Forskning skal forbedre klinisk praksis

Månedens forsker, mai 2018

For professor og overlege Espen A. Haavardsholm er det en perfekt kombinasjon å jobbe både som lege og forsker. Det er nemlig i klinikken han får de aller beste ideene til forskningsprosjektene sine.

Bilde av forskeren
Foto: Nicolas Tourrenc/Diakonhjemmet Sykehus

- Tanken bak alle forskningsprosjektene jeg har vært med å starte er at de skal gi svar på viktige kliniske spørsmål. En bakenforliggende tanke er at svarene vi får i de aktuelle studiene alltid skal kunne forbedre klinisk praksis, sier Espen Haavardsholm.

Han er forsker og overlege ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus, og professor 2 i avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO. I likhet med Haavardsholm jobber de aller fleste forskerne i Revmatologisk avdeling også i klinikken. Det har i følge Haavardsholm store fordeler.

- Ved å kombinere kliniker- og forskerrollen klarer vi å fange opp problemstillinger som har relevans for pasientbehandlingen. Vi får erfaring og ideer, vi fanger opp usikkerheter i klinisk praksis og vi får innsikt i hvilke utfordringer pasienter møter i sin hverdag.

I 2003 ble Haavardsholm autorisert lege, og har siden vært ansatt på Diakonhjemmet Sykehus. I 2008 ble han tildelt H.M. Kongens gullmedalje for sin doktorgrad om bruk av MR ved vurdering av sykdomsaktivitet og prognose ved leddgikt (revmatoid artritt).

Anerkjente studier

To studier fra Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus har vekket spesielt mye oppmerksomhet de siste årene, blant annet fordi de endrer klinisk praksis. Haavardsholm har vært involvert i begge. Han ledet ARCTIC-studien, hvor resultatene ble publisert i et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrift, The BMJ.

- Studien viste at å bruke ultralyd til å styre behandlingen hos pasienter med leddgikt ikke hadde noen stor effekt, til tross for at ultralydundersøkelser har vært et utbredt virkemiddel i oppfølging av disse pasientene. Studien viste også at en egen behandlingsstrategi, utviklet av forskere på Diakonhjemmet Sykehus, med tett oppfølging og aggressiv medisinering gjorde hele to av tre nydiagnostiserte leddgiktpasienter symptomfrie, forteller Haavardsholm.

ARCTIC-studien var viktig da nye nasjonale retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging ble utarbeidet og lansert i 2017, og har også påvirket internasjonale behandlingsanbefalinger.

Haavardsholm satt i styringsgruppen for NOR-SWITCH studien, som ble publisert i The Lancet i 2017. Studien vekket internasjonal oppsikt da det ble vist at det var trygt å bytte fra den kostbare originalmedisinen Remicade® til den billigere biotilsvarende medisin Remsima®. En konsekvens av studien er at viktig medisinsk behandling kan bli tilgjengelig for langt flere.

Vil utvikle fagfeltet

Haavardsholms forskning har hele tiden fokusert på inflammatoriske leddsykdommer, fra bildediagnostikk til optimalisering av behandling gjennom store randomiserte multisenterstudier.

- Det som motiverer meg er at man som forsker kan påvirke klinisk praksis og at man bidrar til utviklingen i fagfeltet, ikke bare i Norge, men internasjonalt, slik som vi gjorde med ARCTIC-studien.

I dag er Haavardsholm nasjonal koordinerende utprøver (prosjektleder) for tre store multisenterstudier:

I ARCTIC-REWIND undersøker forskere hvordan man kan trappe ned sykdomsmodifiserende legemidler hos leddgiktpasienter som har vært i remisjon i minst et år.

I NORD-DRUM studien er målet å undersøke effekten av persontilpasset medisinering med legemidlet infliximab.

I NORD-STAR studien, en nordisk multisenterstudie, sammenlikner man fire forskjellige behandlingsstrategier ved nydiagnostisert leddgikt. Tre av disse strategiene involverer tidlig oppstart av biologisk behandling, som sammenlignes med standard behandling med syntetisk sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel.

- Målet vårt er å finne svar på tre viktige spørsmål: 1) hvilken behandling er best egnet for å oppnå remisjon (fravær av symptomer og tegn på aktiv sykdom)? 2) når bør man starte nedtrapping av medikamenter etter at pasienten har kommet i remisjon? og 3) finnes det biomarkører som kan forutsi behandlingsrespons og vellykket nedtrapping av behandlingen?

Samarbeid styrker forskningen

Haavardsholm er opptatt av at dersom man skal lykkes med store randomiserte studier må hele Norge bidra. Derfor er prosjektene han leder stort sett samarbeidsprosjekter mellom revmatologiske avdelinger over hele landet.

- Norge er et lite land og vi må samarbeide godt. I ARCTIC studien var elleve revmatologiske avdelinger med, og i NOR-SWITCH studien bidro 40 avdelinger (revmatologi, dermatologi og gastroenterologi) fra 25 norske sykehus, forteller Haavardsholm.

Paradigmeskiftet

Da Haavardsholm jobbet som forskningsassistent i Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus i studietiden visste han at han ville bli forsker, men det var ikke revmatologien som fristet mest.

- Den gang satt jeg med en følelse av at man ikke kunne gjøre den store forskjellen for den enkelte pasient.

Men på slutten av nitti-tallet og begynnelsen av totusen-tallet kom det store paradigmeskiftet. Nye biologiske legemidler ble introdusert, og både pasientbehandlingen og forskningen skjøt fart.

- Før endte mange pasienter utenfor arbeidslivet, de fikk nedsatt fysisk funksjon, leddene ble ødelagt og mange måtte gjennomgå kirurgiske inngrep. I dag har vi kommet dit at flertallet av pasientene blir tilnærmet symptomfrie. De kan være i full jobb, ha et upåvirket sosialt liv, og det er ikke mulig å se på leddene at de har en revmatisk sykdom, sier Haavardsholm.

Om Professor Espen A. Haavardsholm

Espen Haavardsholm er overlege og forsker ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus. I tillegg er han professor 2 i avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Institutt for Helse og Samfunn på Universitetet i Oslo

Han fikk kongens gullmedalje for beste PhD ved medisinsk fakultet på UiO i 2008. I 2009 fikk han utmerkelsen Young Investigator Award fra den europeiske revmatologiorganisasjonen EULAR, og i 2016 mottok han Duncan Gordon Award av tidsskriftet Journal of Rheumatology.

Om månedens forsker