Trening og fysioterapi som alternativ til operasjon

​Lars Nordsletten er opprømt når jeg møter ham i den alt fra luksuriøse ortopedibrakka på Ullevål. Han er akkurat ferdig med en forelesning, og en av studentene, med et opphold i USA bak seg, har fortalt at norsk ortopedi har et godt omdømme der borte.

-Og det er faktisk riktig. Norge er et av verdens ledende land på klinisk forskning i ortopedi. Vi har ikke minst hatt et veldig godt samarbeid mellom Haukeland og Ullevål, og Leddregisteret i Bergen er viktig for forskningen.

Skal man oppnå god kvalitet kreves det flinke folk, og det har vi hatt bra tilgang til. Et populært fag rekrutterer flinke mennesker, og det har bidratt til gode resultater.

Selv har Nordsletten forsket mye på hoftebrudd, og han har et hjertesukk:

 – Det er klart at andre sykehus kan behandle mange pasienter, og at det kan frigjøre ressurser ved Oslo universitetssykehus. Samtidig er god forskning også avhengig av tilgang til et tilstrekkelig antall pasienter. Vi må derfor passe på at vi ved Oslo universitetssykehus behandler nok pasienter til å gjøre den forskningen vi trenger.

Hvordan havnet du her?

-Jeg visste tidlig at jeg ville bli kirurg. Arne Ekeland tok tak i meg og ville ha meg med på forskning, og da var det gjort. Og så liker jeg den kombinasjonen av klinikk, undervisning og forskning vi holder på med. Den forelesningen som jeg nettopp avholdt var i all hovedsak basert på vår egen forskning. Det er klart det gir en helt annen undervisning enn bare å referere til lærebøker.

Og forskningen har også direkte konsekvenser for behandling. Studien vår publisert i BMJ, der vi viste at proteser og ikke skruer ga best resultater ved hoftebrudd, selv når bruddet tilhelet, har endret behandlingen for mange tusen pasienter til det bedre.

Utviklingen i faget

- Forekomsten av hoftebrudd går noe ned, men vil øke igjen mot 2030 på grunn av økningen i antall eldre. Og det må vi ta hensyn til når vi planlegger fremtidens sykehus – vi må ha nok senger til disse. Et svært positivt trekk er at vi får sjeldnere reoperasjoner, de protesene vi har i dag holder bedre enn før.

Et annet felt der du har vært aktiv er idrettsmedisin?

- Ja, jeg har holdt på med skiskadeforskning, men er ikke så aktiv på det feltet lenger nå. Vi har jo sett at skadeforekomsten, særlig i freestyle har vært svært høy.

- Det er enkelte deler av skisporten som har mye skader – tar de hensyn til medisinske råd når de legger opp konkurransene sine, eller er det bare snakk om å få til høyere fart og mer dramatiske TV-bilder?

- Det har jo vært dialog om enkelte temaer, vi har for eksempel foreslått at man kunne ha senket farten noe. Det kunne vel være like spennende om det gikk i 130 kilometer i timen og ikke i 150, det tror jeg ikke TV-seerne ville ha vært særlig skuffet over.

- Heldigvis er det andre skiidretter der vi har hatt en positiv utvikling, i skihopping er det nå færre skader. Bedre utstyr og endring av bakkeprofil har bidratt til dette.

Men som sagt er jeg ikke like aktiv på dette feltet lenger.

Artrose – skal man operere?

Du har jobbet mye med artrose – slitasje i leddbrusk. På dette feltet er det en diskusjon om hvor mange som skal opereres?

- Ja, det er en viktig diskusjon, vi skal ikke operere for mange, men samtidig kan ikke trening hjelpe alle. Vi har gode resultater med å se an pasientene, mange blir bra etter fysioterapi og trening.

- Mange har kanskje forventninger om operasjon?

- De fleste synes det er rimelig greit med alternativer til operasjon. Samtidig er det vanskelig å få til en god nok dialog med primærhelsetjenesten om dette. Det er lite forespørsler, for eksempel etter foredrag. Jeg kommer gjerne om jeg blir invitert!