Søker svar i detaljene
Gjennom midler fra et EU-fond får hjerteforsker William Louch muligheten til å studere hjertevev i svært høy oppløsning, noe som kan gi flere svar på hva som skjer i hjertet ved hjertesvikt.
Entusiastisk og med en bred canadisk aksent forklarer Louch om hjertesvikt.
- Når hjertet pumper blod ut i kroppen er det fordi hver enkelt hjertemuskelcelle trekker seg sammen. Den sammentrekkingen blir utløst ved at det frigjøres kalsium gjennom noen strukturer i muskelcellene som kalles dyader.
Louch studerer hvordan dyadene skapes under hjertets utvikling og hvordan de blir ødelagt ved hjertesvikt. Dette kan bidra til utvikling av bedre behandling ved hjertesvikt.
EU-midler
Louch har fått midler fra European Research Council (ERC) til sitt prosjekt Controlling Cardiomyocyte Dyadic Structure. Ved å bruke EU-midlene kan forskningsgruppen til Louch gå til anskaffelse av et mikroskop med veldig høy oppløsning. Det gjør dem i stand til å se på cellestrukturen ned til veldig, veldig små detaljer. Selv om Louch har studert hjerteceller i snart 20 år så gir blant annet det nye superoppløsningsmikroskopet mulighet til å se på cellene helt ned i 20 nanometers størrelse. Det kan gi en ytterligere forståelse av hva som skjer i hjertet ved hjertesvikt.
Louch har nå fire-fem doktorgradsstipendiater som skal være med på dette prosjektet. I tillegg ser institutter etter et par postdoktorer som kan bidra.
Homeostase
- I det EU-støttede prosjektet ser vi på struktur og funksjon i cellene. Det som kalles T-rør går inn i cellene, dette er viktig for å trigge kontraksjonene i hjertet. Vi ser at strukturen forandres og undersøker hva som er konsekvensen av forandringene. Vi ser på hvordan vi kan kontrollere strukturene, sier Louch og tegner opp for meg hvordan T-rør og dyader virker.
Tegningen gjør det litt klarere, men jeg blir også lovet en digital figur som jeg kan se på.
Rotter og mus
Louch forteller at de skal jobbe med noen gen-modifiserte mus som skal ha selvlysende ”merkelapper” på proteiner som finnes i T-rør og dyader. Det gjør det mulig å se på lokaliseringen av de ulike proteinene som påvirker hjertet. Mus og rotter som man ofte ser på i denne typen forskning har en litt annen oppbygning av hjertevevet enn mennesker. Louch får nå også muligheten til å se på hjertevev som kommer fra uttransplanterte hjerter, altså hjerter som man har vært nødt til å bytte ut.
- Vi håper at vi kan forstå strukturen i hjertet hos de med hjertesykdom og reparere den ødelagte strukturen.
Trives godt
At Louch ikke er norsk skinner tydelig gjennom. Flere ganger sklir intervjuet over på engelsk, dels gjennom entusiasme og i blant mangel på ord. Eller som han selv humoristisk sier det: - Jeg høres mye smartere ut på engelsk. Undertegnede hadde ingen problemer med å forstå han på noen av språkene.
Forskeren har bodd i Norge i 11 år, etter en postdoktorperiode i Belgia. Han kom til Norge og Institutt for eksperimentell forskning (IEMF) først som postdoktor, senere som forsker. Nå konsentrerer han seg hovedsakelig om hjertecellefysiologi.
Det var egentlig litt tilfeldig hvordan han kom inn på feltet. Louch traff en forsker som syntes temaet var interessant og ga han en plass på laboratoriet.
Louch kom til Norge for jobben sin skyld, og det var leder ved IEMF, Ole Mathias Sejersted, som inviterte han hit. De kom i kontakt gjennom Louch sin veileder i 1997 da han jobbet i Canada som 21-åring. Siden holdt de kontakten. Louch trives med å jobbe i Norge og ved IEMF.
– Vi har mye bra utstyr og flinke folk, og ting går fremover. Jeg tenker å bli her, sier han og mener at veien hjem ikke er så lang. Eller at forskjellen i klimaet hjemme på Nova Scotia ikke er så stor i Norge. Han synes Oslo er en fin by. Den er lett å reise i og det skjer mye spennende. Vi havner i en artig diskusjon om Grünerløkkas fortreffeligheter, et tema vi begge er godt kjent med.
ERC
European Research Council (ERC) er flaggskipet i EUs rammeprogram for forskning, Horizon 2020. Dette er EUs elitestipend og det er kun de aller sterkeste kandidatene med de beste ideene som når opp i konkurransen. ERC Consolidator Grants retter seg primært mot forskere som har avlagt doktorgrad mer enn 7 og mindre enn 12 år før datoen for offentliggjørelse av utlysningen. ERC-kandidaten må vise stor grad av selvstendighet og vitenskapelig modenhet. Det er også forventet at kandidaten har publisert flere artikler uten sin phd-veileder, og har hatt en god faglig utvikling med fremragende prestasjoner innen sitt forskningsfelt.