Forsker på sammenheng mellom betennelse og alvorlig hjertesykdom

​

Ved et hjerteinfarkt får man en kraftig inflammasjonsrespons, og denne er viktig for at skaden som oppstår repareres ordentlig.  Hjertesvikt kan blant annet oppstå som følge av et tidligere hjerteinfarkt og involverer også inflammasjon. Denne betennelsen er ikke så lett å avdekke, det er snakk om en kronisk lavgradig inflammasjon i vevet. Med dagens behandling er det mange som overlever hjerteinfarkt, men samtidig er det en økt risiko for hjertesvikt. Og hjertesvikt er fremdeles et enormt problem.

- Det er verdt å merke seg at dette ikke bare gjelder hjerteinfarkt og hjertesvikt. Inflammasjon er faktisk en viktig faktor i mange ikke-smittsomme sykdommer eller livsstilssykdommer som type 2-diabetes og vi er også opptatt av aterosklerose (åreforkalkning).

Det handler om å angripe årsaker til både hjerteinfarkt og slag – og andre livsstilsykdommer. Og med livsstil må vi her tenke i bred forstand: Kosthold, for mye trening, for lite trening, søvn, stress.

Mye av nøkkelen ser ut til å ligge i mitokondriene, den delen av cellene som står for energiproduksjonen. Har man friske gode mitokondrier, er faren for sykdom lavere. Vi tror at betennelsen som er forbundet med livsstilssykdom skyldes at mitokondriene er stresset. Klarer vi å finne frem til stoffer som holder mitokondriene friske, har vi oppnådd mye.

Hva salgs metoder bruker dere når dere forsker på dette feltet?

- Her jobber vi bredt, med eksperimentell behandling, vevsprøver og blodprøver fra mennesker, mus og isolerte celler fra mus. Vi bruker blant annet såkalte knockout-mus, der man har slått ut bestemte gener, blant annet i immunforsvaret.

- Det er ellers en kjempefordel å holde til på Rikshospitalet, her har vi tilgang til blodprøver fra relevante pasientgrupper og vevsprøver, for eksempel fra de som har fått transplantert nye organer. Fra vårt ståsted er det nyttig med et stort transplantasjonsmiljø.

Hvor stor forskergruppe er dere?

- Vi er 14 personer, men vi er en del av et stort og fint miljø ved institutt for indremedisinsk forskning. Vi har også en svært entusiastisk mentor i Pål Aukrust.

Langsiktig arbeid

- Dette feltet er ikke for de utålmodige, her må vi ha en lang tidshorisont. I årene fremover ønsker vi å starte opp en større klinisk studie, og håpet er selvfølgelig at dette skal gi oss mulighet for bedre pasientbehandling på sikt. Det vi søker å finne er et trygt og effektivt prinsipp for å redusere utvikling av aterosklerotisk sykdom, slik at vi kan redusere antallet hjerteinfarkt og hjerneslag . Vi håper også å få til en enkel test som sier noe om hvilke pasienter som er i risikogruppen for å få hjerteinfarkt eller slag.
Men dette er altså langsiktige mål, her kan vi ikke bare fokusere på artikkelen som skal publiseres før jul.