Felles innsats skal gi færre fristbrudd
Antall fristbrudd fortsetter å gå ned i vår region, men målet er ikke nådd. Nå skal sykehusene jobbe enda mer målrettet med fristbrudd.
Pasienter som har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal få hjelp innen en fastsatt frist. Hvis det ikke skjer, oppstår et fristbrudd. Da skal de få tilbud om behandling et annet sted gjennom fristbruddordningen.
Færre fristbrudd
I oktober i år hadde helseforetakene rundt 25 600 fristbrudd, en nedgang fra rundt 47 800 på samme tid i fjor. De fleste gjelder somatiske pasienter. Det er betydelig færre enn i fjor, men fortsatt er det en vei å gå, sier Ulrich Spreng, som er fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF.
– Det er viktig at pasientene får time innen fristen og kommer i gang med behandlingen de trenger. Fristbrudd er også kostbart for sykehusene. Utviklingen går rett vei, men målet er at alle skal få helsehjelp innen fristen. Derfor jobber vi målrettet med å unngå fristbrudd, sier Spreng.
Ulik praksis
Sykehus og avdelinger har hatt ulik praksis for å følge opp pasienter som nærmer seg fristen, og for å melde fristbrudd til Helfo.
For å sikre mer lik praksis fikk de fire regionale helseforetakene i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å
- utvikle beste praksis for å unngå fristbrudd
- sikre hensiktsmessig bruk av fristbruddordningen
- etablere gode, enhetlige rutiner som sikrer lik rapportering av fristbrudd
Rutiner på plass
En arbeidsgruppe med representanter fra helseforetak og regionale helseforetak har nå fullført dette arbeidet. Helse Sør-Øst har ledet prosessen.
– Felles rutiner og oppdatert veiledning skal gjøre det enklere for helseforetakene å unngå og melde fra om fristbrudd. Nå som dette er på plass, forventer vi at flere får behandling innen fristen, sier Spreng.
De nye retningslinjene er publisert i Metodebok. De tar for seg hva som skal til for å unngå fristbrudd, og hva helseforetak skal gjøre når de ikke har kapasitet til å gi pasienten time innen fristen.