Mange som tar sitt eget liv sliter med rus
Halvparten av de som begår selvmord, under eller etter kontakt med psykisk helsevern, har også problemer med rusmidler. Det viser en kartlegging av selvmord blant mennesker som har hatt kontakt med psykisk helsevern. – Slik kunnskap er viktig når vi skal jobbe for å forebygge selvmord, sier avdelingsdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Cecilie Skule.
Tallene er hentet fra et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord som ble opprettet i 2019. Det er både helseforetak og institusjoner med avtale om å levere spesialisthelsetjenester som rapporterer tallene, og oppslutningen er meget god.
– Over 95 prosent av selvmordene blir registrert og kartlagt, og samarbeidet med helseforetakene er svært godt, sier forsker og psykologspesialist Fredrik Andreas Walby.
Avdelingsdirektør Cecilie Skule, forsker og psykologspesialist Fredrik Andreas Walby og viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Jan Frich.
Tallene fra kartleggingen viser at 49 prosent av de som dør i selvmord har problemer med ett eller flere rusmidler. 37 prosent har et problematisk alkoholforbruk.
Av de som begår selvmord, har over halvparten en sykehistorie som er lengre enn fem år, og risikoen for selvmord er størst de første dagene etter utskrivelse eller kontakt med psykisk helsevern.
– Vi opplever at det jobbes godt med tiltak som kan redusere risikoen for selvmord, og helseforetakene er også opptatt av å lære av hverandre, sier Cecilie Skule, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling.
En del av helseforetakene oppgir at de gjennomfører hendelsesanalyser etter selvmord, og flere steder er det etablert et tettere samarbeid mellom psykisk helsevern og somatiske akuttmottak.
Helse Sør-Øst RHF har etablert et eget innsatsteam som skal understøtte helseforetakene i arbeidet med å forebygge selvmord. Dette teamet skal ha særlig oppmerksomhet på rutiner ved somatiske akuttmottak og sørge for god håndtering av pasienter etter selvskading og selvmordsforsøk.