Ni av ti brystkreftpasienter får brystbevarende kirurgi

På landsbasis får 88,5 prosent av de aktuelle pasientene brystbevarende kirurgi, viser kvalitetsindikatorene fra Helsedirektoratet. Fem helseforetak ligger over den nasjonale målsettingen på 90 prosent, og tre av dem er i Helse Sør-Øst.

Ved brystbevarende kirurgi fjernes svulsten og nødvendig vev rundt, mens resten av brystet bevares. Behandlingen kombineres vanligvis med strålebehandling. For pasienter der metoden er medisinsk egnet, kan brystbevarende kirurgi gi minst like god prognose som å fjerne hele brystet.

– Dette er gode resultater, og sykehusene i Helse Sør-Øst fortjener ros for å legge til rette for brystbevarende kirurgi. For mange kvinner betyr det et mindre omfattende inngrep, uten at det går på bekostning av trygg og god kreftbehandling, sier fagdirektør Ulrich Spreng.

Skal være riktig for den enkelte pasient

Valget mellom brystbevarende kirurgi og å fjerne hele brystet gjøres etter en samlet medisinsk vurdering og i dialog med kvinnen. Blant annet har svulstens størrelse, utbredelse og plassering betydning.

– Det viktigste for oss er at vi tilbyr riktig behandling og riktig operasjon til rett kvinne. En av våre viktigste oppgaver er å finne ut av hva som er mulig å få til, og selvfølgelig lytte til hva pasienten ønsker, sier avdelingsleder ved bryst- og endokrinkirurgisk avdeling ved Ahus, Elin Edda Seland Agustsdottir.

Krever samarbeid mellom flere fagmiljøer

Muligheten til å bevare brystet avhenger ikke bare av selve operasjonen. Tidlig og presis diagnostikk, god bildediagnostikk og tilgang til kompetanse er også viktig.

– Vi samarbeider godt på tvers av flere avdelinger for å tilby god brystkreftbehandling. Gode tverrfaglige diskusjoner, godt samarbeid om logistikk og god informasjon både mellom avdelinger og til pasienter er viktig for at vi lykkes, sier Seland Agustsdottir.