Nye hjelpemidler til hjerte-lunge-redning

​Seniorforsker og anestesioverlege Lars Wik ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) ble først interessert i forskning på hjertestans da han under medisinstudiene skrev hovedoppgave basert på hjertestansforskning ved ambulansetjenesten i Oslo, hvor han også arbeidet. Forskingen hans har resultert i flere funn med stor betydning.

Verifiserer plassering av pustetube

I andre halvdel av 90-tallet fikk ambulansetjenesten nye defibrillatorer som kunne lagre elektroniske data som deretter kunne analyseres med tanke på kvalitet på HLR. Wik systematiserte og implementerte et system hvor man kunne oversende disse dataene til en server for analyse. Blant annet ble transthoracal impedans (TTI) gjennom brystkassen målt, det vil si en graf som viser vekslingene i motstand et elektrisk signal møter på dens vei gjennom brystkassen.

- Jeg så at TTI kunne brukes til flere formål enn å bare vise når en brystkompresjon ble gitt, og kom på idéen om at dersom man intuberte i spiserøret ville ventilasjon gjennom denne plasseringen ikke gi en umiddelbar endring i TTI, sier Wik.

Internasjonale lisensavtaler

Etter flere tester og kliniske undersøkelser for å bekrefte dette, kunne man på basis av teknologien verifisere korrekt plassering av pustetuben i luftrøret. Inven2 ble involvert i prosessen med å kommersialisere funnene, patent ble innvilget og en lisensavtale med Zoll Medical i USA ble deretter inngått. Zoll Medical bruker nå denne teknologien i sine produkter. Ved manuell teknikk under HLR er det videre en utfordring å sikre ventilasjon, noe Lars Wik også har sett nærmere på.

- Vi er nå i en prosess med å utvikle en automatisk pustemaskin som kan brukes ved HLR. Maskinen vil være mer nøyaktig enn det man greier å være manuelt og i tillegg vil den frigjøre hender, sier Wik.

Patentsøknaden er sendt inn og Wik og Inven2 er nå i forhandlinger med en internasjonal aktør.

Intakt hjerne

Wik er også involvert i et prosjekt hvor man ønsker å få utviklet et system som på en kontrollert måte kan kjøle ned pasienter som har hatt hjertestans.

- Dette har vist å øke overlevelse med intakt hjerne. Utenfor sykehus kan man bruke ispakker, men disse faller av og blir lite brukt. Jeg har derfor utviklet et bånd som stabiliserer ispakkene og dermed øker effekten av dem. Dette produktet kan også brukes ved behov for nedkjøling av forstuinger og lignende, sier Wik.

Prosjektet er finansiert gjennom InnoMed og støttet av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. Neste steg er å finne en industriaktør som kan utvikle og sette løsningen i produksjon i tett samarbeid med bl.a. Paramedic ved Oslo Universitetssykehus.

Sidestøtte under hjertekompresjon

Under hjerte-lunge-redning er det viktig å stabilisere både brystkasse og mageregion for å øke blodsirkulasjonen, og det er også vist at sirkulasjonen øker ved å hindre at luft presses ut av luftveiene ved brystkompresjoner. Ingen hadde derimot vist om bilateral støtte av brystkassen bidro positivt til blodsirkulasjon.

- Vi undersøkte dette og fant at man kan bygge inn sidestøtte i stagene til den mekaniske brystkompresjonsmaskinen for å stabilisere sidebevegelsene av brystkassen under kompresjoner, sier Wik.

Wik og teamet hans viste i en eksperimentell studie at dette signifikant økte blodsirkulasjonen sammenlignet med standard metode.

”Gravide” menn?

På gravide må hjerte-lunge-redning utføres i om lag 30 graders sideleie fordi man må få livmoren vekk fra store blodårer som fører blod tilbake til hjertet. Pasienten vil i tillegg uten sidestøtte skli, slik at kompresjonene blir levert på feil sted.

- Heldigvis er det vanligvis bare to tilfeller med hjertestans hos høygravide per år i Norge, men er det andre pasienter som er «gravide»? spør Wik.

Han har reist spørsmålet om ikke menn med større midjemål skal gjenopplives i sideleie da deres mage også muligens trykker på de store venene og derved hindrer refylling av hjertet, og planlegger nå også å utføre en studie for å se om denne teorien stemmer.