Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Helikopterlandingsplass på Rikshospitalet – Informasjon til berørte naboer.

Helikoptertrafikken følger med når virksomheten på Ullevål sykehus flytter til Nye Rikshospitalet og Nye Aker etter at de nye sykehusene står klare i 2031. Her kan du lese mer om den nye helikopterlandingsplassen.

Publisert 26.05.2026
Et helikopter som flyr over en by
Nye Rikshospitalet får to helikopterplattformer på taket av bygg J.

Helse Sør-Øst RHF er byggherre for Nye Rikshospitalet som er under utbygging i området rundt det eksisterende Rikshospitalet på Gaustad i Oslo. På denne informasjonssiden vil vi informere berørte naboer om helikopterlandingsplassen som skal plasseres på taket av det nye bygg J. Bygg J er det største nybygget, og betongarbeidene er nå i gang.

Våre rådgivende ingeniører og arkitekter har kommet et godt steg videre med detaljprosjekteringen av helikopterlandingsplassen. Vi har derfor mer detaljkunnskap å dele. Denne informasjonen inngår også i en søknad til Luftfartstilsynet om konsesjon til å bygge og drifte landingsplassen. Den nye helikopterlandingsplassen vil stå ferdig 2031. Den vil da erstatte den tidsavgrensede helikopterlandingsplassen som i dag er operativ i nordenden av sykehuset.

Nye Rikshospitalet er en sentral brikke i videreutviklingen av Oslo universitetssykehus. Byggingen skjer parallelt med utbyggingen av Nye Aker sykehus. Byggeprosjektene inngår i et program som Helse Sør-Øst leder der også Ny sikkerhetspsykiatri på Ila i Bærum, Nytt klinikk- og protonbygg på Radiumhospitalet og deler av Livsvitenskapsbygget inngår.

Endringer fra dagens situasjon

Oslo universitetssykehus har i dag helikopterlandingsplasser på Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Hovedtyngden av helikoptertrafikken går til Ullevål sykehus. Det er der mesteparten av akuttbehandlingen skjer. I 2031 flytter virksomheten på Ullevål sykehus til Rikshospitalet og Aker sykehus. Helikopterlandingsplassen på Ullevål blir da stengt.

Det er ventet at 90 prosent av flygningene vil gå til og fra Rikshospitalet, og de resterende 10 prosent vil gå til og fra Aker sykehus. Årsaken til denne skjeve fordelingen mellom sykehusene er hvilke funksjoner de to sykehusene vil ha.

Aker sykehus vil i stor grad være lokalsykehus for Oslos befolkning. På grunn av korte reiseavstander i sykehusets opptaksområde vil få pasienter reise med helikopter til Aker.

Rikshospitalet vil i tillegg til et lokalsykehus være et sykehus med regional- og landsfunksjoner. Det betyr at pasienter som trenger mer avansert behandling enn hva f.eks. sykehusene i Tønsberg, Sarpsborg og Lillehammer kan gi, vil bli fraktet hit. Traumesenteret vil også være på Rikshospitalet. Traumesenteret tar imot alvorlige skadde pasienter fra for eksempel trafikkulykker. 80 prosent av helikoptertransporten er med pasienter som har tidskritisk sykdom eller skade.

Beboere i området rundt Rikshospitalet er kjent med dagens helikoptertrafikk. Det er to typer helikopter som benyttes. De gule luftambulansehelikoptrene, og de hvite og oransje redningshelikoptrene AW101 som Forsvarets redningstjeneste opererer.

Luftambulansen har flest flybevegelser med omlag to om dagen, og er en del av den ordinære ambulansetjenesten. Med flybevegelser mener vi at et helikopter lander, laster ut pasient, venter og flyr igjen.

Redningshelikoptrene er primært for operasjoner som trenger søk og redning. Et typisk eksempel er skip i havsnød. På grunn av sin lange rekkevidde kan de også benyttes i transport mellom regionsykehusene. For eksempel når et barn trenger overføring fra nyfødtintensiv ved Haukeland universitetssykehus i Bergen til Rikshospitalet. Et slikt helikopter lander ca. en gang i uka. Årsaken til at vi skiller mellom disse to helikoptertypene er at redningshelikoptrene støyer vesentlig mer.

Sammenlignet med dagens situasjon ser vi tre endringer som vil påvirke omgivelsene: (1) Totalt antall flybevegelser vil øke, (2) landingsplassen vil få en ny plassering lenger sør og høyere over bakken og (3) inn- og utflyvningstraséene endres. Disse endringene vil på ulik måte påvirke støy og vind i nærområdet.

1 Antall flybevegelser

I planleggingen av den nye helikopterlandingsplassen tar vi utgangspunkt i et estimat for forventet trafikk i 2040. Estimatet viser en moderat vekst i trafikk sammenlignet med dagens samlede trafikk til Ullevål og Rikshospitalet. Den faktiske utviklingen viser en svak nedgang de siste årene. Faktorer som kan spille inn er befolkningsvekst og sammensetning, endringer i sykdomsbildet i befolkningen, den medisinske utviklingen og endringer i oppgavefordelingen mellom lokal- og regionalsykehus. For eksempel vil reduksjon i akutte hjerte- og karsykdommer i befolkningen kunne føre til at færre helikoptre må frakte pasienter til regionsykehusene.

 

Estimert landinger og flybevegelser i 2040

Helikopterttype

Landinger i 2040

Flybevegelser i 2040

Luftambulanse

1400

2800

Redningshelikopter

200

400

 

2 Plassering av helikopterplattformer

De to nye helikopterplattformene blir plassert på taket av Bygg J 63,5 meter over bakken. Det vil si like i underkant av byggekranene som ses på anleggsområdet i dag. Denne plasseringen er gunstig for omgivelsene på to måter. For det første viser vindanalyser at det ikke lenger vil være et problem med rotorvind på bakken. Dermed kan inngjerdingen i Gaustadskogen fjernes. For det andre vil høyden på bygget gjøre at helikopteret er nærmere flyhøyde. Det gir mindre støy fra inn- og utflygning til helikopterplattformen.

Situasjonskart

3 Inn- og utflygningstraséer

En helikopterlandingsplass har faste traséer for inn- og utflygning. Traséene tegnes opp etter flere forhold. Blant annet hensyn til nærmiljøet og hva som er den dominante vindretningen. For dagens helikopterlandingsplass skjer innflygning fra øst og utflygning mot vest. Altså skjer ned og oppstigning på tvers av Gaustadskogen. De nye plattformene på taket får traséer som går fra nord til sør, slik bekken løper. Med denne traséen er det større avstand til nabobebyggelsen. Traséen går delvis over skog og næringsbygg. Det kan likevel være værforhold som unntaksvis tvinger helikoptrene til å lande og lette utenfor traséene.

I detaljprosjektet er traséene noe justert basert på innspill fra det flyoperativte fagmiljøet. Hensikten med justeringen er å gjøre fotavtrykket for støy på omgivelsene mindre. Ved å justere den nordlige retningen 10 grader mot nord i forhold til godkjent reguleringsplan, vil en større del av trafikken gå over Gaustadskogen og dermed noe mindre over bebyggelse i området.

Kart som viser inn- og utflygningstraséer

Belastning på nærmiljøet og naboer

Støy utgjør den største belastningen for nærmiljøet. Prosjekt Nye Rikshospitalet må derfor forholde seg til et regelverk med hensikt å verne omgivelsene. Det stilles blant annet krav til hva som er det maksimale lydnivået som omgivelsene kan utsettes for, og for gjennomsnitt støybelastning. Dette omtales som grenseverdier. Som kjent fra reguleringsprosessen og fra nabovarselet for bygg J, er det utarbeidet støykart der det er tegnet inn soner etter estimert støynivå. Støykartet har gule og røde soner. Støyrapporten beskriver i detalj målinger, kriterier for soneinndeling og støykart.

Les mer:

Støyrapport

Støykart

Støyreduserende tiltak – befaring

Alle boliger i gul sone vil bli kontaktet for en befaring. Befaringen vil avdekke om det er behov for å gjennomføre støyisolerende tiltak. Dette er tiltak som vil medføre at lydnivået i boligen er innenfor de tillatte grenseverdiene. Slike tiltak kan være etablering av lyddempende ventiler, utskifting av vinduer og tilføring av ekstra isolasjon for å bedre lydisolasjonen.

Naboers rettigheter til støyisolering fremgår av den statlige reguleringsplanen for Gaustad sykehusområde.

Nye Rikshospitalet vil organisere arbeidet med støyisolerende tiltak i et eget tiltaksprosjekt. Tiltaksprosjektet er planlagt etablert senere i byggeprosjektet, og tiltakene skal være gjennomført før den nye landingsplassen åpner. Ny informasjon kommer når dette prosjektet starter sitt arbeid (tidligst i 2027).

Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) av helikopterlandingsplassen. Dette er en strukturert gjennomgang av mulig risiko og sårbarheter, og mulige tiltak for å redusere risiko.

Les mer:

Ros analyse

Saksgangen

Den formelle saksgangen for etablering av helikopterlandingsplass for Nye Rikshospitalet

  1. Den statlige reguleringsplanen for Gaustad sykehusområde åpner opp for at Nye Rikshospitalet kan bygges med helikopterlandingsplass
  2. Helse Sør-Øst prosjektorganisasjon for Nye Rikshospitalet (HSØ PO) har søkt Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune (PBE) om å etablere bygg J med helikopterlandingsplass på taket. Rammetillatelse er gitt, og oppføringen av bygget pågår. Multiconsult er ansvarlig søker på vegne av Helse Sør-Øst.
  3. Oslo universitetssykehus (OUS) har søkt Luftfartstilsynet om konsesjon for å anlegge, drive og inneha helikopterplass. Normalt vil Luftfartstilsynet legge ut konsesjonssøknaden til offentlig høring på sine nettsider.
  4. HSØ PO vil søke PBE om igangsettingstillatelse for bygging av helikopterlandingsplass.
  5. HSØ PO vil søke PBE om brukstillatelse for helikopterlandingsplass når plattformene er ferdigstilt.
  6. OUS vil søke Luftfartstilsynet om teknisk-operativ godkjenning når plattformene er ferdigstilt.

Mer informasjon

Helse Sør-Øst prosjektorganisasjon for Nye Rikshospitalet sitt delprosjekt for helikopterlandingsplass inviterer naboer i gul sone til informasjonsmøte torsdag 4. juni fra 18.00 til 20.00 på Rikshospitalet (store auditorium). Der agendaen vil være flybevegelser, traséer, støy, støysoner og støytiltak.

Spørsmål kan også rettes på e-post til hso.prosjektorganisasjon@sykehusbygg.no