logo Helse Sør-Øst
En person som ser på en bærbar datamaskin

Regional veileder ivaretagelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk

Ivaretagelse av pasienter i somatiske enheter etter selvskading eller selvmordsforsøk

Helse Sør-Øst RHF har utviklet en veileder for hvordan pasienter som kommer inn til akuttmottak og andre somatiske enheter bør møtes, og hvordan helsetilbudet til disse pasientene bør organiseres.

Regional veileder selvskading selvmord_august 2024.pdf

  • Det foreligger retningslinjer og faglige råd for ivaretakelse av pasienter etter selvskading og selvmordsforsøk i psykisk helsevern og rusbehandling. Det har ikke vært tilsvarende råd og retningslinjer for denne pasientgruppen i somatiske enheter.
  • I tillegg til å behandle og ivareta pasientene i den akutte situasjonen, er det viktig å gjøre tiltak for å forebygge ytterligere tilfeller av selvskade, selvmordsforsøk og selvmord.
  • Forebyggende tiltak må gjøres i samarbeid med pasientene selv, pårørende og psykisk helsevern (PHV)/tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommunehelsetjenesten.
  • Anbefalingene i denne veilederen samsvarer med nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (2024) (5, 6).

  • Behandlingstrengende selvpåført skade kan inkludere både kutt, slag, forbrenningsskader, intoksikasjon, svelging av gjenstander o.l. 
  • Selvskading har psykologiske årsaker, og er motivert av et behov for å regulere sterke følelser, utløse smertedempende endorfiner, ta kontroll, forflytte følelsesmessig smerte til mer håndterbar fysisk smerte, formidle fortvilelse eller motta omsorg (7).
  • Livstruende skader kan være påført uten intensjon om selvmord. Bak mindre alvorlige skader kan det være intensjon om å ta sitt eget liv. Noen ganger kan intensjonen bak atferden være uklar også for den som påfører seg skaden. 
  • Helseforetakene erfarer at et begrenset antall pasienter etter hvert utvikler en stadig mer alvorlig og hyppig forekommende selvskading med gjentatt behov for behandling i medisinske enheter. Helsepersonell kan oppleve seg maktesløse ved at deres innsats tilsynelatende ikke har effekt.

  • De som overlever selvmordsforsøk har økt fare for senere selvmord (4).
  • Forebygging av selvmord fordrer samarbeid mellom helsepersonell på tvers av klinikker og på tvers av første- og andrelinjen.
  • Årsakene til selvmordsforsøk er sammensatte og komplekse. Ikke bare psykisk sykdom, men også rus, livskriser, smertetilstander og tap av funksjon/relasjon kan medføre selvmordsforsøk.
  • Antall dødsfall ved selvmord er nesten tre ganger så høy for menn som for kvinner, men kvinner har langt høyere forekomst av selvmordsforsøk enn menn (2).
  • Pasientens psykiske tilstand bør vurderes. Det bør samtidig skje en vurdering av behov for behandling, oppfølging og beskyttelse, både umiddelbart og på lengre sikt. Slike vurderinger fordrer kunnskap om kompleksitet i suicidalitet og innsikt i den enkeltes situasjon (8). 

  1. Folkehelseinstituttet. Selvmord tar flest unge liv i Norden FHI [Internett]. [oppdatert  9. mars 2016; hentet 8. juni 2023]. Tilgjengelig fra https://www.fhi.no/nyheter/2016/selvmord-tar-flest-unge-liv-i-norde/ 
  2. Folkehelseinstituttet. Dødsårsaksregisteret - statistikkbank [Internett]. [oppdatert 9. juni, 2022; hentet 6.juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://statistikkbank.fhi.no/dar/ D1, D10a, D10b. 
  3. Qin P, Stanley B, Melle I, Mehlum L. Association of Psychiatric Services Referral and Attendance Following Treatment for Deliberate Self-harm With Prospective Mortality in Norwegian Patients. JAMA Psychiatry [Internett]. 2022;79(7):651–8. [hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2022.1124
  4. Fazel S, Runeson B. Suicide. N Engl J Med [Internett]. 2020;382(3):266–74. [hentet 9. juni 2023] Tilgjengelig fra: https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMra1902944
  5. Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringens handlingsplan mot selvmord 2020-2025 [internett]. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2020. [hentet 9. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-handlingsplan-for-forebygging-av-selvmord-2020-2025/id2740946/
  6. Helsedirektoratet. Selvskading og selvmord [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet. [hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/selvskading-og-selvmord
  7. Verrocchio MC, Carrozzino D, Marchetti D, Andreasson K, Fulcheri M, Bech P. Mental Pain and Suicide: A Systematic Review of the Literature. Front Psychiatry [Internett]. 2016;7:108. [hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4913233/
  8. 8. Helsedirektoratet. Selvmordsforebyggingi psykiskhelsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet. [Hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb
  9. Ward-Ciesielski E F, Rizvi S L. The potential iatrogenic effects of psychiatric hospitalization for suicidal behavior: A critical review and recommendations for research. Clinical Psychology: Science and Practice[Internett]. 2021;28(1), 60–71 [Hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1111/cpsp.12332
  10. Das A, Singh P, Bruckner T. Continuity of Mental Health Care at Community Health Centers and Reduced Emergency Department Visits for Suicidal Ideation/Self-Harm. Community MentHealth J [Internett]2021;57, 1142–1150 [Hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1007/s10597-020-00745-x
  11. Pilkington P, Younan R, Bishop A. Early maladaptive schemas, suicidal ideation, and self-harm: A meta-analytic review. J Affect DisordRep [Internett]. 2021;3:100051 [Hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1016/j.jadr.2020.100051
  12. Xanthopoulou P, Ryan M, Lomas M, McCabe R. Psychosocial assessment in the emergency department: The experiences of people presenting with self-harm and suicidality. Crisis J Crisis Interv Suicide Prev. 2022;43:299–306. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1027/0227-5910/a000786 
  13. Brent D A, Melhem N M, Oquendo M, Burke A, Birmaher B, Stanley B, et al. Familial pathways to early-onset suicide attempt: a 5.6-year prospective study. JAMA Psychiatry [internett]. 2015;Feb;72(2):160-8 [Hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: doi: 10.1001/jamapsychiatry.2014.2141
  14. Nuij C, Van Ballegooijen W, De Beurs D, Juniar D, Erlangsen A, Portzky G, et al. Safety planning-type interventions for suicide prevention: : Meta-analysis. British Journal of Psychiatry [Internett]. 2021;219(2):419–426. [hentet 29. august 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1192/bjp.2021.50
  15. Weisser KH, Diseth TH, Boye B, Faerden A, Ekeberg Ø. Examining the organization and quality of the psychiatric consultative service in Norway. Nord J Psychiatry [Internett]. 2019;73(1):9–. [hentet 9. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1080/08039488.2018.1525426
  16. Roelands M, Deschepper R, Bilsen J. Psychiatric consultation and referral of persons who have attempted suicide: The perspective of heads of emergency and psychiatry departments. J Crisis Interv Suicide
    Prev [Internett]. 2017;38(4):261–268. [Hentet 12. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.1027/0227-5910/a000445

Systematisk forbedringsarbeid for å implementere veilederen

Denne nettsiden er laget til hjelp i implementeringsarbeidet.

Alle helseforetaket i Helse Sør-Øst skal i 2024 og 2025 jobbe systematisk med å forbedre tilbudet til pasientgruppene som er omtalt i denne veilederen. 

Kvalitetsavdelingene i helseforetakene er involvert i arbeidet med planen og skal veilede lokale forbedringsgrupper i akuttmottakene.

Sykehuset Telemark, med akuttmottakene i Skien og på Notodden, er piloter i 2024.

Forbedringsguiden fra Helsedirektoratet gir god veiledning til hvordan sette i gang og drive et forbedringsarbeid.

Last ned Forbedringsguiden (itryggehender24-7.no)
En gruppe kvinner som ser på en bok

Hilde Skredtveit-Næss
Spesialrådgiver

avdeling psykisk helsevern og rusbehandling
Helse Sør-Øst RHF

e-post: hilde.skredtveit-naess@helse-sorost.no

Mobil: +47 48275257

Sist oppdatert 14.10.2024