Ungdom får raskere og riktigere hjelp
Flere helseforetak kaller nå inn alle barn og ungdommer som blir henvist. – Vi har sluttet å gi avslag, og vi får gjort bedre vurderinger av alle, sier psykologspesialist ved Akershus universitetssykehus, Espen Aasegg Wasshaug.
Ved å kalle inn alle henviste pasienter til en utredningssamtale, har BUP Øvre Romerike halvert ventetiden fra henvisning til oppstart av behandling. Erfaringen deres er at flere unge får riktigere behandling på et tidligere tidspunkt.
– Vi synes at dette er riktig vei å gå, og ved å innkalle alle til en samtale, slipper vi at ungdom føler seg avvist, sier Espen Aasegg Wasshaug. Han er psykologspesialist og prosjektleder for «All in».
Da de innførte ordningen for om lag ett år siden, var det noen som fryktet en stor pågang av ungdom som spesialisthelsetjenesten ikke skal behandle videre. Det frykten viste seg å være ubegrunnet.
– Vi har hatt en stor økning i antall henvisninger, men det har alle helseforetakene hatt etter pandemien. Våre tall viser at bare 10–15 prosent av de henviste pasientene ikke får videre oppfølging av oss etter utredningen, sier Aasegg Wasshaug.
Det betyr at et stort flertall av de henviste pasientene får videre oppfølging av spesialisthelsetjenesten.
Espen Aasegg Wasshaug forteller at BUP Øvre Romerike har hatt god dialog med fastleger om henvisningspraksis, og de har vært opptatt av at kommunene skal ha et tilbud til dem som ikke får behandling av spesialisthelsetjenesten. Dette er en nødvendig forutsetning for modellen.
– Vi har et godt samarbeid med skolehelsetjenesten, barnevernet og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunene, og mange kommuner har vært flinke til å gi et tilbud til barn og unge som er ferdig behandlet ved BUP, sier Aasegg Wasshaug.
Han mener at ordningen med å kalle inn alle barn og unge til en samtale, ikke tar mer tid enn tidligere.
– Før brukte vi veldig mye tid til papirarbeid. Vi skrev avslag, svarte på klager og behandlet rehenvisninger. Den tiden bruker vi nå til samtaler og gode utredninger, sier Aasegg Wasshaug.
Han mener at dette sikrer kvaliteten på vurderingene deres, og at behandlingen videre blir mye bedre.
Prosjektet har vunnet flere priser, og det har skapt oppmerksomhet over hele landet. Flere helseforetak ønsker å lære av erfaringene og ta i bruk modellen.
– Det er veldig fint at vi kan lære av hverandre. Det som fungerer bra ett sted, fungerer som regel godt andre steder, sier avdelingsdirektør psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF, Cecilie Skule.