Seks grep for riktigere bruk av bildediagnostikk

Arbeidet med å redusere uønsket variasjon og sikre mer kunnskapsbasert bruk av bildediagnostikk er en sentral del av regional fagplan for bildediagnostikk i Helse Sør-Øst. Dette følges nå opp gjennom en nasjonal satsing med seks prioriterte tiltak som skal bidra til bedre kvalitet, riktigere prioriteringer og mer bærekraftig ressursbruk. 

– Dette handler om kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursutnyttelse. Målet er ikke færre undersøkelser i seg selv, men riktigere undersøkelser. Når vi bruker kapasiteten der den gir størst verdi for pasientene, styrker vi både kvaliteten, tilgjengeligheten og bærekraften i tjenestene, sier Florentina Gorqaj, fagsjef for bildediagnostikk i Helse Sør-Øst RHF. 

For Helse Sør-Øst er dette arbeidet særlig viktig. Som landets største helseregion har vi et stort ansvar for å sikre at radiologiske tjenester brukes på en måte som gir mest mulig verdi for pasientene og samfunnet. 

Hvorfor er dette viktig? 

Bruken av radiologiske undersøkelser har økt betydelig de siste årene. Samtidig vet vi at enkelte undersøkelser gir begrenset nytte for pasienten og i noen tilfeller kan føre til overdiagnostikk, overbehandling og unødvendig bekymring.  

Analyser viser betydelig variasjon i bruken av radiologiske undersøkelser, både mellom ulike deler av landet og internt i helsetjenesten. Variasjonen kan ikke forklares av medisinske behov alene og kan tyde på både overforbruk og underforbruk. 

Når undersøkelser uten dokumentert nytte beslaglegger kapasitet, kan det gå på bekostning av pasienter som har behov for rask diagnostikk og behandling. 

Dette gir flere utfordringer: 

• Pasienter kan bli utsatt for undersøkelser som ikke gir helsegevinst 

• Risikoen for overdiagnostikk og overbehandling øker 

• Kapasitet bindes opp og kan gå på bekostning av pasienter med større behov 

• Ressurser som kunne vært brukt til annen pasientbehandling blir mindre tilgjengelige 

Arbeidet handler derfor både om bedre kvalitet, riktigere prioritering og mer bærekraftig ressursbruk. 

Fra femti tiltak til seks prioriterte grep 

I 2023 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å kartlegge uønsket variasjon og overforbruk innen radiologi og laboratorietjenester. Arbeidet ble ledet av Helse Vest, i tett samarbeid med SKDE. 

Rapporten identifiserte 50 tiltak. For å sikre gjennomføring og effekt, ble seks grep prioritert som nasjonale hovedtiltak: 

1. Etablering av et nasjonalt radiologinettverk 

1. Felles nasjonale henvisningsråd for utvalgte undersøkelser 

1. Bedre beslutningsstøtte i henvisningssystemene (som DIPS) 

1. System for tilbakemelding og avvisning av henvisninger med lav nytte 

1. Målrettede informasjons- og holdningskampanjer mot henvisere og utførere 

1. Bedre bruk av data til å følge med på variasjon og forbruk (måling og åpenhet) 

Tiltakene henger tett sammen: De skal både støtte kliniske beslutninger i hverdagen og bidra til mer bevisst praksis over tid. 

Nasjonalt nettverk 

Som ett av hovedtiltakene er det etablert et nasjonalt nettverk for radiologi med representanter fra de fire regionale helseforetakene, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). 

Florentina Gorqaj representerer Helse Sør-Øst RHF i nettverket. 

Nettverkets oppgave er å koordinere og følge opp de prioriterte tiltakene i tett samarbeid med fagmiljøene, fagforeningene og øvrige aktører på området.  

-Skal vi lykkes med å redusere uønsket variasjon og sikre mer målrettet bruk av bildediagnostikk, må vi samarbeide på tvers av regioner og fagmiljøer. Dette arbeidet krever felles retning og felles løsninger, sier Gorqaj. 

Les mer om det nasjonale nettverket hos Helse Vest RHF

Starter med muskel- og skjelettradiologi 

Det første arbeidsområdet er muskel- og skjelettradiologi. Dette er et område med høyt volum, stor variasjon i henvisningspraksis og flere undersøkelser hvor nytten ikke alltid står i forhold til ressursbruken. 

Første leveranse fra nettverket er nasjonale henvisningsråd for utvalgte undersøkelser innen muskel- og skjelettradiologi. Målet er å gjøre det enklere å velge riktig undersøkelse til riktig pasient og på riktig tidspunkt. Disse rådene er nå tilgjengelig i metodebok.no og skal etter hvert kunne integreres i kliniske arbeidsverktøy og henvisningssystemer 

. 

Mer støtte i klinisk arbeid 

Flere av tiltakene vil bli synlige i klinisk praksis : 

• Henvisningsråd integreres i journalsystemer og gir støtte i beslutningsøyeblikket 

• Beslutningsstøtte kan innebære at visse kriterier må oppfylles før henvisning sendes 

• Returbrev/avvisning brukes når undersøkelser ikke er faglig indisert 

• Kampanjer skal øke bevisstheten både hos fastleger, sykehusleger og radiologiske avdelinger 

• Data og måling gir bedre oversikt over praksis og variasjon 

• Målet er bedre beslutninger gjennom hele pasientforløpet – fra henvisning til undersøkelse og videre behandling. 

Nasjonalt arbeid støtter opp under regional fagplan for bildediagnostikk 

Arbeidet med å redusere uønsket variasjon og unødvendige undersøkelser er ikke nytt i Helse Sør-Øst. Dette har over tid vært et prioritert område i regionens arbeid med kvalitet, prioritering og bærekraftig utvikling av bildediagnostiske tjenester. 

Etableringen av det nasjonale radiologinettverket gir et viktig grunnlag for å følge opp flere av målene i regional fagplan for bildediagnostikk, blant annet gjennom mer kunnskapsbasert henvisningspraksis, bedre bruk av data, redusert uønsket variasjon og riktigere ressursbruk. 

For Helse Sør-Øst handler dette om å sikre at pasientene får undersøkelser med dokumentert nytte, redusere risikoen for overdiagnostikk og overbehandling, frigjøre kapasitet til pasienter med størst behov og bidra til en mer bærekraftig utvikling av bildediagnostiske tjenester. 

– Mange av utfordringene som nå løftes nasjonalt, er allerede identifisert i regional fagplan for bildediagnostikk. Det gir oss et godt grunnlag for å følge opp arbeidet videre i Helse Sør-Øst, samtidig som vi bidrar til felles nasjonale løsninger. Målet er at pasientene skal få riktigere diagnostikk, bedre prioriteringer og et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor, sier Gorqaj. 

Se også nyhetssak hos Sykehuset Innlandet.