God forskning, er godt lagarbeid

​

Reisen fra oppveksten på familiegården i Østerdalen til forskning på revmatiske sykdommer er kortere enn man kan tenke seg. Faren hans var skogsarbeider og Hagen fikk tidlig øynene opp for at en godt trent person kan utsettes for - og tåle - store fysiske påkjenninger.

Selv forlot han Østerdalen til fordel for fysioterapistudier i Oslo, og senere doktorgrad i Stockholm. Det var kanskje mest tilfeldigheter som gjorde at valget falt på akkurat fysioterapeutstudier, men like tilfeldig var det ikke at han vendte blikket hjem mot Østerdalen da doktorgradsavhandlingen skulle skrives.

Hagen var fascinert av farens yrke, det ekstremt fysisk krevende arbeidet, og det faktum at mange av de beste norske langrennsløpere på 60- og 70-tallet var skogsarbeidere. Doktorgraden handlet om arbeidsbelastning blant skogsarbeidere og resulterte blant annet i et eget kursopplegg og filmen ”riktig bruk av kropp og sag”.

”Har du vondt i ryggen? Kom deg opp av sengen”

Etterhvert gikk ferden videre til Statens institutt for folkehelse hvor Hagen arbeidet med helsetjenesteforskning. Her var han del av en gruppe som ledet an i en liten revolusjon hva angår å samle og systematisere all tilgjengelig forskning innen forskjellige temaer.

– Det handlet i bunn og grunn om at helsepersonell skal bruke den best tilgjengelige forskningen, sier Hagen. Arbeidet ledet blant annet fram til erkjennelsen av at den daværende praksisen ved behandling av akutte ryggproblemer, hvor pasienten ble bedt om å holde seg mest mulig i ro, ikke var støttet opp av forskning. Istedenfor viste det seg at personer med akutte ryggplager ble langt raskere friske ved å holde seg i bevegelse. Denne oppdagelsen endret behandlingsmetode for ryggpasienter radikalt.

- På mange måter gjorde arbeidet med pasienter med ryggproblemer at jeg fikk en grunnleggende tro på at pasienter, og da spesielt de med kroniske sykdommer, både kan og ønsker å gjøre mye selv for å forbedre hverdagen sin, sier Hagen. Frem til de siste årene har troen blant helsepersonell på at disse pasientene kan bidra mye til egen tilfriskning vært ganske fraværende, forteller han.

Veien til NKRR

Da Hagen jobbet på Statens institutt for folkehelse møtte han leder av Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus, Tore K. Kvien. De to fant umiddelbart tonen, men det tok noen år før Hagen var klar for å skifte beite. I 2005 kunne de to starte det som skulle vise seg å bli et fruktbart samarbeid da Hagen begynte som leder av NKRR.

Kvien beskriver Hagen som en leder med sterke faglige og menneskelige kvaliteter. Blant annet har Hagen bidratt til å rekruttere mange dyktige forskere. Han er en kreativ leder som har inspirert ansatte ved NKRR til å bevege seg inn i nye og innovative forskningsområder innen revmatologisk rehabilitering.

Drives av å løfte frem andre

Blant sine kollegaer på NKRR er Hagen kjent som dyktig til å motivere og løfte fram andre. Han er opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø, og kollegaer av ham trekker fram egenskaper som ydmyk, kreativ, konstant nysgjerrig og svært lite selvhøytidelig for å beskrive ham. Hagen er en viktig fasilitator, igangsetter og bidragsyter til en rekke forskningsprosjekter. Han er også svært aktiv som medforfatter på en rekke artikler.

- For meg er det en utrolig sterk drivkraft og glede å se at andre utvikler seg og lykkes. Jeg synes det er spennende å følge doktorgradsstipendiater, og se hvordan de formes og utvikles i løpet av de to til tre årene de jobber med prosjektene sine. God forskning handler om godt lagarbeid. Jeg er stolt av at vi på NKRR har klart å bygge opp et lag av kompetente forskere med tverrfaglig bakgrunn. Her jobber både leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter og ergoterapeuter på de samme prosjektene, sier Hagen.

Anerkjent kompetansetjeneste

Under Hagens ledelse har NKRR blitt en respektert kompetansetjeneste både nasjonalt og internasjonalt. Diakonhjemmet Sykehus bidrar med store mengder forskning hvert år, og det er mye takket være Revmatologisk avdeling og NKRR. I 2013 stod NKRR for en femtedel av forskningspoengene til Diakonhjemmet Sykehus. Samme år ble Revmatologisk avdeling utnevnt til ”Center of Excellence av EULAR for annen gang og fikk vurderingen «very good to excellent» av Norges forskningsråd.

I snitt disputerer en doktorgradskandidat ved NKRR hvert år, med unntak av 2013 hvor tre stykker disputerte. Alle disse doktorgradsarbeidene er gjennomført av fysioterapeuter, ergoterapeuter eller sykepleiere. Fra 2007 til 2011 var Hagen visepresident i EULAR som representant for «health professionals» og bidro blant annet til at ikke-revmatologer fikk en enda større betydning for denne organisasjonen, både når det gjelder forskning, utdanning og klinisk arbeid.

Forbedret hverdag for revmatiske pasienter

Hagen forteller at det å få en betennelsesaktig revmatisk leddsykdom i dag, sammenliknet med for tjue år siden, er to helt forskjellige ting. Nå har pasientene relativt god prognose, takket være effektive medisiner og behandlingsstrategier. Det har vært et paradigmeskifte når det kommer til behandling av revmatiske sykdommer.

For eksempel ser man nå store muligheter for behandling av sykdommen dersom man kommer tidlig i gang. I dag jobbes det også med en hypotese om at trening kan holde betennelsen i sjakk. Samtidig er det mange andre faktorer enn medisin som betyr noe for hvordan sykdommen utvikler seg, som røyking, aktivitetsnivå og overvekt.

– Hvordan vi skal generere mer kunnskap på dette feltet, og ikke minst få denne kunnskapen ut til befolkningen og behandlere er NKRRs store oppgave. Min hovedmisjon er å styrke det vitenskapelige grunnlaget for ikke-medikamentell behandling for mennesker med revmatisk sykdom, sier Hagen.

Spennende forskningsprosjekter

Hagens engasjement for å forbedre hverdagen til revmatiske pasienter og fremme ny kunnskap har gjort at en rekke spennende prosjekter har sett dagens lys, blant annet:

• Arbeidet som er gjort på NKRR om spondyloartritt og trening, hvor det kom fram at mennesker med spondyloartritt har godt av å trene høy-intensivt. Resultatene fra dette prosjektet går på tvers av tidligere antakelser om at disse pasientene måtte trene med lav intensitet
• NKRRs arbeid med livsstyrketrening, nemlig det å hjelpe pasientene til å leve best mulig med en kronisk sykdom. Det er nå etablert en egen utdanning for dette på Diakonhjemmet Høgskole
• I 2014 ble NKRR tildelt 7,3 millioner kroner til et forskningsprosjekt som skal undersøke om ergoterapi i ventetiden frem mot kirurgi kan utsette eller redusere behovet for kirurgi hos personer med artrose i tommelens rotledd

Pasienten involveres i forskning

Hagen er opptatt av at pasientene skal involveres i forskningsprosjektene gjennom reell brukermedvirkning. Dette mener han både styrker forskningskvaliteten og gjør det enklere å kommunisere resultatene til befolkningen på en bedre måte.

– Det er jo pasientene som skal leve med sykdommen resten av sitt liv, og da synes jeg det bare skulle mangle at de også tas med på råd. En pasient med en revmatisk sykdom har veldig mange spørsmål, og vi skal gi kunnskapsbaserte råd. Da synes jeg det blir ulogisk å ikke involvere pasientene, sier han, og legger til at han tror brukermedvirkning kommer til å bli stadig mer aktuelt i tiden fremover.