logo Helse Sør-Øst

Vil styrke tilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser

Døgntilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser bør styrkes ved helseforetakene og sykehusene i Helse Sør-Øst. Det er én av konklusjonene til en arbeidsgruppe som har vurdert behovet for framtidig behandling av spiseforstyrrelser.

Publisert 24.03.2023
Illustrasjonsbilde av anonym kvinne i vinduskarm

De siste årene har det vært en betydelig økning i antall pasienter som henvises på grunn av spiseforstyrrelser. Økningen er spesielt stor blant barn og unge.

I løpet av de siste årene har det vært en styrking av det generelle tilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser, både i poliklinikk og dag- og døgntilbud. Det er likevel behov for en ytterligere styrking.

– Det er både faglig og politisk enighet om dette, og vi opplever et stort engasjement blant de ansatte ved helseforetakene om å styrke og videreutvikle tilbudet framover, sier avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF, Cecilie Skule.

Det er stor variasjon i behandlingsbehovet for denne pasientgruppen. Faktorer som har betydning er pasientens alder, motivasjon, sykdommens varighet, alvorlighetsgrad og eventuelle somatiske komplikasjoner.

I dag har Helse Sør-Øst RHF avtaler med to private virksomheter som tilbyr behandling av pasienter med spiseforstyrrelser. Avtalene med Modum Bad og Capio Anoreksi Senter ble inngått i 2019 og utløper 31. desember 2024.

Avtalene ble utvidet fra og med 2023 på grunn av økning i antall henvisninger og avvikling av ordningen Fritt behandlingsvalg.

De private avtalepartene utgjør i dag omlag 20 prosent av kapasiteten innen døgnbehandling for behandling av spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst.

Arbeidsgruppen anbefaler en fortsatt styrking av kapasiteten for behandling av spiseforstyrrelser, og at volumet som anskaffes fra private leverandører opprettholdes om lag på samme nivå som i dag.

  • Pasienter med de alvorligste spiseforstyrrelsene, hvor det kan være behov for bruk av tvang (for å sikre beste behandling) eller det er alvorlig selvskading, bør behandles i helseforetakene og sykehusene.

  • Behandlingstilbudene må tilrettelegge for behandling av ulike typer spiseforstyrrelser, inkludert overspisingslidelse.

  • Behandlingstilbudene må ivareta familie- og pårørendeperspektivet, herunder pasient- og brukerrettighetslovens § 6-2 om barns rett til samvær med foreldrene i helseinstitusjon og barn som pårørende.

  • Behandlingstilbudene bør gjenspeile ulike behov og behov for tilrettelegging for ulike aldersgrupper og for minoriteter.

  • Brukerstyrte plasser kan være en del av behandlingstilbudene.

  • Behandlingstilbud skal legge kunnskapsbaserte behandlingsmetoder og praksis til grunn, og følge nasjonale faglige retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser. Dersom det benyttes andre faglige tilnærminger enn det som er anbefalt, skal dette begrunnes.

  • Behandlingstilbudene bør ha en helhetlig tilnærming som også ivaretar underliggende problematikk som kan ligge til grunn for spiseforstyrrelsen.

  • Behandlingstilbudene må kunne dokumentere at behandlingen har effekt. For å måle effekt bør det benyttes tilbakemeldingssystemer av god kvalitet.

  • Behandlingstilbudene bør være tilgjengelig 365 dager i året og den enkelte pasient må sikres tilgang til tverrfaglig kompetanse i behandlingen.

  • Langtidsbehandling bør bestå av kortere innleggelser, sekvensielle behandlinger samt mer ambulante tjenester før og etter døgnbehandlingen. Lengre døgnopphold bør begrunnes særskilt.

  • Tydeligere krav til samhandling mellom helseforetak/sykehus og private avtaleparter, både i forkant av, underveis og i oppfølging av døgnbehandling, herunder også deltakelse i ansvarsgruppemøter​​​​​.​​​​​

​​​​​