Selvmordsratene blant pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er sterkt forhøyet sammenlignet med i den generelle befolkningen og i overkant av 40 % av alle som dør ved selvmord i Norge, har hatt kontakt med tjenestene innen psykisk helsevern det siste året før selvmordet. Nesten hver tiende person har vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste leveår.
Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord skal bidra til bedre forebygging og mer systematikk i arbeidet med selvmord, tidlig og god hjelp for personer i selvmordsrisiko, bedre hjelp til etterlatte etter selvmord og økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging. Dette er etter hvert vel kjent innen psykisk helsevern og TSB, men gjelder i like stor grad for pasienter utskrevet fra somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk.
Målsetningen i den nasjonale retningslinjen er selvmordsforbeyggende tiltak som innebærer at tjenestene er lett tilgjengelige, bygget på best mulig kunnskapsgrunnlag, involverer pasienter og pårørende i utforming av tjenestene og at tjenestene er kjennetegnet av god samhandling mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere. Det har vært en dreining bort fra risikovurderinger og mot en helhetlig vurdering av pasientens diagnose og behandlingsbehov, med vekt på allianse, terapeutiske ferdigheter og oppfølging i sårbare perioder, som tiden rett etter utskrivelse.
Helseforetakene/sykehusene har siden 2022 arbeidet med å etablere gode rutiner for selvmordsforebygging. Det regionale nettverket for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i Helse Sør-Øst har i 2024 og 2025 videreført arbeidet med implementering av regional veileder for ivaretagelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk, og hvordan dette arbeidet skal organiseres.
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF) er viktige ressurser i å videreutvikle området. Opplæringsverktøyet Simple for helsepersonell og avatarene “Frida” og “Lars” for ferdighetstrening i vanskelige samtaler med unge om selvskading på internett (snakk om selvmord) er nyttige verktøy.