Genspesialisten

 Klungland startet sin utdanning innen genetikk på Universitetet i Oslo (UiO) på 1980-tallet hvor han hadde en liten åker med mutante byggplanter på det som den gang het Landbrukshøyskolen på Ås.
- Det var flott å komme ut senere og oppdage både glatte og skrukkete frø, og studere hvorfor de ble slik, forteller han.
På grunn av studier ble det sen førstegangstjeneste på Klungland, og den ble avtjent ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller.

Klungland tok doktorgraden sin på DNA-reparasjon ved UiO. Etter det jobbet han fem år i London, blant annet for Cancer research UK (CRUK). - Jeg var veldig heldig og kom til en god gruppe. Jeg ble veiledet av Tomas Lindahl, som fikk Nobel-prisen i kjemi i 2015.
Da han var ferdig i London, fortsatte han ett år i Strasbourg.
Siden 2000 har han jobbet i Norge. – Ved å jobbe i utlandet får man et fantastisk nettverk, det har i alle fall hjulpet meg enormt.

DNA og hvordan gener virker

Selv begynte Klungland med å forske på reprogrammering av gener under tidlig utvikling og hvordan gener skrus av og på hos foster.
Klungland og hans gruppe forsker på skader på DNA og mekanismer for regulering av DNA.

Mer spesifikt handler studiene om epigenetikk og epigenetisk regulering. Epigenetikk er studier av arvelige egenskaper som ikke skyldes endringer i selve DNA-sekvensen, men andre endringer i DNA  som påvirket uttrykket av gener. Epigenetisk regulering handler om hvordan gener blir skrudd av og på.
- Vi har de samme genene i hjernen som vi har i musklene, genene må skrus på spesifikt for å fungere for hvert enkelt organ, forklarer han.

Det mangler ikke på resultater for professoren som har veiledet 15 doktorgrader.
Forskningsgruppen hans var en av de første som oppdaget at RNA reguleres på samme måte som DNA, med kjemiske grupper som settes på og av.
Gruppen har også funnet områder på kromosomer som regulerer gener i egg. De har funnet tidligere ukjente regioner som styrer genuttrykk i tidlig utvikling.

Nesten alle studiene Klungland og gruppen hans gjør er basert på mutante mus, for å slå av og på gener og finne ut hvordan dette virker. Man skjønner stadig bedre mekanismene for hvordan gener slås av og på. Utfordringen fremover er å få det til i behandling. Det er vanskeligere å få det til i individer enn i celler som dyrkes i laboratoriet.

CRISPR-teknologien

Noe Klungland har blitt spurt om i media tidligere er den mye omtale CRISPR-teknologien. Dette handler om immunforsvar i bakterier som brukes for å endre gener i pattedyr.
– Teknologien er ekstremt effektiv og gir i fremtiden håp for bruk av genterapi.

Mange har vært bekymret for bruken av denne teknologien til å designe supermennesker osv. – Det er alltid bekymring for hva ny teknologi kan brukes til når den kommer. Det er positivt å forandre mennesker, men det trenger man ikke teknologi til, poengterer Klungland.

Teknologien kan blant annet brukes i kreftceller for å slå av onkogener (gener som ved en feil er aktivert i arvestoffet i kreftceller), men dette er noe som Klungland anslår at ligger minst 15-20 år frem i tid.
- Det har vært stor forandring i behandling av kreftsykdom de siste årene. Kreft er ikke én sykdom, alle pasienter krever hver sin løsning.

Genterapi

I grunnforskning som Klungland jobber med er det ofte vanskelig å se en direkte pasienteffekt, men det han forsker på kan i fremtiden gi håp for genterapi til bruk i kreftbehandling. Genterapi handler om at man endrer gener, enten i en pasient, eller ved å ta ut celler og som endres før de settes inn igjen. Det er allerede brukt i noen tilfeller.

- Jeg jobber med kreft fordi det er en enormt vanlig sykdom. All kreft handler om feilregulering av gener. Det er ikke rart det går feil i genene i blant, det er enormt mye som skal stemme, sier han og legger til at gruppen også jobber med kreft for å få til mer individuell behandling på sikt som gir mindre bieffekter for pasienter.

Glad i marka

På fritiden trives forskeren best ute. Han har tidligere syklet Birken fire ganger, men har nå gått over til å kun løpe, det tar for lang tid å trene ski og sykkel. Treningen får han gjennom å løpe til jobb, noe han gjør stort sett hver dag.
– Jeg har Oslos beste utsikt to ganger i uken når jeg løper opp Vettakollen. Jeg snur meg aldri før jeg kommer til toppen, sier han og viser et bilde av en utrolig utsikt.

- Jeg er glad i marka i Oslo, jeg treffer så mye trivelige mennesker. Det er alltid fint og det er helt ekstremt at det er så mye fin natur i byen. Selv trives jeg med lange og rolige ski- og sykkelturer i marka, forteller han og legger til at han også har en hytte i Rondane hvor han bruker mye tid.

Klungland har også en identisk tvillingbror som på toppen av det hele har forsket på det samme. Nå har imidlertid broren funnet et annet felt. Brødrene har det tidvis morsomt med det å være så like. Han forteller en historie om en forskningsmiddag de var på, hvor de to byttet plass ved bordet. Klungland og broren syntes dette var svært morsomt, men det falt ikke i like god jord hos de andre deltagerne på middagen, kan han smilende fortelle.

Internasjonalt miljø

På vei over til laben for å ta noen bilder forteller Klungland at selv om han bruker mye av tiden sin foran en pc hevder han at det er på laben han er best. Det var der han begynte og kom dit han er i dag.

Jeg hilser også på noen i forskningsgruppen hans, som består av 18 mennesker fra 11 forskjellige land. - Det er mye fint med å være en internasjonal gruppe. For eksempel når vi har fest og alle tar med seg lokal mat, så er det mye spennende å smake på. I tillegg får man god kompetanse fra ulike steder og ulike kulturer.
- Da jeg bodde i London var det en stor forskjell å komme til et internasjonalt miljø. I Norge var det på den tiden for det meste norske forskere.

Klungland er også gjesteforsker ved universitetet i Beijing og reiser dit et par ganger i året. Noen forskere derfra har han rekruttert til sin gruppe her i Norge.
- Det at det har blitt så lettvint å reise er positivt for forskningen, det er lett å komme i kontakt med annen kompetanse. Du setter deg på et fly, sovner og våkner på andre siden av kloden.