Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Sør-Øst

80 prosent er fornøyd med behandlingen

Pasientene i psykisk helsevern og rusbehandling er jevnt over tilfredse med behandlingen. Det viser en stor undersøkelse som SINTEF har gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Undersøkelsen peker også på flere områder hvor tilbudet kan bli bedre, sier avdelingsdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Cecilie Skule.

Publisert 04.04.2024
Sist oppdatert 26.04.2024
Behandler snakker med to anonyme personer

Illustrasjonsfoto

Undersøkelsen viser at pasientene ønsker mer informasjon om behandlingsmuligheter og større involvering.

Resultatene viser at pasienter som utredes eller behandles for bipolar lidelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og rusmiddelavhengighet skårer høyest på tilfredshet, mens personer med autisme, personlighetsforstyrrelse, psykose og schizofreni skårer lavest.

Undersøkelsen ble gjennomført for ett år siden, og det var til sammen 33 400 pasienter som deltok. Det utgjør om lag 27 prosent av det totale utvalget

Undersøkelsen viser at pasientene ønsker mer informasjon om behandlingsmuligheter og større involvering. – Dette jobbes det med, og vi ser at erfaringene er gode ved de helseforetakene som har kommet lengst i dette arbeidet, sier Cecilie Skule.Hun er avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF.

Hvis vi jobber mer systematisk med tilbakemeldinger fra pasientene, kan vi få nyttig kunnskap og øke kvaliteten i behandlingen
Cecilie Skule, avdelingsdirektør

Mange pasienter svarer at de har gitt tilbakemelding på behandlingen underveis, men de aller fleste har gitt muntlig tilbakemelding. Svært få har gitt tilbakemelding via papirskjema eller digitalt skjema. 
– Her er det utviklet nye verktøy, og alle helseforetakene i regionen er i ferd med å ta i bruk disse, sier Skule. Hun forteller at innføring av elektronisk tilbakemeldingsverktøy er et satsningsområde i Helse Sør-Øst.
– Hvis vi jobber mer systematisk med tilbakemeldinger fra pasientene, kan vi få nyttig kunnskap og øke kvaliteten i behandlingen, sier Cecilie Skule.

Portrett av Cecilie Skule
Cecilie Skule


Rapporten påpeker at det er behov for mer helhetlige og koordinerte behandlingsforløp, og sterkere integrering av somatisk helseoppfølging i behandlingen.
– Nå skal vi se nøyere på rapporten. Den vil være viktig når vi skal utvikle tilbudet vårt videre – både med tanke på nye tiltak og som en bekreftelse på om planlagte tiltak er riktige, sier Skule.

Selv om det var mange som deltok i undersøkelsen, var det også mange som ikke svarte.
– Vi vet ikke nok om de som ikke deltok i undersøkelsen, og det er viktig at vi prøver å fange opp deres erfaringer også, sier Skule.