Behov for en annen sammensetning av kompetanse fremover
Fremtidens helsetjeneste trenger ikke bare flere ansatte – den trenger riktige yrkesgrupper. – Helseforetakene må i større grad planlegge for hvilken kompetanse som faktisk trengs, og sikre utdanning og rekruttering deretter, sier avdelingsdirektør Jarle Henriksen.
Bemanningen i spesialisthelsetjenesten har økt de siste årene, og det har blitt langt flere leger, sykepleiere og psykologer på norske sykehus.
– Den største utfordringen framover blir å sikre tilstrekkelig og riktig sammensatt kompetanse i sykehusene. Ikke alle behov kan dekkes ved å øke bemanningen proporsjonalt i alle grupper, sier Henriksen.
Han mener det er viktig med en god dialog mellom helsesektoren og utdanningsinstitusjonene for å løse framtidas utfordringer.
– Vi må også ha en bedre oversikt over kommunenes behov for rekruttering for å finne riktig kapasitet i ulike utdanningsløp.
Spesialsykepleiere
Satsingen på spesialsykepleiere etter pandemien har gitt resultater: I 2025 er det nesten 600 flere spesialsykepleiere enn i 2021. Både utdanningsinstitusjoner og helseforetak har bidratt med studieplasser og utdanningsstillinger.
– Fremover må vi vurdere hvordan denne kompetansen kan brukes enda mer effektivt, sier avdelingsdirektøren i Helse Sør-Øst RHF.
Psykiatriske sykepleiere
Helse Sør-Øst har kartlagt behovet for psykiatriske sykepleiere. I dag har regionen omtrent 1 600 ansatte i denne gruppen, men det er behov for 140 nyansettelser i året. Tilbudet dekker langt fra dette: Bare én høyskole (Lovisenberg) tilbyr masterutdanning i psykiatrisk sykepleie, med kun 28 studieplasser.
– Her ser vi at utdanningskapasiteten må styrkes betydelig.
Flere helsefagarbeidere
Mange sykepleiere gjør i dag oppgaver som kunne vært utført av andre yrkesgrupper, for eksempel helsefagarbeidere. Når helsefagarbeidere i stor grad er erstattet av sykepleiere, uten at det er rekruttert inn andre fagarbeidere, ender sykepleiere opp med å dekke for bredt – noe som gir dårlig utnyttelse av deres spesialkompetanse.
– Derfor må alle sykehus ta inn flere lærlinger. Det gir bedre arbeidsdeling og mer effektiv drift. Oppdrag om å øke antall lærlinger er allerede gitt, men etterlevelsen har vært for svak, sier Henriksen.
Vi må sikre at de som starter faktisk gjennomfører
Stort frafall
Frafallet i sykepleierutdanningen er høyt. Andelen som fullfører på normert tid, har falt fra 70 prosent til 62 prosent fra 2022 til 2024. Det betyr at mange studenter ikke kommer ut i jobb – samtidig som helseforetakene bruker store ressurser på praksisperioder.
– Vi må sikre at de som starter faktisk gjennomfører, sier Henriksen.
Han forteller at det er gjort mye ved helseforetakene for å heve kvaliteten av praksisperiodene i utdanningen, særlig ved å sette av ressurser til god og systematisk veiledning, samt økt veiledningskompetanse hos ansatte.
Hvert år gir de regionale helseforetakene innspill om behov for endringer i utdanningskapasiteten til Helsedirektoratet. Direktoratet sammenfatter disse til Helse- og omsorgsdepartementet, og innspillene benyttes videre i regjeringens budsjettplanlegging og prioriteringer når endringer i utdanningskapasiteten vurderes.