbruddene aldri oppdages ettersom diagnostikken er vanskelig og man ofte ikke vet hva pasientene dør av. 

Effektiv behandling av metanolforgiftning inkluderer blant annet motgift i form av fomepizol eller etanol. Fomepizol er mest effektiv, men relativt kostbar. I fattige områder behandles derfor pasientene med vanlig alkohol. Behandlingen krever en stabil promille – høy nok til å være effektiv, men lav nok til å unngå alkoholforgiftning. Dialyse er også en viktig del av behandlingen; denne fjerner metanolen, den giftige maursyren som dannes fra metanol, og den vil også korrigere surheten i blodet.
 
Det er vanskelig å diagnostisere metanolforgiftning. Pasientene er ofte bevisstløse og de uspesifikke symptomene kan for eksempel likne symptomer fra andre forgiftninger, fra hjerteinfarkt, fra hjerneslag eller blodforgiftning. Dersom et menneske får i seg metanol vil denne omdannes til maursyre i blodet, og det er denne som er giftig. Den enkleste og beste måten å diagnostisere metanolforgiftning på er derfor å påvise maursyre i pasientens blod: Dersom mengden er over en lav terskelverdi, må pasienten ha behandling. Selv i Norge er det bare et fåtall sykehuslaboratorier som utfører analyse av maursyre og/eller metanol i blod. Ute i verden er det enda mindre tilgang på analysene, og det tar oftest lang tid å få svar på analysene. Aller verst er det i landene hvor metanolforgiftning forekommer oftest.

Knut Erik Hovda, Gaut Gadeholt og Dag Jacobsen har over lengre tid arbeidet med metanolforgiftninger, og sammen funnet på den gode ideen å lage en analysestrips som gir et synlig utslag dersom pasienten har en viss mengde maursyre i blodet. En bloddråpe fra pasienten på analysestripsen vil etter et par minutter gi et fargeomslag. Denne oppfinnelsen vil kunne endre diagnostikken fra å være vanskelig og lite tilgjengelig, til en sikker, enkel og rimelig prøve for hele verden. En første prototype av stripsene er allerede laget og testet. Nå gjenstår det å industrialisere produktet og distribuere det til de områdene i verden der behovet er størst. Denne oppfinnelsen antas å kunne redde svært mange liv hvert år.

Hovda, Gadeholt og Jacobsen har et stort internasjonalt nettverk på tvers av organisasjonsgrenser, blant annet med ”Leger uten grenser” (MSF). Dette nettverket vil bli brukt for å teste de nye analysestripsene ute i felten. Det vil bidra til at stripsmetoden vil kunne bli validert mye raskere og sikrere, samtidig som man kan bistå med analyseverktøy, behandling og opplæring ved større katastrofer.

Nå som et godt diagnoseverktøy er under utvikling arbeider Hovda, Gadeholt og Jacobsen også med å gjøre alkoholbehandling av metanolforgiftning til en tryggere og enklere behandling, spesielt i fattige områder der alkohol er eneste mulige motgift: Den samme strips-teknologien kan også brukes på vanlig alkohol, og også her er de første, vellykkede testene gjennomført.

Prosjektet til Hovda, Gadeholt og Jacobsen har allerede vunnet flere priser, det har vært presentert på flere internasjonale kongresser, og det har vært gjennomført i tett samarbeid med Inven2 AS.

Siden pasienter med metanolforgiftning kan behandles med vanlig alkohol, tror noen at det ikke er farlig å drikke vanlig alkohol blandet med metanol. Dette er feil! Grunnen er enkel: Kroppen omdanner (forbrenner) først vanlig alkohol og deretter metanol. Når metanolen omdannes (forbrennes) kommer symptomene på metanolforgiftning.

Om Knut Erik Hovda, MD, PhD

Arbeidssted: Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF.
Forskningsfelt: Diagnose og behandling av Metanolforgiftning.
Innovasjonsmeritter:
• Inven2’s Helsepris i 2012 og
• OUS’ Idepris (2’dre plass) i andre halvår 2013.
• To innleverte oppfinnelser til Inven2. Begge er patentsøkt.

Om Gaut Gadeholt, MD, PHD

Arbeidssted: Avdeling for farmakologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon. Oslo universitetssykehus HF   
Forskningsfelt: Utvikling av nye og bedre analysemetoder innen toksikologi og infeksjonsmedisin. Diagnose og behandling av Metanolforgiftning.
Innovasjonsmeritter:
• Inven2’s Helsepris i 2012
• OUS’ Idepris, Vinner, første halvår 2013
• OUS’ Idepris, 2’dre plass, andre halvår 2013
• Fire innleverte oppfinnelser til Inven2.
• To oppfinnelser er patentsøkt

Om Dag Jacobsen, professor, MD, PhD

Arbeidssted: Akuttmedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF.
Forskningsfelt: Diagnose og behandling av Metanolforgiftning.
Innovasjonsmeritter:
• Inven2’s Helsepris i 2012 og
• OUS’ Idepris (2’dre plass) i andre halvår 2013.
• To innleverte oppfinnelser til Inven2. Begge er patentsøkt.