Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasient sitter på seng omgitt av 4 sykepleiere

Dette er helsekompetanse

For å lykkes med å øke helsekompetansen må vi forbedre systemnivået på en slik måte at den fremmer helsekompetanse på individnivå.

Helsekompetanse på individnivå

Helsekompetanse på individnivå er personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2021).

Helsekompetanse er viktig for å kunne håndtere egen helse og ta informerte valg. Dette kan inkludere lese- og skriveferdigheter for å forstå og bruke helseinformasjon.

Økt helsekompetanse gir pasienter og pårørende mulighet til dialog med helsepersonell og ferdigheter i å navigere helsetjenester, inkludert digitale tjenester. Det innebærer også evnen til kritisk vurdering av helseinformasjon og forståelse av hva som påvirker helsen (Nutbeam, 2000, Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).

Styrket helsekompetanse kan bidra til å
  • gi den enkelte mulighet til å ta gode helsefremmende og 
    sykdomsforebyggende valg
  • fremme egenmestring
  • øke pasientinvolvering
  • bedre etterlevelse av medisinering
  • bedre etterlevelse av helsehjelp
  • forebygge mulig tilbakefall eller følgesykdommer
  • fremme pasienttilfredshet

Helsekompetanse på systemnivå

Helsekompetanse på systemnivå handler om å legge til rette for en helsekompetansevennlig helsetjeneste.

En helsekompetansevennlig helsetjeneste handler om de tilpasninger som helsetjenestene gjør for å forenkle pasienters og befolkningens muligheter til å navigere, forstå og bruke informasjonen og tjenestene (Brach et al., 2012, Brach, 2017).

Helsetjenesten må ta hensyn til pasienters og pårørendes helsekompetanse i utviklingen av organisasjon og tjenester. Dette innebærer tilpasninger som gjør det enklere å navigere, forstå og bruke informasjon og tjenester. Helsetjenesten tilpasser seg ulike nivåer av helsekompetanse gjennom å øke ansattes kompetanse og integrere helsekompetanse i virksomhetsstyring.

Den nasjonale strategien for økt helsekompetanse understreker viktigheten av å integrere helsekompetanse i organisering, planlegging, evaluering, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (Helse – og omsorgsdepartementet, 2019).

Gevinsten av styrket helsekompetanse for helsetjenestene er at de
  • blir mer virkningsfulle
  • styrker pasientsikkerheten og øker kvaliteten
  • reduserer sannsynlighet for feilbehandling
  • reduserer sykehusinnleggelser
  • reduserer sosial ulikhet i helse
  • utnytter ressursene på en god måte
  • blir mer bærekraftig
  • blir mer likeverdige


Digital helsekompetanse

Digital helsekompetanse handler om å kunne søke, finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon gjennom digitale kanaler for å ta informerte beslutninger om egen helse. Dette omfatter mer enn evnen til å lese og forstå digital informasjon, det omhandler både å kunne kritisk vurdere helseinformasjon og å inneha generelle digitale ferdigheter. I hverdagen handler det om å kunne bruke digitale verktøy og tjenester, som helseapper, pasientportaler og velferdsteknologiske løsninger, samt å kunne delta aktivt i digital oppfølging og behandling. 

Når helsetjenesten utvikler og tar i bruk nye digitale tjenester, er det viktig å vurdere om pasientene har tilstrekkelig digital helsekompetanse til å bruke dem på en trygg og hensiktsmessig måte. Ofte legges det til grunn at både pasienter, pårørende og helsepersonell har nødvendig kompetanse og ferdigheter til å ta de digitale løsningene i bruk. Manglende digital helsekompetanse kan føre til feil bruk av utstyr, misforståelser av informasjon og instruksjoner, feiltolkning av prøvesvar og feilregistrering av helseopplysninger ved egenrapportering og digital hjemmeoppfølging. 

Digital helsekompetanse er derfor også et spørsmål om pasientsikkerhet. Samtidig kan store forskjeller i digital helsekompetanse bidra til ulik tilgang til helsetjenester og dermed forsterke sosial ulikhet i helse. For å sikre likeverdige tjenester må digitale løsninger utvikles og tilbys på en måte som tar hensyn til ulike forutsetninger og behov i befolkningen.

Les mer om digitalt utenforskap og digital sårbarhet; helseinformasjon gjøres tilgjengelig for personer som opplever digitale barrierer. Les mer om tilpasset helsekommunikasjon. 

Referanser

Brach, C., Keller, D., Hernandez, L. M., Baur, C., Parker, R., Dreyer, B., Schyve, P., Lemerise, A. J. & Schillinger, D. (2012). Ten attributes of health literate health care organizations. Institute of Medicine of the National Académies. Tilgjengelig fra BPH_Ten_HLit_Attributes.pdf

Finbråten, H. S., Guttersrud, Ø., Spilker, R. S., & Le, C. (2023). Helsekompetansevennlige helsetjenester: Pilotering av et kartleggingsvektøy for organisatorisk helsekompetanse ved fem helseinstitusjoner i Norge (Rapport 20). Høgskolen i Innlandet.

Tilgjengelig fra
Brage INN: Helsekompetansevennlige helsetjenester : Pilotering av et kartleggingsvektøy for organisatorisk helsekompetanse ved fem helseinstitusjoner i Norge

Helse og omsorgsdepartementet. (2019). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023 [nettdokument]. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet (siste faglige endring 09.05.2019. 

Tilgjengelig fra
Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023 - regjeringen.no

Helsedirektoratet (2021). Befolkningens helsekompetanse del 1.The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 22. juni 2021, lest 20. juni 2025) Tilgjengelig fra

https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/befolkningens-helsekompetanse 

Helsedirektoratet (2021). Helsekompetanse – kunnskap og tiltak [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. februar 2021, lest 23. juni 2025). Tilgjengelig fra

Helsekompetanse – kunnskap og tiltak - Helsedirektoratet

Helse Sør-Øst. (2022). Regional Utviklingsplan 2040 DEL 1 Trender og satsingsområder. [nettdokument]. Hamar: Helse Sør-Øst (siste faglige endring 21.03.2025, lest 23. juni 2025). Tilgjengelig fra Regional-utviklingsplan-2040-del-1.pdf

Nutbeam, D. (2000). Health literacy as a public health goal: A challenge for contemporary

health education and communication strategies into the 21st century. Health Promotion International, 15(3), 259–267.

Tilgjengelig fra  https://doi.org/10.1093/heapro/15.3.259 

Nutbeam, D., & Lloyd, J. E. (2021). Understanding and Responding to Health Literacy as a

Social Determinant of Health. Annual Review of Public Health, 42(1), 159–173. Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1146/annurev-publhealth-090419-102529  

World Health Organization (WHO). (2017). Promoting health in the SDGs. Report on the 9th Global conference for health promotion, Shanghai, China, 21–24 November 2016: all for health, health for all [nettdokument]. Geneva: World Health Organization  (siste faglige endring 10. mai, 2017, lest 23. juni 2025).

Tilgjengelig fra
Promoting health in the SDGs: report on the 9th Global conference for health promotion, Shanghai, China, 21–24 November 2016: all for health, health for all

World Health Organization (WHO). (2021). Health Promotion Glossary of Terms 2021 [nettdokument]. Geneva, WHO (siste faglige endring 6. desember, 2021. 

Tilgjengelig fra  https://www.who.int/publications/i/item/9789240038349

Se delstrategi for styrket helsekompetanse

Sist oppdatert 29.10.2026