Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
strektegning av person med mobiltelefon

Utvikling, validering og pilotering

For at pasientenes tilbakemeldinger skal gi nyttig innsikt til forbedringsarbeid, må spørsmålene være lette å forstå, oppleves relevante og måle pasienterfaringer på en pålitelig måte.

Spørreskjemaet er utviklet trinnvis med utgangspunkt i etablerte pasienterfaringsmålinger, innspillsrunder, brukermedvirkning, kognitive intervjuer og pilotering. Pilotdata brukes videre til validering og iterativ utvikling, slik at undersøkelsen over tid blir mest mulig relevant, pålitelig og nyttig i forbedringsarbeid. 

Utviklingen av spørreskjemaet 

Med utgangspunkt i etablerte nasjonale og internasjonale pasienterfaringsmålinger utarbeidet Helse Sør-Øst RHF og det regionale fagnettverket et første utkast til spørreskjema. Spørsmålene dekker sentrale områder i pasientenes møte med sykehuset: møtet med personalet, informasjon og opplæring, pasientinvolvering, trygghet og pasientsikkerhet, ventetid og oppfølging. 

Utkastet ble sendt på brede innspillsrunder til helseforetak, sykehus, fagmiljøer og brukerrepresentanter. I den første runden kom det inn over 70 innspill. Deretter ble spørreskjemaet sendt på en ny innspillsrunde til fagmiljøer og forskere med særskilt kompetanse innen relevante områder, blant annet samvalg, helsekompetanse, pasient- og pårørendeopplæring og pasientsikkerhet. 

Innspillene førte blant annet til viktige revideringer knyttet til pårørende, pasientens rolle i beslutninger, informasjon, opplæring, oppfølging og pasientsikkerhet. 

Brukermedvirkning har stått sentralt gjennom hele arbeidet. Regionalt brukerutvalg deltok i flere behandlingsrunder og anbefalte blant annet at undersøkelsen skulle være kort, enkel å besvare og distribueres via SMS. 

Kognitive intervjuer: brukertesting av spørsmålene

Etter innspillsrundene ble spørsmålene testet gjennom kognitive intervjuer med pasienter og ledere/helsepersonell. Intervjuene undersøkte om spørsmålene var relevante, forståelige og dekket viktige pasienterfaringer, og hvordan pasientene tolket spørsmålene og svarskalaene. 

Innsikten fra intervjuene førte til språklige og faglige justeringer av spørreskjemaet. 

Les rapporten fra de kognitive intervjuene: Analyserapporten Kognitive intervjuer PREM-spørreskjema for Helse Sør-Øst

Pilot for den nye regionale pasienterfaringsundersøkelsen 

Piloten for den nye regionale pasienterfaringsundersøkelsen (PREM) i Helse Sør-Øst startet 2. mars. Den ble gjennomført ved utvalgte avdelinger innen somatikk og psykisk helsevern ved Sykehuset i Vestfold, Sørlandet sykehus, Sykehuset Telemark og Vestre Viken. 

Formålet med piloten var å teste utsendelse, spørreskjema, datainnsamling, rapportering og bruk av fritekstsvar i praksis. Fritekstsvarene ble brukt til å teste rutiner for anonymisering, vasking og analyse, inkludert vurdering av KI-støtte til videre rapportering. 

Erfaringene fra piloten brukes som grunnlag for videre utvikling, validering og regional innføring av undersøkelsen. 

Videre validering og utvikling 

Spørreskjemaet videreutvikles trinnvis basert på data og erfaringer fra sykehusene. 

Analysene fra pilotdata undersøker blant annet om spørsmålene måler det de er ment å måle, om de gir pålitelige svar, og om de fungerer godt på tvers av ulike pasientgrupper.

Vi undersøker også om spørsmålene har såkalte «takeffekter», det vil si at mange svar samler seg i den mest positive delen av skalaen. Slike fordelinger kan gjøre det krevende å måle endringer over tid og forskjeller mellom enheter.
 

Resultatene fra analysene brukes til å videreutvikle spørreskjemaet, rapporteringen, dashbord for ledere og analyse av fritekstsvar.

Målet er at undersøkelsen skal ha høy datakvalitet, gi nyttig og handlingsrelevant innsikt til sykehusene, være minst mulig belastende for pasientene og danne grunnlag for en vitenskapelig dokumentert kortversjon med under 10 spørsmål.
 

Analyserapporten Kognitive intervjuer PREM-spørreskjema for Helse Sør-Øst har vurdert om spørsmålene i PREM-spørreskjemaet er relevante, forståelige og dekker de viktigste pasienterfaringene. I tillegg har analysen sett på hvordan pasienter tolker spørsmålene og svarskalaene. Funnene brukes for å justere spørsmålene slik at de er enda mer presise.


  1. Fikk du den informasjonen du hadde behov for, før ditt møte med (navn på enhet)?  
  2. Følte du deg trygg og ivaretatt i ventetiden før time eller oppmøte ved sykehuset?  
  3. Ble du møtt på en god måte?  
  4. Snakket helsepersonell med deg slik at du forsto dem?  
  5. Fikk du sagt fra om det som er viktig for deg?  
  6. Opplevde du at dine pårørende ble godt ivaretatt?  
  7. Fikk du den informasjonen og opplæringen du hadde behov for under ditt møte med (navn på enhet)?  
  8. Fikk du informasjon om flere mulige alternativer for undersøkelser og behandlinger?  
  9. Ble du involvert i beslutninger om undersøkelser og behandlinger så mye som du ønsket?  
  10. Fikk du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene?  
  11. Ble beslutninger tatt i tråd med det som er viktig for deg?  
  12. Følte du deg trygg og ivaretatt som pasient?  
  13. Opplevde du noe som påvirket helsen din negativt i ditt møte med (navn på enhet)?  
  14. Fikk du informasjon og opplæring som hjalp deg til å håndtere egen helse i hverdagen?   
  15. Vet du hva som er planen videre etter din siste kontakt med sykehuset?  
  16. Alt i alt, hvor fornøyd er du med din opplevelse på sykehuset?  
  17. Fritekstspørsmål: Skriv gjerne mer om dine erfaringer med (navn på enhet). 

    Svarskalaene går fra 1 til 5, fra «i svært liten grad» til «i svært stor grad» og fra «svært misfornøyd» til «svært fornøyd». For spørsmålet om negative hendelser er svaralternativene «Nei, har ikke opplevd dette», «Ja, har opplevd dette én gang» og «Ja, har opplevd dette flere ganger».
Sist oppdatert 05.10.2026