Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Sør-Øst

Samhandlingsreformen har virket

Aktiv samhandling med kommunale tjenester er en viktig forutsetning for helseforetakenes arbeid med «pasientens helsetjeneste». Resultatene av samhandlingsreformen så langt er gode.

Publisert 03.10.2016
Sist oppdatert 06.10.2016

​Helse Sør-Øst RHF fortsetter arbeidet og legger til grunn at målene med samhandlingsreformen står fast.

- Samhandling og oppgavedeling mellom helseforetakene og kommunene prioriteres som en viktig del av arbeidet med utvikling av regional og lokale utviklingsplaner som nå skal utarbeides. Samtidig må arbeidet med å sikre pasienten som likeverdig part i pasientbehandling styrkes, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Cathrine M. Lofthus.

I tråd med intensjonene

Styret i Helse Sør-Øst RHF fikk 8. september presentert erfaringer fra reformperioden. Disse viser at spesialisthelsetjenesten innen mange områder har lyktes godt med å innføre nye virkemidler i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen. Det har vært lagt ned betydelig arbeid og ressurser i helseforetakene for å utvikle samarbeidet med kommunene og det samarbeides mer og bedre enn tidligere.

Flere gode resultater

  • Liggetiden ved sykehusene har gått ned og det er i økende grad fokus på «bedre pasientforløp» mellom ulike enheter i helsetjenesten
  • Innføringen av elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger har vært vellykket og bidratt til bedre samhandling om pasientene. IKT er likevel fortsatt et område med stort potensial for forbedringer og forenklinger.
  • Gjensidige hospiteringsordninger er på plass i de fleste sykehusområdene og kunnskapsoppbygging og kompetanseutveksling mellom de ulike delene av helsetjenesten prioriteres i større grad enn tidligere.
  • Antallet utskrivningsklare pasienter for foretaksgruppen har samlet holdt seg omtrent uendret fra 2013. De aller fleste pasientene skrives ut samme dag som de meldes utskrivningsklare.
  • Helse Sør-Øst RHF har nøye fulgt utviklingen av antall reinnleggelser, uten å kunne påvise vesentlige endringer. Den nasjonale følgeforskningsrapporten som ble lagt fram i juni år konkluderer med at det ikke har vært en økning i antall reinnleggelser som følge av samhandlingsreformen. (Reinnleggelser defineres som en ny øyeblikkelig hjelp-innleggelse for pasienten innen 30 dager fra utskrivning etter siste innleggelse.)

Behov for videre innsats

Det er likevel alltid mulig å gjøre forbedringer. Bedre planlegging, og «trygg utskriving» av pasienter fra sykehus, samt oppfølging av pasientene i samarbeid med fastleger og pleie -og omsorgstjenesten i kommunene skal prioriteres framover. Det samme skal utviklingen innen medisinske behandlingsmetoder, teknologi og IKT.  

- Vi må også planlegge for økning i antallet pasienter med kroniske lidelser. Det stiller krav til helsepersonellets kompetanse og kompetanseoverføring mellom alle parter i samarbeidet, sier Lofthus. Hun mener at samhandling må gis tilstrekkelig oppmerksomhet i alle deler av helsetjenesten, både internt og mellom nivåene.

- Samhandling handler om tjenesteutvikling og involverer alle fagområder innen spesialisthelsetjenesten, også ledere - som må være med å sikre at samhandlingsreformens intensjoner nås og at virksomheten bidrar til å realisere myndighetenes mål for utviklingen av helsetjenesten, sier Lofthus.

Les også:

Styresak nr 070-2016