Helse Sør-Øst vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger om bedre samhandling

– Stortinget har lagt til grunn at pasienter bare skal få helsehjelp i sykehus når kommunene ikke kan gi et forsvarlig tilbud, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at færre eldre over 80 år mottok helsetjenester i hjemmet eller bodde på sykehjem i 2024 enn i 2015. I samme periode har eldre brukt sykehusene stadig mer.

Viktig å følge opp i Helse Sør-Øst

Riksrevisjonen kommer med klare anbefalinger om en tettere oppfølging, ikke minst i å bidra til en felles planlegging i på tvers av tjenestene og å se på forskjellene mellom kommuner med og uten sykehus.

-Dette er en utfordring vi tar på alvor, og vi vil følge opp mot våre helseforetak, sier Knut Even Lindsjørn, avdelingsdirektør for samhandling i Helse Sør-Øst RHF. 

- Vi trenger ikke å vente på et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet for å gå inn i dette. Her trengs det både gode analyser over hvordan tjenestene brukes og planer for hvordan vi skal yte flere tjenester i et godt samspill. Vi har felles utfordringer som må løses sammen. Vi tar i bruk ny teknologi, og sykehusene må i større grad bidra både med kompetanse og koordinert oppfølging som gir eldre større trygghet for en god alderdom.

– Alle sykehusene i vår region inngår i helsefellesskap med kommunene, og det er allerede satt i gang mange nye prosjekter for bedre samhandling om pasienter som trenger koordinert oppfølging, sier Lindsjørn.

Antallet eldre øker kraftig

Om bare sju år vil antallet personer over 80 år ha økt med 50 prosent sammenlignet med 2024. Den største prosentvise veksten kommer i de største kommunene.

– Dersom bruken av sykehusene fortsetter som i dag, truer det bærekraften i spesialisthelsetjenesten, sier Schjøtt-Pedersen.

Forskjeller mellom kommuner med og uten sykehus

Eldre over 80 år som bor i kommuner med sykehus, har flere akutte innleggelser og flere planlagte polikliniske konsultasjoner enn eldre i kommuner uten sykehus.

Eldre i disse vertskommunene blir også oftere liggende på sykehuset etter at de er utskrivningsklare. Det gir negative konsekvenser for pasientene, de ansatte og driften av sykehusene.

En viktig årsak er mangel på korttidsplasser i kommunene, som gjør at pasientene ikke kan tas imot når de er ferdigbehandlet i sykehus.

– Det er verken rimelig eller ønskelig at eldre i vertskommuner blir liggende lenger på sykehus enn eldre i andre kommuner. Kommunene bør kunne håndtere en større del av helsetjenestene til eldre selv. Det kan frigjøre kapasitet i sykehusene til pasienter med større behov, sier riksrevisoren.

Klare anbefalinger

Statlige virkemidler må støtte behandling på riktig nivå

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at statlige virkemidler innrettes slik at de fremmer pasientforløp på laveste effektive omsorgsnivå.

Dette innebærer blant annet:

• riktig bruk av kommunalt akutt døgntilbud (KAD) og legevakt
• bedre oppfølging av fastlegenes henvisningspraksis
• bedre samhandling mellom kommuner og sykehus om utskrivningsklare pasienter

Departementet bør også vurdere insentivene som skal bidra til at kommunene tar imot pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus.

Behov for bedre styringsdata

Riksrevisjonen anbefaler videre at det utvikles bedre styringsdata om samhandling i helsetjenestene. Slike data kan bidra til å forbedre pasientforløpene og gi ledere i kommuner og sykehus bedre grunnlag for å vurdere om pasientene behandles på riktig nivå.

Eksempler på dette er styringsdata om henvisningspraksis og bruk av ulike helsetjenester.

Regionalt ansvar for samarbeid med kommunene

De regionale helseforetakene må i større grad ivareta sitt ansvar for å legge til rette for nødvendig samarbeid med kommunene om tjenestetilbudet. Dette er en forutsetning for helhetlige og effektive pasientforløp.

Helsedirektoratet bør undersøke forskjeller i bruk av sykehus

I sin styring bør Helse- og omsorgsdepartementet be Helsedirektoratet om å undersøke hvorfor innbyggere i mange vertskommuner oftere blir behandlet i sykehus enn innbyggere i andre kommuner.

Følge opp store kommuneforskjeller

Departementet bør også be de regionale helseforetakene om å:

• følge opp forskjeller i innbyggernes bruk av sykehus i kommunene i opptaksområdene
• legge større vekt i langsiktig planlegging på hvordan kommunenes kapasitet og organisering av helse- og omsorgstjenester påvirker bruken av spesialisthelsetjenester

Styrke bruken av helsefellesskapene

I samarbeid med KS bør Helse- og omsorgsdepartementet bidra til at kommuner og spesialisthelsetjenesten i større grad bruker helsefellesskapene til å planlegge og utvikle tjenestene i et mer langsiktig perspektiv.