Forskeren som så lyset i mus

​

Han en av verdens mest siterte forskere innenfor sitt felt. Ikke så rart kanskje. For Rune Blomhoff forsker på noe vi alle er opptatt av og putter i munnen hver dag – nemlig mat.

I mange år forsker Blomhoff på A-vitaminer og mottar mange internasjonale priser for sitt arbeid. Vi skriver midten av 90-tallet. Forsker Blomhoff vil utvide nedslagsfeltet sitt og ønsker å bevege seg fra smal til bred forskning.

Matens effekt på kroppen

Det han nå skal studere er svært komplekst. Han vil finne svaret på hvilken effekt antioksidantene i maten vi spiser har på kroppen vår.

– De aller fleste forskere på området har vært veldig opptatt av effekten av enkeltstoffer som vitamin C, vitamin E eller enkelte andre av antioksidantene. Men det finnes veldig mange antioksidanter, antagelig flere tusen antioksidanter som vi får i oss fra vanlige matvarer. Vi ville se på helheten, alle antioksidantene samlet, forklarer Blomhoff.

Forskningslederen og hans ambulerende forskerteam har utviklet metoder som måler summen av antioksidanter samlet i en enkelt analyse. Så har de brukt denne metoden til å bestemme det totale antioksidantinnholdet i mer enn 3000 matvarer.

– Dette gjør at vi nå for første gang kunne identifisere det totale antioksidantinnholdet i matvarer, måltider og ulike kosthold.

Forskningslederen legger ikke skjul på at teamet fikk seg mange overraskelser over det de fant:

– Både kaffe, te, nøtter, mange krydderurter, bær og enkelte grønnsaker og frukter som grønnkål og granatepler inneholder store mengder antioksidanter.

Lysende mus

Men han mangler ennå en god metode for å måle effekten av naturlige antioksidanter på oksidativt stress i celler på forsøksdyr. En dag sitter han på hytta og ser på St. Hans-ormen som lyser opp. Han stiller seg følgende spørsmål:

– Lar det seg gjøre å overføre genet som forårsaker lys fra St. Hans-ormen til mus slik at de kunne lyse for eksempel når de ble syke?

Ideen er unik. Blomhoff tar ideen med seg på jobb og her blir den til virkelighet.

– Det var få som trodde vi skulle få til de lysende musene, sier Blomhoff.

Metoden viser seg å være perfekt til formålet.

Er antioksidantrik mat nyttig for kroppen?

– Det at matvarer inneholder mye antioksidanter er ikke ensbetydende med at de er nyttige kilder for cellene våre. Av alle de tusenvis av antioksidantene som finnes, tas noen godt opp i kroppen mens andre tas dårligere opp. Dessuten transporteres antioksidantene i ulik grad til forskjellige celler og vev. Derfor må man teste hver antioksidantrik matvare for seg for å se om de har noen gunstig effekt på kroppen, forklarer Blomhoff.

Som første ledd i å teste biologisk effekt av antioksidantrike matvarer gjør forskerteamet mange ulike celleforsøk og dyreforsøk. Og her kommer de lysende musene til unnsetning.

– De transgene musene lyser opp når celler og vev blir stresset. Og mange antioksidantrike matvarer har evnen til å dempe stresset slik at musene lyser mindre. Imidlertid kan man ikke overføre resultatene fra celle- og dyreforsøk direkte til mennesker, forklarer Blomhoff.

Så det er fremdeles et stykke igjen i arbeidet. Derfor tester forskerne ut biologisk effekt av antioksidantrike matvarer på både friske og syke mennesker.

– Siden kreftpasienter er utsatt for mye oksidativt stress, både på grunn av sykdommen og på grunn av behandlingen, har vi konsentrert oss spesielt om pasienter med ulike kreftsykdommer, forteller forskningslederen.

Kosttilskudd – nyttig eller ubrukelig?

– Omkring halvparten av befolkningen tar ett eller flere kosttilskudd. Dessverre har mange en urealistisk tro på at dette kan være bra for helsa. Blomhoff kan imidlertid dele kunnskap som kan gi en fyldigere lommebok.

– Nyere forskning viser at kosttilskudd med antioksidanter som oftest ikke har noen effekt, og at tilskuddet til og med i mange tilfeller kan være skadelig. Mitt klare råd er å ikke spise kosttilskudd.

Rune Blomhoff mener reklame for produktene er villedende og spekulativ. Han mener at både kosttilskudd og antioksidant-berikede matvarer potensielt kan få skadelige effekter.

– Nesten alle næringsstoffer kan ha skadelige effekter ved høye doser. Det er imidlertid godt vitenskapelig dokumentert at man får den beste helseeffekten ved å spise et sunt kosthold rikt på frukt, nøtter, bær, grønnsaker og fullkorn. Da får man i seg et stort spekter av antioksidanter i moderate, balanserte mengder. Ingen kosttilskudd kan konkurrere med helseeffekten av et sunt kosthold, fastslår antioksidanteksperten.

Stor felles satsning på klinisk ernæring

Rune Blomhoff er også tungt delaktig i et samarbeidsprosjekt som blir lagt merke til langt utenfor Norges grenser. Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo går sammen for å etablere et nytt senter for klinisk ernæring.

– Senteret vil tilby en ny ernæringspoliklinikk og en Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring. Universitetet får et nytt ferdighetssenter for studenter i klinisk ernæring. Dessuten vil forskningsmiljøet ved Avdeling for ernæringsvitenskap inngå i senteret sammen med forskningsaktivitet knyttet til poliklinikken og kompetansetjenesten.

Ny storstilt studie

Blomhoff ligger ikke på latsiden. Nå er de neste 15 årene satt av til en ny storstilt studie.

– Nå har vi satt i gang med et nytt gigantprosjekt, Typisk norsk-studien, ivrer Blomhoff.

Man vet at pasienter med kreft i tykk- og endetarmen (kolorektal kreft) samtidig har økt risiko for flere andre livsstilsrelaterte sykdommer.

– Vi ønsker å undersøke effekten av et sunt kosthold med mye antioksidanter også på denne høyrisikogruppen. Kan en antioksidantrik diett i tråd med de offisielle norske kostrådene være gunstig for disse pasientene, undrer Blomhoff?

500 pasienter skal inkluderes i studien som rekrutterer pasienter fra Oslo universitetssykehus og Ahus. En intensiv kostholdsbehandling vil foregå i ett år der pasientene følges tett. Deretter følges de jevnlig de neste 15 årene.

– Vi vet at omkring halvparten av alle tilfeller av kolorektalkreft kan forebygges med endret livsstil. Både kosthold og fysisk aktivitet spiller en viktig rolle her. Vi vet mye mindre om effekten av et sunt kosthold på pasienter som har sykdommen.

Nå vil forskergruppen finne ut om kosthold kan redusere risiko for andre sykdommer samt tilbakefall av kreftsykdom for denne pasientgruppen.

Betydningsfull forsker på fisketur

– Å studere sammenhengen mellom kosthold og sykdom er noe av det mest komplekse vi kan studere i naturvitenskapen, sier Blomhoff som også ledet arbeidsgruppen som har laget rapporten” Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.

Han kommenterer at rapporten er et solid stykke vitenskapelig arbeid, uten at det betyr at man kan sette to streker under svaret på hvordan mat påvirker helsen vår.

– Men vi trenger ikke tvile på at nøkkelrådene for et sunt kosthold er helsefremmende. Per i dag er dette de beste forebyggende rådene som kan gis, fastslår Blomhoff.

I perioder er det hektisk for forskningsleder Blomhoff. Da kopler han av med å gå på ski, løpe og sykle. Også reiser han til hytta i Risør.

– Der er det godt å være. Jeg elsker å roe ned på sjøen. Når skuldrene er høye er det fint å dra ut med båt. Da er det bare meg og agn og snøre som gjelder. Det viktige spørsmålet da er hvor høyt fisken står og hvordan strømmen og temperaturen i havet påvirker fisken.

Og vær du sikker – fisken, den spiser han!