Mer tid til pasientene med KI-assistert journalføring

DPS Fredrikstad ved Sykehuset Østfold tok i bruk KI-assistert journalføring i et pilotprosjekt i fjor. Det ble raskt et uunnværlig verktøy for psykologspesialist Susanne Riste Tvedt. 

Mer til stede i samtalen

Assistenten lytter til samtalen med pasienten og lager et forslag til journalnotat. Det gir behandleren bedre oversikt og frigjør tid som kan brukes på pasientarbeid. 

– Jeg er mer forberedt til timen, mer til stede i samtalen, og selve journalføringen tar kortere tid. Behandlere opplever at de får rom til bedre behandling og oppfølging av pasienter, sier Tvedt.  

Hun understreker at notatet må kvalitetssikres og redigeres i etterkant. Derfor har piloten også lagt stor vekt på god opplæring i verktøyet, slik at brukerne er godt rustet til å bruke det på en forsvarlig måte.   

God pasientsikkerhet

Noen typer samtaler, for eksempel første konsultasjon, innebærer mye kartlegging og dokumentasjon. Da er verktøyet ekstra nyttig, forteller Tvedt. 

– Det er mye informasjon som skal sorteres og dokumenteres. Når journalen blir skrevet fortløpende og ferdigstilt før neste pasient, er det god pasientsikkerhet, sier hun.  

Hun opplever også at relasjonen til pasienten styrkes når fokuset flyttes fra alt man må huske å skrive, til selve samtalen. Dette er svært viktig i psykisk helsevern og rusbehandling, forteller Tvedt videre. 

Høster gevinster 

I pilotperioden har DPS Fredrikstad kartlagt hvilke gevinster KI-assistert journalføring gir i praksis. Resultatene viser blant annet at: 

• 9 av 10 opplever å være mer til stede i møtet med pasienten 

• 9 av 10 får mer tid til å forberede seg til neste pasient 

• 4 av 10 sparer mer enn to timer i uken på journalføring 

• 9 av 10 opplever redusert stress 

• 7 av 10 får mer tid til kollegaveiledning 
   

I tillegg oppgir mange at de får mer tid til tverrfaglig samarbeid, både internt i poliklinikken, i avdelingen og med eksterne samarbeidspartnere.  

– Intervjuer med klinikerne og tilbakemeldinger til ledelsen viser at dette har hatt stor betydning for trivsel på arbeidsplassen, og følelse av mening i arbeidshverdagen, sier Tvedt. 

Grundig "huskelapp"  

Også Christian Sundstrøm, lege i spesialisering i kirurgi, har brukt verktøyet i polikliniske konsultasjoner. 

Hans erfaringer er noe mer sammensatte, blant annet fordi teknologien ikke fanger opp selve undersøkelsen eller har med pasientens bakgrunnshistorikk, med mindre man sier det høyt. Likevel er potensialet stort, tror Sundstrøm.  

– Jeg får en grundig «huskelapp» på det som ble sagt, og det er fint å kunne se pasienten i øynene. Med litt finjustering kan jeg legge teksten rett i journalen, noe som sparer tid slik at jeg kan forberede meg bedre til neste pasient, sier han.  

Endrer måten å jobbe på

Sundstrøm peker på at verktøyet ser ut til å legge vekt på pasientens fortelling.  
 
– Vi fokuserer mye på det kliniske, men det er også viktig at pasientens plager og opplevelser kommer med i journalen, sier Sundstrøm. 
 
Han tror KI-assistert journalføring vil bli stadig mer presise, med utvidet funksjonalitet som gir reelle tidsbesparelser og bedre kvalitet på behandlingen i flere fagområder. 

Selv ønsker han at verktøyet kan bli enda mer integrert i arbeidsprosesser, for eksempel ved å kunne generere sykmeldinger eller notater til andre avdelinger.  

– KI kommer til å revolusjonere måten vi jobber på, og jeg tror alle leger kommer til å ta i bruk KI journalføring. Det vil endre måten vi jobber på og hvordan vi møter pasienter, sier Sundstrøm. 

Vil inngå rammeavtaler 

Erfaringene fra Sykehuset Østfold viser det store potensialet med teknologien, sier fagsjef Nis Johannsen i Helse Sør-Øst RHF. 

– De fleste helseforetakene i regionen tester KI-assistert journalføring og ønsker felles løsninger på plass fra regionalt hold. Vi har derfor utlyst en anskaffelse der vi planlegger å inngå rammeavtale med fire-fem leverandører, sier Johannsen. 

Målet er å gi helseforetakene fleksibilitet til å velge og tilpasse løsninger etter egne behov. Etter planen skal rammeavtalene være på plass i april.  

Viktig å lære underveis

Regjeringen vil at alle sykehus skal ta i bruk tale til tekst-løsninger som frigjør tid og kapasitet hos personell, og har gitt Helse Sør-Øst i oppdrag å sørge for at dette skjer i egen region. Det er en forutsetning at brukerne blir aktivt involvert i arbeidet med valg og innføringen av løsninger.
 
Johannsen leder styringsgruppen for anskaffelsesprosjektet på vegne av Helse Sør-Øst RHF. Den består av Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus, Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, konserntillitsvalgt og konsernverneombud.   

– Det er viktig at vi legger til rette for læring og erfaringsutveksling underveis, slik at flest mulig får nytte av teknologien, sier Johannsen. 

Ønsker rask innføring 

Psykologspesialist Susanne Riste Tvedt håper at KI-assistert journalføring blir en permanent løsning etter avsluttet pilot og de gode erfaringene klinikken har gjort seg. 

– Jeg gikk hjem fra jobb med lavere puls og mindre uro for alt jeg ikke rakk den dagen. Den opplevelsen tror jeg mange deler med meg. Derfor er jeg veldig glad for anskaffelsen i Helse Sør-Øst, for dette kan ikke komme raskt nok på plass, sier Tvedt.