Bostedet ditt kan avgjøre hvilken psykisk helsehjelp du får

Over en halv million nordmenn, tilsvarende 17 prosent av den voksne befolkningen, hadde årlig kontakt med fastlege eller legevakt for psykiske plager mellom 2020 og 2024. I snitt hadde de 3,3 konsultasjoner i året. Dette er en liten økning i hele landet. 

De fleste pasientene er mellom 25 og 44 år, og det er betydelig flere kvinner enn menn som får behandling. 

Ulik bruk og organisering 

Det nye helseatlaset for psykisk helsevern for voksne viser store geografiske forskjeller i bruk og organisering av tjenestene, selv om det totale pasientomfanget nasjonalt har vært stabilt over tid.

Ulikhetene omhandler hvor mange som får behandling, hvor ofte de følges opp og hvilke typer tjenester som brukes.

Selv om den samlede bruken av polikliniske tjenester innen psykisk helse ikke varierer stort, er det stor geografisk variasjon innen enkelte diagnoser og mellom opptaksområder.

Stor variasjon for noen diagnoser

Forskjellene er særlig store for diagnoser som ADHD, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser. 
 
Noen hovedfunn: 

• Behandling av voksne med ADHD har økt kraftig. Poliklinisk behandling har nesten doblet seg nasjonalt fra 2020 til 2024. Det er stor geografisk variasjon: I Finnmark fikk 108 per 10 000 innbyggere behandling, mot 39 per 10 000 ved Diakonhjemmet. Også i Helse Sør-Øst er forskjellene store. Vestfold behandlet rundt dobbelt så mange som Diakonhjemmet og Oslo universitetssykehus.  

• Ventetiden varierer mye. Median ventetid for de vanligste psykiske lidelsene depresjon, angst, PTSD, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser, varierer fra rundt 25 til 80 dager mellom opptaksområdene. 

• Det er stor variasjon i bruk av døgnbehandling. Variasjonen mellom opptaksområder er stor, og Helse Sør-Øst har større indre variasjon enn de andre regionene. I Oslo-området har de fleste opptaksområdene, med unntak av Lovisenberg, blant de laveste ratene i landet. 

• Mange får ikke rask oppfølging etter utskriving. Mindre enn halvparten av pasientene med depresjon eller psykose får oppfølging innen én uke etter utskriving fra døgnbehandling. Det er også store geografiske forskjeller i oppfølgingen fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, særlig for pasienter med psykose.  

• Angst og depresjon er mest utbredt. Antall pasienter og poliklinisk behandling for depresjon og angst har gått noe ned i perioden 2020-2024, men er fortsatt de mest utbredte diagnosene i spesialisthelsetjeneste. 

Det er SKDE og Helse Førde som utarbeider helseatlas på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 

Les mer om funnene på nettsidene til Helse Førde