Kan immunterapi bli redningen for pasienter med uhelbredelig kreft?

Månedens forsker, februar 2018

Immunterapi redder mange kreftpasienter, men dessverre ikke alle. Kan flere pasienter hjelpes med nye superceller eller hvis immunterapien kombineres med cellegift eller stråling? Dette skal kreftforsker Jon Amund Kyte finne ut av.

Bilde av Kyte
Foto: Elin B. Øverbø
Kyte og hans team har startet utvikling av reprogrammerte immunceller, samt tre studier med utprøvende behandling mot øre-nese-hals-kreft og to forskjellige former for brystkreft. I disse studiene kombineres immunterapi med enten cellegift eller stråleterapi. Studiene mot brystkreft skal pågå i tre år, mens studien mot øre-nese-hals-kreft skal skje de to neste årene. 

Kreften lurer immunforsvaret

– Immunforsvaret fungerer som en usynlig hjelpende hånd for cellegift og strålebehandling, men kreftcellene kan ofte unnslippe immunresponsen. Det er viktig å innse at kreften er et «moving target», at kreften har evne til å tilpasse seg. Kreftcellene gjemmer seg blant de friske cellene og gjør det vanskelig for immunforsvaret å gjenkjenne og dermed kjempe mot dem. Kreftcellene har et protein på overflaten som sender ut signaler til immunforsvaret om at de ikke skal angripes. Derfor må vi finne andre måter å kverke kreftcellene på, sier Kyte, som til daglig er overlege i brystkreft ved Radiumhospitalet.

Immunterapi gjenoppretter immuncellenes evne til å drepe kreftcellene. Til sammen 170 pasienter er med i studiene med utprøvende behandling. Disse har kreft med spredning og ordinær kreftbehandling har ikke virket tilstrekkelig på dem. Blod og vevsprøver fra pasientene skal brukes til å finne ut hvem behandlingen virker best på og hvordan immunterapi kan utvikles videre.

Har reddet andre kreftpasienter

– Håpet er at kombinasjonen av immunterapi og cellegift/stråleterapi skal virke på pasienter med brystkreft og øre-nese-hals-kreft og enten gi forlenget overlevelse eller til og med kurere sykdommen, sier Kyte.

Utgangspunktet for studiene er spennende. Immunterapi har fått et gjennombrudd og gir allerede langtidsoverlevelse eller kurasjon for mange pasienter med hudkreft, blodkreft og andre kreftformer. I 2012 ble sju år gamle Emily Whitehead i USA, som var syk med blodkreft, det første barnet i verden til å teste ut behandling med reprogrammerte immunceller. Foreldrene takket ja til den eksperimentelle behandlingen etter at den vesle jenta var gitt opp av legene etter flere tilbakefall. Behandlingen var vellykket og Whitehead er fortsatt frisk. Andre former for immunterapi gir god effekt mot føflekkreft og lungekreft.

Bruker pasientenes egne celler

Behandlingen med reprogrammerte immunceller går ut på at det er pasientenes egne celler som dreper kreftcellene. Dette skjer ved at hvite blodlegemer, såkalte T-celler, hentes ut fra pasientens blod. Disse omdannes til intet mindre enn «superceller». Ved hjelp av genteknologi programmeres cellene til å drepe kreften. Når de settes inn igjen i pasientens kropp, utrustes immunforsvaret til å drepe kreftcellene. Det er faktisk de nye cellenes eneste oppdrag. Disse programmerte T-cellene kalles for CAR T-celler.

T-cellene kan sammenlignes med roboter, mener kreftforskeren.

– T-celler kan ses på som avanserte roboter som vi programmerer. For å slå tilbake mot kreftcellene trengs det lag på lag av ulike «programmer». Målet er å komme fram til hvilke «programmer» som kan overvinne kreft hos i alle fall noen pasienter. Blir dette vellykket kan det føre til bedre krefthandling og med færre bivirkninger for pasientene, sier han.

Bilde av Kyte
Foto: Elin B. Øvrebø

Et viktig bidrag til kreftforskningen

Svaret på om behandlingen virker får vi trolig først vite om tre-fire år.

– Jeg er veldig takknemlig for at pasientene ønsker å være med i studiene og at deres pårørende støtter dem i dette. De gir et viktig bidrag til forskningen, uansett om denne behandlingen hjelper dem selv. Vi får også viktig økonomisk støtte fra Kreftforeningen, Rosa sløyfe, Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus. I tillegg får vi gratis legemidler for store summer fra BMS og Roche. Jeg kjenner på at det er et stort ansvar å forvalte så mye penger, sier Kyte. 

Overlegen trives godt med både å ha pasienter og å forske.

– Jeg synes det er spennende å ha flest mulig av studiepasientene selv. Da får jeg selv se hvem som har mest behov for behandling og får innsikt i hvem behandlingen virker for. Det er spennende å følge med og prøve ut nye strategier, sier Kyte og legger til:

– For meg er det mest motiverende å gjøre forskning som kan komme direkte til nytte for pasientene. Det største målet er å utvikle behandling som kan forlenge livet, og helst kurere, pasienter som med dagens behandling har uhelbredelig kreft. Derfor fokuserer jeg på grupper som nå har dårlig prognose, og som jeg tror kan respondere på nye former for immunterapi.

 

Om månedens forsker