Samhandlingsreformen har virket

Aktiv samhandling med kommunale tjenester er en viktig forutsetning for helseforetakenes arbeid med «pasientens helsetjeneste». Resultatene av samhandlingsreformen så langt er gode.

 

​Helse Sør-Øst RHF fortsetter arbeidet og legger til grunn at målene med samhandlingsreformen står fast.

- Samhandling og oppgavedeling mellom helseforetakene og kommunene prioriteres som en viktig del av arbeidet med utvikling av regional og lokale utviklingsplaner som nå skal utarbeides. Samtidig må arbeidet med å sikre pasienten som likeverdig part i pasientbehandling styrkes, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Cathrine M. Lofthus.

I tråd med intensjonene

Styret i Helse Sør-Øst RHF fikk 8. september presentert erfaringer fra reformperioden. Disse viser at spesialisthelsetjenesten innen mange områder har lyktes godt med å innføre nye virkemidler i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen. Det har vært lagt ned betydelig arbeid og ressurser i helseforetakene for å utvikle samarbeidet med kommunene og det samarbeides mer og bedre enn tidligere.

Flere gode resultater

  • Liggetiden ved sykehusene har gått ned og det er i økende grad fokus på «bedre pasientforløp» mellom ulike enheter i helsetjenesten
  • Innføringen av elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger har vært vellykket og bidratt til bedre samhandling om pasientene. IKT er likevel fortsatt et område med stort potensial for forbedringer og forenklinger.
  • Gjensidige hospiteringsordninger er på plass i de fleste sykehusområdene og kunnskapsoppbygging og kompetanseutveksling mellom de ulike delene av helsetjenesten prioriteres i større grad enn tidligere.
  • Antallet utskrivningsklare pasienter for foretaksgruppen har samlet holdt seg omtrent uendret fra 2013. De aller fleste pasientene skrives ut samme dag som de meldes utskrivningsklare.
  • Helse Sør-Øst RHF har nøye fulgt utviklingen av antall reinnleggelser, uten å kunne påvise vesentlige endringer. Den nasjonale følgeforskningsrapporten som ble lagt fram i juni år konkluderer med at det ikke har vært en økning i antall reinnleggelser som følge av samhandlingsreformen. (Reinnleggelser defineres som en ny øyeblikkelig hjelp-innleggelse for pasienten innen 30 dager fra utskrivning etter siste innleggelse.)

Behov for videre innsats

Det er likevel alltid mulig å gjøre forbedringer. Bedre planlegging, og «trygg utskriving» av pasienter fra sykehus, samt oppfølging av pasientene i samarbeid med fastleger og pleie -og omsorgstjenesten i kommunene skal prioriteres framover. Det samme skal utviklingen innen medisinske behandlingsmetoder, teknologi og IKT.  

- Vi må også planlegge for økning i antallet pasienter med kroniske lidelser. Det stiller krav til helsepersonellets kompetanse og kompetanseoverføring mellom alle parter i samarbeidet, sier Lofthus. Hun mener at samhandling må gis tilstrekkelig oppmerksomhet i alle deler av helsetjenesten, både internt og mellom nivåene.

- Samhandling handler om tjenesteutvikling og involverer alle fagområder innen spesialisthelsetjenesten, også ledere - som må være med å sikre at samhandlingsreformens intensjoner nås og at virksomheten bidrar til å realisere myndighetenes mål for utviklingen av helsetjenesten, sier Lofthus.

Les også:

Styresak nr 070-2016