Hva skjer når giftstoffer angriper hjernen og kroppens hormonbalanse?

Månedens forsker, desember 2014

Hvordan utvikles sykelig overvekt og diabetes type 2 og hvordan skal vi behandle tilstandene for å unngå komplikasjoner?

 

​I boken “Leve lettere” som Jan Aaseth utga i 2006 advarte han mot å spise for mye sukker og fett som han omtalte som «den hvite giften». Selv om han da anbefalte fiskemiddager, fraråder han i dag å spise oppdrettslaks til mange middager i uken. Jan Aaseth er en av landets fremste kapasiteter på miljøgifter som kvikksølv, bly, arsenikk, klorerte hydrokarboner og andre. 

Miljøgifter i fettvev

– Vi omgis av stadig flere miljøgifter, og vet ikke nok om hva de betyr. Vi lever i en stadig farligere verden, sier han. En av hans doktorgradsstudenter arbeider med sykelig overvekt og miljøgifter. Hva skjer med PCB (polyklorerte bifenyler) og andre miljøgifter som er lagret i fettvev når vekten reduseres raskt?

– Dersom disse stoffene frigjøres raskt kan det forstyrre hormonbalansen, ifølge Aaseth.

– En viktig del av prosjektet er å følge de som er fedmeopererte. Her samarbeider vi blant annet med eksperter ved enhetene i Gjøvik, Oslo og i Sverige. Håpet er at vi gjennom økt kunnskap skal kunne gi bedre råd. Kanskje er det slik at sykelige overvektige som opereres bør vente med å få barn til vektreduksjonen er ferdig, eller iallfall bør vente minst et år, sier Aaseth. I prosjektet ser de også på andre hormonvirkninger, som for eksempel testosteron.

– Det har kommet rapporter om at fettet sluker det mannlige hormonet testosteron hos sykelig overvektige menn, slik at de får lavere testosteronnivå. Samtidig kan det se ut som om sykelig overvektige kvinner får for mye testosteron. De får da vansker med å få barn, forteller han.

Nevrologiske sykdommer og spormetall-balansen

– Kobber er et spesielt interessant metall i toksikologisk sammenheng. Det er trukket fram i forbindelse med nevrologiske sykdommer som ALS og Alzheimer. Kobber er livsnødvendig, Men det kan se ut som balansen er mye mer hårfin enn vi har vært oppmerksomme på. Det ser ut som molekyler i hjernen som er transportører av kobber ved en liten feilregulering kan gi for mye eller for lite, slik at det blir økt fare for enkelte nevrologiske sykdommer, forteller Aaseth.

Spesielt studerer de en sykdom de har oppdaget i sykehusets nedslagsfelt og som likner på den mer alvorlige sykdommen multippel sclerose (MS). Ved denne nye sykdommen ser det i følge Aaseth ut til å være en feilregulering både i transporten av kobber og jern i hjerneceller.

– Vi er nå intenst opptatt av å avdekke den genetiske koden bak denne feilreguleringen. Finner vi løsningen på dette, kan vi si noe om sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter ved andre alvorlige nevrologiske sykdommer som MS, ALS og Alzheimer. Vi samarbeider her med universitetssykehusene i Oslo og Ahus og med NTNU i Trondheim og Karolinska Institutet i Stockholm, forteller han.

200 fagartikler

Sammen med nordiske medarbeidere har Aaseth nylig arrangert en internasjonal konferanse om disse temaene i Loen, og han er i denne sammenheng gjesteredaktør for et internasjonalt medisinsk tidsskrift.

Jan Aaseth er en produktiv forsker. Han har satt spor etter seg. Av hans over 200 faglige artikler finnes over 100 på Pubmed, verdens største database for medisinsk forskning.