Kvalitetssikring av informasjon til pasienter og pårørende

SAM står for Suitability Assessment of Materials.

Formålet med SAM

SAM hjelper til med å lage informasjon som folk kan bruke og forstå.

Dette vurderingsverktøyet brukes til å evaluere hvor godt informasjonsmateriell er tilpasset en spesifikk målgruppe, særlig innen helsekommunikasjon. Det sikrer at skriftlig materiale er: 

• Lett å lese og forstå 

• Relevant og nyttig 

• Kulturelt og språklig tilpasset 

• Motiverende og pedagogisk effektivt 

Vurderingsområder i SAM:

1. Innhold – Er budskapet klart og relevant? 
2. Lesbarhet – Er språket enkelt og tilpasset målgruppen? 
3. Grafikk – Brukes bilder og illustrasjoner effektivt? 
4. Utforming og typografi – Er utformingen oversiktlig og lett å lese? 
5. Læringsstimulering og motivasjon – Oppmuntrer materialet til refleksjon og handling? 
6. Kulturell tilpasning – Er innholdet tilpasset kulturelle normer og verdier? 

SAM gir en poengsum for hvert område (0 = ikke egnet, 1 = tilstrekkelig, 2 = svært egnet), og totalen gir en indikasjon på hvor godt materialet egner seg for målgruppen. 

Tilgjengelighet og tilpasning

Det originale SAM-skjemaet finnes ikke tilgjengelig online, men kan finnes i boken av Doak, Doak og Root. I 2006 ble skjemaet bearbeidet av Ohio State University. En norsk versjon er utviklet og tilpasset av NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse), blant annet brukt i vurdering av helseinformasjon om demens. Disse kan du finne i kildehenvisningen.  

Ved Sunnaas sykehus har Lærings- og mestringssenteret (LMS) utviklet en egen versjon av SAM-skjemaet, basert på disse tidligere modellene. Denne versjonen er tilpasset vår kontekst og praksis, med særlig fokus på vurdering av informasjonsformidling gjennom PowerPoint-presentasjoner brukt i pasient- og pårørendeopplæring. Inkludert i dette skjemaet har vi tatt med lesbarhetsberegning med LIKS.  

Foto: Sunnaas sykehus , J. Storaker

Lesbarhetsberegning med LIKS

Lesbarhetsberegning er en metode for å måle hvor lett eller vanskelig en tekst er å lese og forstå. Den gir en kvantitativ vurdering av tekstens kompleksitet, basert på faktorer som setningslengde (antall ord per setning) og prosentandel lange ord. Den mest brukte metoden i norden er LIKS (eller LIX), som ble utviklet av Carl-Hugo Björnsson på 1960-tallet. Denne kombinerer gjennomsnittlig setningslengde og andelen lange ord (ord med 7 eller flere bokstaver) for å gi en numerisk verdi som indikerer lesbarhetsnivået. Formelen gir et tall mellom 1 og 70, og ut ifra en skala kan man dermed plassere teksten fra det aller mest lettleste til det aller mest tungleste. 

Formel:  

LIKS = (Antall ord / Antall setninger) + (Antall lange ord × 100 / Antall ord) 

Det finnes imidlertid noen nettsider som i stor grad automatiserer utregningen for deg, og gir en rask vurdering av tekstens lesbarhet: 

Lurtgjort: LIKS-beregner 

Ordvekten: Ordvekten 

LIKS-nivåer: 

• Fra 20 til 30: Veldig lettlest (for eksempel barnebøker) 

• Fra 30 til 40: Normal, lett å lese (for eksempel skjønnlitteratur) 

• Fra 40 til 50: Middels vanskelig (for eksempel sakprosa) 

• Fra 50 til 60: Vanskelig (for eksempel tyngre sakprosa) 

• Over 60: Veldig vanskelig (for eksempel juss) 

Når en tekst skal bli lest og forstått av voksne mennesker med vanlige leseferdigheter, er det anbefalt å sikte seg inn på en LIKS-verdi rundt 40. Sunnaas har valgt å legge seg noe lavere (ca. 30), for å sikre at alle pasienter – inkludert de med hodeskader, traumer, smerter, sterk medisinering eller andre bakgrunnshistorier som kan påvirke konsentrasjon og lesekapasitet – får tilgang til informasjon som er tilpasset deres forutsetninger. Beregningen gjort i LIKS inkluderes i SAM-skåren under overskriften «Lesbarhet».  

Hvilken Links-score tror du teksten i avsnittet over har?  53 
Som du skjønner, vi har stor tiltro til deg som leser dette!

Hvordan bruker Sunnaas sykehus SAM?  

Tilnærmet all pasient- og pårørendeopplæring foregår ved hjelp av PowerPoint-presentasjoner.  Lærings- og mestringssenteret (LMS) tilbyr alle avdelinger/klinikere SAM-skåring og veiledning av deres presentasjoner. Dette gir klinikerne en mer strukturert tilbakemelding basert på tall og fakta, fremfor subjektive vurderinger og synsing. Dette gir et konkret grunnlag for å forbedre innhold og formidling.

Det er vår opplevelse at SAM dermed bidrar til mer målrettet og effektiv opplæring, og styrker den faglige utviklingen hos klinikerne. 

Ta i bruk SAM-skjema

Kilder:  

Doak, C., Doak, L., & Root, J. (1996). Teaching Patients with Low Literacy Skills. 

Lurtgjort. Lesbarhetsberegning. https://liks.lurtgjort.no/ 

Ohio State University (2006). 
Suitability Assessment of Materials (SAM) – vurderingsskjema. https://ogg.osu.edu/media/documents/health_lit/HOSAM2006.pdf  

Ohio State University. Suitability Assessment of Materials (SAM). https://ogg.osu.edu/media/documents/health_lit/WRRSAM.pdf 

Ordvekten. Lesbarhetsberegning. https://ordvekten.no/app 

NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse): Bruk av verktøy for vurdering og kvalitetssikring av skriftlig helseinformasjon om demens. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2014/rapport-suitability-assessment-of-materials-sam-workshop-23-oktober-2014.pdf 

Wikipedia. Lesbarhetsindeks. https://no.wikipedia.org/wiki/Lesbarhetsindeks 

Bilder: Alle foto tilhører Sunnaas sykehus, og er tatt i SAM-veiledning og i undervisningssituasjon på Lærings- og mestringssenteret.  

Teksten i artikkelen er levert av Sunnaas sykehus