Kunnskapsbaserte metoder brukes i utviklingen av helseinformasjon, i innhold og presentasjon
Tiltaket innebærer utvikling og bruk av kunnskapsbasert pasientinformasjon – det vil si informasjon der både innholdet og måten det presenteres på, bygger på beste tilgjengelige kunnskap. Tilgang til slik informasjon er avgjørende for at pasienter, pårørende og innbyggere skal kunne forstå, vurdere og anvende informasjonen i beslutninger om egen helse.
I kvalitetssikringen av helseinformasjon legges det særlig vekt på hvordan informasjon om fordeler og ulemper, nytteeffekt, risiko og usikkerhet formidles – for eksempel gjennom bruk av visuelle hjelpemidler, presis formidling av tall og annen forskningsbasert helseinformasjonsformidling.
Målet er å støtte pasienter med ulik helsekompetanse i å ta informerte og verdibaserte valg.
For å sikre at informasjonen holder høy nok kvalitet, både i innhold og presentasjon, benyttes kunnskapsbaserte metoder og validerte vurderingsverktøy:
- SAM sikrer at informasjonen er pedagogisk, lettlest og har en brukervennlig utforming.
- MAPPinfo sikrer at innholdet er vitenskapelig holdbart, balansert og støtter informerte valg.
- Retningslinje for evidensbasert helseinformasjon utgjør det faglige fundamentet for hvordan pålitelig informasjon skal utvikles.
1. SAM
Suitability Assessment of Materials fokuserer på pedagogisk tilgjengelighet og utforming, Les om SAM her
2. MAPPinfo sjekkliste
MAPPinfo er validert sjekkliste utviklet for å vurdere kvaliteten av helseinformasjon for å fremme informerte valg.
Mens SAM (Suitability Assessment of Materials) fokuserer på pedagogisk tilgjengelighet og utforming, er MAPPinfo laget for å sjekke om selve innholdet er til å stole på og om det legger til rette for at pasienten kan ta informerte valg.
Hva slags HI kan MAPPinfo brukes til å vurdere?
MAPPinfo kan anvendes for vurdering av materiell som gir informasjon om helsefaglige og medisinske beslutninger, altså beslutninger om forebyggende tiltak, helsefremming, screening, diagnostikk, behandling, palliasjon, rehabilitering, omsorg, oppfølging og mestring av sykdom. Instrumentet skal ikke brukes til vurdering av andre typer HI, som f.eks. informasjon om gjennomføring av et tiltak, informasjon om helsevesenet eller generelle råd om helse.
Hva vurderer MAPPinfo?
Instrumentet fungerer som en sjekkliste for å finne styrker og svakheter ved informasjonen. Det er delt inn i fire kategorier:
- Definisjoner: Er målgruppe og formål tydelig beskrevet?
- Transparens: Er det oppgitt hvem som har skrevet teksten, hvem som har betalt for den, hvilke kilder som er brukt og når den sist ble oppdatert?
- Innhold: Blir fordeler og ulemper ved ulike valg presentert på en nøytral og balansert måte?
- Presentasjon: Er tall og fakta presentert korrekt for å støtte brukerens valg?
Viktig: For at pasienten skal kunne ta et informert valg, må alle kriteriene i MAPPinfo være på plass. Hvis ett enkelt kriterium mangler, kan det være nok til at informasjonen ikke er god nok som beslutningsstøtte.
Forskning og bruk i Norge
Det gjøres i dag et omfattende arbeid med MAPPinfo ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet. Verktøyet brukes i en rekke master- og PhD-studier for å evaluere kvaliteten på digital helseinformasjon som ligger tilgjengelig for pasienter og pårørende.
Gjennom dette forskningsarbeidet har man vurdert kvaliteten på informasjonen som finnes om en rekke tilstander, blant annet ADHD hos barn og unge, brystkreft og DCIS, spiseforstyrrelser, angstlidelser og diabetes (både type 1 og type 2).
Hvorfor er MAPPinfo viktig?
Bruk av MAPPinfo er et viktig bidrag for å styrke befolkningens helsekompetanse ved å sikre at pasienter og befolkningen får helseinformasjon av tilstrekkelig kvalitet for å treffe kunnskapsbaserte beslutninger om egen helse.
3. Retningslinje for evidensbasert helseinformasjon
Bruk av kunnskapsbaserte metoder i utviklingen av helseinformasjon er avgjørende for å styrke befolkningens helsekompetanse og sikre at alle har tilgang til helseinformasjon av høy kvalitet.
Guideline Evidence-based Health Information regnes som den faglige «oppskriften» på hvordan man skaper helseinformasjon som er til å stole på. Retningslinjen ble først publisert av det tyske nettverket for evidensbasert medisin i 2017 (Guideline1.0). Det pågår nå et omfattende internasjonalt arbeid med å oppdatere og utvide denne standarden (Guideline 2.0).
Formål og målsetting
Hovedmålet med prosjektet er å tilby oppdaterte, evidensbaserte anbefalinger til de som utvikler helseinformasjon. Retningslinjen har utvidet sitt omfang for å dekke et bredere spekter av formål, der målet med informasjonen kan være:
- Å styrke helsekompetanse
- Å støtte samvalg:
Sikre at pasient og behandler kan ta medisinske beslutninger sammen basert på pålitelig kunnskap.
- Å formidle kunnskap:
Gi informasjon om for eksempel sykdomsforløp, gjennomføring av operasjoner eller hvordan helsevesenet fungerer.
- Å støtte ferdighetsutvikling og egenmestring:
Gi veiledning i praktiske oppgaver, som for eksempel bruk av medisinsk utstyr.
Metode og medvirkning
Oppdateringen følger internasjonale metodestandarder for utvikling av retningslinjer. For å vurdere kvaliteten på forskningen og styrken på anbefalingene benyttes det anerkjente GRADE-systemet. Dette sikrer en transparent og systematisk prosess fra formulering av forskningsspørsmål til ferdige anbefalinger.
For at anbefalingene skal få betydning i praksis, må de være relevante, forståelige og anvendbare for dem som utvikler og bruker helseinformasjon.
Aktiv involvering
Utviklere av helseinformasjon og brukerrepresentanter deltar i hele prosessen for å sikre faglig relevans, brukervennlighet og praktisk forankring.
Living guideline-tilnærming
Utvalgte anbefalinger overvåkes og oppdateres fortløpende, slik at retningslinjen til enhver tid bygger på oppdatert forskning. Den digitale plattformen MAGICapp benyttes for utvikling, versjonskontroll og publisering.
Samskaping (co-creation)
Gjennom en strukturert samarbeidsprosess utvikles et praksisnært støtteverktøy som gjør det enklere å omsette anbefalingene til konkret arbeid med utvikling og kvalitetssikring av helseinformasjon.
Internasjonalt samarbeid
Arbeidet ledes fra Charité i Berlin, men utføres av en internasjonal retningslinjegruppe hvor Norge også er representert.
Hva betyr dette for oss?
Når retningslinjen er ferdig oppdatert, vil det utvikles et eget digitalt støtteverktøy som inneholder enkle sjekklister for utvikling av pasientinformasjon basert på retningslinjens anbefalinger. Dette verktøyet vil være en unik ressurs for å hjelpe utviklere med å omsette komplisert teori til god praksis, slik at informasjonen befolkningen mottar er til å stole på.
Retningslinjen fungerer som det teoretiske fundamentet for instrumenter som MAPPinfo. MAPPinfo er en validert sjekkliste utviklet for å vurdere kvaliteten av helseinformasjon for å fremme informerte valg.
Her kan du lese mer:
Du kan lese mer om retningslinjen og følge med på nyheter og oppdateringer fra prosjektet her: Følg prosjektet og finn siste nytt her