Hvilke metoder egner seg for å øke læringsutbyttet?
Hvor mye tid bruker du egentlig på å reflektere over hvilken metode som er best egnet for det du skal lage opplæring om, og ikke minst for målgruppen? I mange tilfeller er det flere egnede metoder, og gjennom dette kapittelet ønsker vi å gi deg inspirasjon til noen av disse. Fra et pedagogisk perspektiv er det å kombinere metoder veldig lurt for å forsterke læringsutbyttet.
Tenk over om det er noen metoder som kan passe målgruppen din bedre enn andre, og om det er rammefaktorer som gjør at noen metoder er mer fordelaktig eller er uegnet. For eksempel tid, økonomi eller manglende (teknisk) kompetanse. Husk at det ofte er god rådgivning og teknisk bistand å finne ved Kompetanseenheten eller tilsvarende der du jobber.
Eksempler på metoder og verktøy vi bruker i dag
Dette verktøyet kjenner alle, men hva er metoden for å gjøre den engasjerende?
Mange av oss forbereder og planlegger undervisning ved å bruke PowerPoint.
Men
er vi mest opptatt av hva vi vil si og alt vi må ha med?
glemmer vi mottaker som har et begrenset arbeidsminne?
Bruker du power point på en slik måte at målgruppen skjønner poengene dine og kan huske dem?
Tips til bedre PowerPoint
Skal du bygge en komplisert eller enkel presentasjon?
Svaret avhenger av
hvem er målgruppen?
hva er budskapet?
hva slags sammenheng skal presentasjonen gjøres i?
Lysbildene skal være knagger for mottaker slik at hen kan huske og lære det du formidler?
Ikke la presentasjonen konkurrere med hva du skal si, men støtte det du skal si.
Ta pauser, så mottaker kan ta inn det lysbildet viser.
Hva er viktigst for deg? At presentasjonen er komplisert og imponerende, eller at den er enkel, slik at det du vil si, det husker mottaker?
Om du bruker PowerPoint i klasserom, ikke skygg for din egen presentasjon og stå ikke med ryggen til mottakerne og les fra ditt eget lysbilde på veggen. Sørg for å bruke PCen foran deg, og ha øvd så mye at du kan ha øyekontakt med målgruppen.
Situasjon i bilde over: Presentatør sitter digitalt annet sted i landet. De som sitter bak første rad i undervisningsrommet ser ikke hva som blir presentert fordi det meste foregår nederst på lysbildet. Det er også vanskelig å lese fordi skriftstørrelse er for liten for denne skjermen for det rommet det skal virke i.
En annen ting er at presentatør henviser til noe vi ikke ser på skjermen! Hva er viktigst for deg- at du får sagt det du vil si, eller at de du snakker til får det med seg?
Læringspunkt: Sjekk ut rommet der presentasjonen skal brukes og sikre at det du snakker om og henviser til på lysbildet, er det samme lysbildet du ser. Dette kan du sikre ved å bruke PowerPoint Live.Du får beskjed om at du har ett minutt igjen - hva gjør du? Tips: Du vet hvordan du kan hoppe til siste lysbilde På siste lysbilde har du en glimrende oppsummering
Gå aldri over tiden, hvis du bryter kontrakten med tilhørerne, mister du dem, de er allerede gått til pause i hodet.
Sikre rettigheter til bilder du bruker, sjekk med ditt helseforetak om de har bildebanker du kan bruke for eksempel hos kommunikasjonsenhet, kompetanseenhet eller lignende.
Sikre leselighet – noen kan sitte på telefon eller nettbrett – bruk minimum skrifttype Calibri størrelse 32, skrifttypen er fra Helse Sør-Øst sin designprofil.
Ikke fyll hele lysbildet med tekst og bilder. I digitale møter og dersom folk vil se bilde av deg som foreleser, kan dette bildet dekke noe av presentasjonen - lær deltakerne at de kan klikke i presentasjonen for å vise den på hele skjermen.
Det er et pedagogisk grep å passe på at det du sier ikke forstyrres av det som står på lysbildet , er noe annet enn det du sier f.eks. ( dette gjelder forøvrig i alle undervisningssituasjoner).
Varier mellom å se i kamera og vise PowerPoint – du kan avslutte deling, for så å starte deling igjen (øv på å dele raskt og effektivt)
Når du som foredragsholder ikke kan se de du underviser, oppdager du ikke om de virker uforstående eller har konsentrasjonen et annet sted. Ta hyppige pauser i PowerPointen og la deltakerne stille spørsmål.
Ta pauser når du snakker for å gi folk tid til å ta inn det som du viser på lysbildet.
Beskrivelse
E-læringskurs er digitalte opplæringstiltak tilgjengelig for PC og mobile enheter.
Fordeler
Aktiviserende og kan tilpasses individuelle behov, fordi deltaker kan styre progresjonen. Stor mulighet for å variere med andre metoder og kombinere med praksis, slik at budskapet forsterkes.
Mulighet for å teste deltakernes kunnskaper. Kursene kan nå ut til mange. Det bør avsettes tid til gjennomføring.
Ulemper
Lav grad av samhandling med andre deltakere.
Bruksområde
Egner seg godt til kunnskapsmål.
Læring på arbeidsplassen er en kontinuerlig prosess, uavhengig av om den er formell eller uformell.
For eksempel er det ikke det digitale opplæringstiltaket alene som fører til ønsket endring. Med blandede læringsformer tilrettelegges det for bruk av ulike metoder, slik at de ansatte får variert tilgang til opplæringsmaterialet til den tid og på det stedet de trenger.
Aktivisering styrker læring
Ved bruk av ulike metoder, både digitale og ikke-digitale, aktiviserer du deltakerne.
Du kan altså blande flere metoder i samme opplæringstiltak
selvstudium
samarbeid
veiledning
praksisrelatert trening
tilgjengelige oppslagsverk
Beskrivelse
Et videomøte mellom to eller flere som holdes på ulike fysiske steder. Man kan møtes og se hverandre, kommunisere i plenum og i mindre grupper, sende meldinger og dele dokumenter med hverandre. Se sjekkliste for multimedia.
Fordeler
Samarbeid mellom flere og mulighet for konkretisering av fagområder. Metoden forutsetter aktiv deltakelse.
Ulemper
Krever god nok digital kompetanse til å mestre verktøyene.
Bruksområde
Egner seg til kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål.
Beskrivelse
Innspilling, redigering og gjengivelse/avspilling av bilde og lyd. For eksempel infografikk, video og animasjon. Se sjekkliste for multimedia.
Fordeler
Kan engasjere og variere gjennom humor, spenning, dramaturgi og gjenkjennelse, samt bruke mediets muligheter til å forklare, visualisere og iscenesette.
Ulemper
Enveiskommunikasjon, ingen samhandling med andre deltakere.
Bruksområde
Egner seg til kunnskapsmål og holdningsmål. I noen grad til ferdighetsmål.
Mentimenter er et verktøy du kan bruke for å skape engasjement og som igjen kan føre til økt læringsutbytte.
En podkast er et redaksjonelt program man kan lytte til. Podkaster kan stå på egne ben eller inngå i et lengre læringsløp. Se sjekkliste for podkast.
Fordeler
Deltakerne aktiviseres ved å lytte til historier de kjenner til i sin egen yrkesutøvelse, gjester i studio og meningsutveksling. Deltakeren kan gjøre noe annet mens hen lytter.
Ulemper
Lytting alene gir lavt aktivitetsnivå.
Bruksområde
Egner seg til kunnskapsmål og holdningsmål.
Prinsippene om brukermedvirkning, tverrfaglig innhold og evidensbasert kunnskap ligger til grunn i podkasten slik den gjør i all pasient- og pårørendeopplæring fra spesialisthelsetjenesten.
En nettportal samler innhold fra en rekke forskjellige kilder. Innholdet ordnes ved hjelp av kategorier og presenteres ofte kort, og gjerne med pekere til andre nettsteder hvor brukerne kan finne mer informasjon. Portaler har ofte undersider knyttet til avgrensede emner og interesseområder.
Fordeler
Samhandling med andre deltakere samt at de kan brukes individuelt. Konkretisering av lærestoff. Kan variere med å tilgjengeliggjøre lærestoff ved bruk av ulike metoder.
Ulemper
Lite kontroll på nettprat.
Bruksområde
Egner seg til kunnskapsmål og holdningsmål. I noen grad ferdighetsmål.
Når du bruker Pedagogisk veileder for å lære om hvordan opplæringstiltakene dine kan bli best mulig, og følger tipsene, har nettsidene i Pedagogisk veileder gjort jobben!
Beskrivelse
Korte, digitale leksjoner med begrenset tema og konkrete læringsmål. For at mikrolæring skal gi effekt, er det viktig at deltakerne møter innholdet til riktig tidspunkt, og så tett opptil anvendelse av innholdet som mulig. Feks: QR-kode plassert på en maskin. QR-koden linkes til mikrolæring knyttet til bruken av den maskinen.
Fordeler
Konkretiserer innhold og aktiviserer deltakerne.
Ulemper
Ingen samhandling med andre deltakere.
Bruksområde
Egner seg godt til avgrensede kunnskapsmål.
Beskrivelse
Introduksjon til fagområdet skjer i forkant, for eksempel en videoforelesning eller selvstudium, slik at man bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning, gruppearbeid og dialog.
Fordeler
Aktiviserer deltakerne i høy grad. Meget individualiserende samt store muligheter for samarbeid. Også muligheter for variasjon.
Ulemper
Liten grad av kontroll på om deltakerne har gjort forhåndsarbeidet.
Bruksområde
Spesielt godt egnet til ferdighetsmål. Egner seg også for kunnskapsmål og holdningsmål.
Test/spørsmål for å sjekke om man har fått den kunnskapen man trenger.
Fordeler
Aktiviserer deltakerne, konkretiserer for eksempel et fagområde. Individrettet da deltakerne får testet egne kunnskaper og holdninger.
Ulemper
Lite variasjon og samarbeid med andre.
Bruksområde
Spesielt godt egnet til kunnskapsmål. Kan brukes i forkant av opplæringstiltak for å sjekke forkunnskaper, for deretter å kunne lede deltakeren til det innholdet vedkommende har behov for.
Eksempler på andre metoder
Beskrivelse
Legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon på ulike måter:
deling
rating
tagging
gi kommentarer til bilder, artikler eller annet innhold og informasjon.
innholdet skapes av brukerne selv
kan aktivisere både enkeltindivider og grupper
Når Teams blir utbredt i foretakene og du kan logge deg inn på telefonen, vil Teams kunne fungere som sosiale media gjør for de som er i samme Team som deg.
Fordeler
Samarbeid og erfaringsdeling.
Ulempe
Lav kontroll på innhold. (i Teamene kan eiere av team kvalitetssikre og kontrollere)
Bruksområde
Egner seg til kunnskapsmål og holdningsmål.
Beskrivelse
Et diskusjonsforum er en tekst-samtale med en eller flere via internett/intranett.
Her kan man legge ut saker til diskusjon, og gjøre informasjon tilgjengelig for tilbakemeldinger og synspunkter.
Alle registrerte medlemmer kan lese og svare.
Fordeler
Muligheter for samarbeid og for å aktivisere deltakere. Konkretiserer hvis man holder seg til tiltakets faglige innhold. Variasjon i form av at deltakere har mulighet til å lenke videre, legge ved bilder og videoer, med mer. Det er lett å komme i kontakt med andre, stille spørsmål og få svar raskt tilbake.
Ulemper
Vanskelig å individualisere, da dette forutsetter flere deltakere.
Bruksområde
Egner seg til kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.
Beskrivelse
Digital etterlikning av en virkelig situasjon, gjerne i kontrollerbare omgivelser. Vanskelig innhold og innhold som for eksempel av etiske årsaker ikke kan gjenskapes i virkeligheten, kan settes inn i forståelige, realistiske og spennende sammenhenger.
Fordeler
Konkretisering til din praktiske arbeidssituasjon. Aktiviserer deltakerne gjennom trening på prosesser og aktiviteter, uten at det fører til skade på liv eller materiell.
Ulemper
Kan være krevende teknologisk.
Bruksområde
Egner seg til kunnskapsmål og holdningsmål. I noen grad ferdighetsmål.
Beskrivelse:
Spillifisering handler om å engasjere deltakerne gjennom spillmekanismer og å trigge deres konkurranseinstinkt gjennom elemeter fra spill. Virkemidler innen spillifisering (gamification) er eksempelvis belønning for fullførte oppgaver og konkurranse mellom deltakerne, gjerne visuelt uttrykt ved poengtavler og kåringer. Se sjekkliste for gamification.
Fordeler:
Konkretisering til din praktiske arbeidssituasjon. Aktiviserer deltakerne gjennom trening på prosesser og aktiviteter, uten at det fører til skade på liv eller materiell.
Ulemper:
Kan være krevende teknologisk.
Bruksområde:
Egner seg til kunnskapsmål og holdningsmål. I mindre grad for ferdighetsmål.
Beskrivelse: Et nettsted for publisering av tekstinnlegg som skrives av en enkeltperson eller et fåtall personer. Et kjennetegn ved blogger, er at hver artikkel ofte har et kommentarfelt hvor lesere har anledning til å svare på innlegg, slik at kommentarene inngår i en diskusjonstråd.
Fordeler: Variasjon i bruk av metoder og konkretisering av innhold.
Ulemper: Lite samhandling med andre deltakere. Lite aktivisering av deltakerne, da de stort sett bare leser.
Bruksområde: Egner seg til kunnskapsmål og holdningsmål.
Tips
Det kan være lurt å foreta en liten kartlegging av deltakerne på forhånd, slik at du blir forberedt på hvem de er og hva de kan, slik at du kan foreta justeringer for å treffe målgruppen.
Dette vil også forberede deltakerne på undervisningen. Dette kan for eksempel gjøres ved å sende dem noen få spørsmål i forkant.
La designet gjøre jobben for deg
Det er viktig at et digitalt læringselement som bl.a. e-læringskurs også ser visuelt fint ut. Et kurs hvor innholdet er kjempebra, men ikke blir presentert på en god måte, vil ikke oppnå ønsket effekt.
Dagens brukere møter godt design hele tiden, og opplever de ikke samme kvaliteten på opplæringen vil du ikke klare å engasjere dem. Heldigvis trenger det ikke være vanskelig.
Søk gjerne på nett for å få gode forklaringer og eksempler, eller ved å se gjennom andre kurs du har gjennomført tidligere og hatt en god opplevelse med.
Disse kan hjelpe deg å velge hvordan du skal presentere ditt innhold
Prinsippet om multimedia: Folk lærer bedre når informasjonen presenteres både visuelt og verbalt.
Prinsippet om segmentering: Folk lærer bedre når informasjonen blir presentert i mindre, håndterbare segmenter tilpasset deltakerens læringsprosess.
Prinsippet om før-trening: Folk lærer bedre når de får en forståelse for de viktigste begrepene før man fortsetter hovedinnholdet.
Prinsippet om modalitet: Folk lærer bedre når informasjonen blir presentert både auditivt og visuelt.
Prinsippet om begrensning: Folk lærer bedre når unødvendig informasjon blir utelatt.
Prinsippet om signalering: Folk lærer bedre når viktig informasjon blir fremhevet med auditive eller visuelle cues.
Prinsippet om romlig og tidsmessig sammenheng: Folk lærer bedre når relatert informasjon blir presentert samtidig.
Prinsippet om koherens: Folk lærer bedre når informasjonen blir presentert i en logisk rekkefølge.
Prinsippet om personalisering: Folk lærer bedre når informasjonen blir presentert på en personlig måte.
Prinsippet om tale: Folk lærer bedre når informasjonen blir presentert med en menneskelig stemme.
Prinsippet om legemliggjøring: Folk lærer bedre når informasjonen blir presentert gjennom menneskelige karakterer.
Prinsippet om visuelt og verbalt arbeidsminne: Folk lærer bedre når informasjonen blir presentert på en måte som ikke overbelaster arbeidsminnet.