logo
En vannmasse med trær og skyer på himmelen

Psykisk helsevern

Psykisk helsevern er et satsingsområde i Helse Sør-Øst. Det betyr at vi ønsker å utvikle tjenestene og øke aktiviteten. Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav til alle regioner om at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn somatikk. 

​​Regiona​l fag​​plan for psykisk helsevern og rusbehandling

Regional fagplan for psykisk helsevern og rusbehandling gir retning for utvikling av tjenestene i helseforetakene og sykehusene fram mot 2035. 
Fagplanen ble behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF 22. april 2021.

Innsatsområder i regional fagplan​

I den regionale fagplanen er det valgt seks innsatsområder. Innsatsområdene er valgt på bakgrunn av utfordringer og behov for forbedring

Det er behov for å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Det er avgjørende at alle deler av tjenestetilbudet blir styrket. For å bedre tilbudet, er det en forutsetning at samhandlingen med kommunene er god.

Tiltak i planperioden:

  • Helse Sør-Øst RHF etablerer en arbeidsgruppe som utarbeider en standard for hvilken kompetanse som skal være tilgjengelig i psykisk helsevern for barn og unge
  • Helseforetakene/sykehusene skal sørge for å ha tilgjengelig tilbud 24/7 for barn og unge innen psykisk helsevern
  • Helseforetakene/sykehusene sørger for at det foreligger en standard for bruk av ambulant virksomhet
  • Helse Sør-Øst RHF skal være en pådriver overfor fagmiljøer og Helsedirektoratet når det gjelder å utvikle relevante effektmål innen psykisk helsevern for barn og unge
  • Helseforetakene/sykehusene skal tydeliggjøre og utvikle behandlingsforløp for barn og unge som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen, gjennom helsefelleskapene

Psykiske lidelser er en viktig bakenforliggende faktor ved selvmord, og mange av de som dør i selvmord har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling det siste året.

Det må være et mål at tjenesten er lett tilgjengelige, bygget på best mulig kunnskapsgrunnlag og involverer brukere og pårørende i utforming av tjenestene. Også her er det viktig med god samhandling mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere.

Forskning viser at selvmordsforebyggende arbeid har mest effekt når tiltak på flere ulike nivåer er koordinerte.

Tiltak i planperioden:

  • Helse Sør-Øst RHF etablerer en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å sørge for tilstrekkelige tjenester 24/7 innen psykisk helsevern og TSB, inkludert konsultasjonstjeneste innad i spesialisthelsetjenesten og for kommunale aktører
  • Helseforetakene/sykehusene skal ha skriftlige rutiner for kartlegging av selvskading og tiltak ved selvskading hos barn og unge
  • Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner ved somatiske akuttmottak som sørger for god håndtering av pasienter ved selvskading eller selvmordsforsøk
  • Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner for oppfølging etter utskrivelse, inkludert oppdatert kriseplan med tiltak og intervensjoner i kommunen
  • Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner for at epikrise sendes samtidig som utskrivelse etter selvmordsforsøk/selvskading
  • Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner som fremmer involvering og samarbeid med pårørende til pasienter som har gjort selvmordsforsøk eller selvskading, inkludert involvering i utarbeidelse av kriseplan og ved risikovurderinger
  • Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner for hvordan etterlatte skal følges opp helhetlig med blant annet oppfølgingssamtale og med særlig fokus på barn/unge som etterlatte
  • Helse Sør-Øst RHF skal i samarbeid med relevante fagmiljø gjennomføre en fagrevisjon og vurdere tilbudet til barn og unge ved selvskading eller selvmordsforsøk​

Tvungen helsehjelp er en alvorlig inngripen i pasientens liv. Målet er derfor å redusere bruken av tvang. Her må pasienters rett til autonomi og medbestemmelse legges til grunn sammen med helsepersonells rett til å ha en trygg arbeidssituasjon. 

Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst har gjennomført en undersøkelse blant 118 enheter. Den viser at rapporten om redusert bruk av tvangsmidler er godt kjent. Det er iverksatt ulike tiltak, men det er også behov for ytterligere arbeid for å bedre kompetanse, forebygging, gjennomføring og oppfølging etter tvangsmiddelbruk.

Helse Sør-Øst RHF vil legge anbefalingene i den regionale rapporten om redusert bruk av tvangsmidler til grunn for det videre arbeidet i regionen. Helse Sør-Øst RHF vil gjennomføre nye dialogsamlinger hvor redusert og riktig bruk av tvang er tema.

Tiltak i planperioden:

  • Helse Sør-Øst RHF gjennomfører nye dialogsamlinger med tema redusert og riktig bruk av tvang i 2021 og 2022
  • Helseforetakene/sykehusene viderefører arbeidet med tiltakene i rapporten Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst (2019), og sørger for at erfaringer fra det regionale implementeringsarbeidet i 2020/2021 brukes
  • Helseforetakene/sykehusene skal arbeide videre med funn i konsernrevisjonens rapport innen tvang
  • Helseforetakene/sykehusene skal vektlegge bygnings- og utstyrsmessige løsninger som legger til rette for god, tvangsforebyggende behandling

Det landsomfattende tilsynet i 2017 og 2018 avdekket store mangler ved tilbudet til pasienter med ROP-lidelser (kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom). 
Det er svært alvorlig at rusproblemer og somatiske helse ikke blir utredet i psykisk helsevern. Det fører til at behandlingstilbudet til pasienter med sammensatte problemer blir mangelfullt.

Vurdering av henvisninger til spesialisthelsetjenesten er ulikt organisert mellom enheter i psykisk helsevern og enheter i i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Hvis pasienter med ROP-lidelse skal få et integrert og helhetlig behandlingstilbud, må det skje en samordning av vurderinger og inntak. De regionale helseforetakene har ansvaret for en slik samordning, i tråd med sørge-for-ansvaret.

Tiltak i planperioden:

  • Helse Sør-Øst RHF etablerer en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å sørge for tilstrekkelige tjenester 24/7 innen psykisk helsevern og TSB, inkludert konsultasjonstjeneste innad i spesialisthelsetjenesten og for kommunale aktører
  • Helseforetakene/sykehusene skal følge anbefalingene om å ivareta somatisk helse og gode levevaner i pakkeforløp for psykiske lidelser og rusbehandling
  • Helseforetakene/sykehusene skal ha rutiner for hvilken avdeling/seksjon pasienter med ROP lidelser skal behandles ved, og sørger for at det eksisterer rutiner som legger til rette for samordnet og integrert behandling
  • Helseforetakene/sykehusene skal utvikle og tydeliggjøre behandlingsforløp for pasienter med ROP-lidelser som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen, gjennom arbeid i helsefelleskapene

Alkohol er det rusmiddelet som påvirker folkehelsen mest og er den tredje viktigste årsaken til tapte friske leveår i Norge. Alkoholbruk er også en indirekte årsak til dødsfall, som ulykker og vold.

For en del helsepersonell oppleves det som utfordrende å snakke om alkoholbruk med pasientene. Noen ser på alkoholbruk som en privatsak, mens andre opplever at de mangler verktøy eller hjelpemidler for å kartlegge bruk av rusmidler. En annen barriere er kunnskapsmangel om hvordan man skal forholde seg til et avdekket rusproblem. Dette er bakgrunnen for at det er iverksatt flere kartleggingsprosjekter ved somatiske avdelinger i Helse Sør-Øst. Det ligger også til grunn for arbeidet med den regionale fagplanen og er utgangspunkt for tiltakene.

Tiltak i planperioden:

  • Helse Sør-Øst RHF tar initiativ til at det utarbeides en faglig veileder for tidlig intervensjon ved problematisk bruk av alkohol, inkludert familie- og nettverksarbeid
  • Helseforetakene/sykehusene skal ha rutiner for kontakt og henvisning mellom somatikken, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
  • Helseforetakene/sykehusene sørger for at det eksisterer rutiner hvor alkoholbruk er et eget punkt i inntakssamtalen i somatikken ved hjelp av AUDIT-C eller andre verktøy som inneholder gode spørsmål for kartlegging av alkoholbruk, samt tiltak for videre oppfølging ved identifisert problematisk alkoholbruk​

Begrepet «nevroutviklingsforstyrrelser» innbefatter et bredt spekter av ulike diagnoser og funksjonsnivåer.

Stor variasjon innad i pasientgruppen betyr at hvert enkelt helseforetak og sykehus må organisere oppgaver og ansvar slik at pasientene får forsvarlige spesialisthelsetjenester ut ifra sine individuelle behov. Her er det behov for mange ulike former for kompetanse for å imøtekomme enkeltpasienters behov for spesialisthelsetjenester. 

Det er nødvendig å utvikle kompetanse og kapasitet på behandling av grunn- og tilleggslidelser hos denne pasientgruppen. For å kunne tilpasse tilbudene kreves det god grunnkompetanse på nevroutviklingsforstyrrelser. 

Utredning og behandling av pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser må også ivareta familieperspektivet. I tillegg må tilbudet tilpasses de ulike livsfasene og være faglig forsvarlig gjennom hele livsløpet.
Psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og habiliteringstjenestene må oppfylle sin veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

Tiltak i planperioden:

  • Helse Sør-Øst RHF skal bidra med innspill til Helsedirektoratet i pågående arbeid med utvikling av takster og finansiering som understøtter samhandling i oppfølging av pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser og samtidige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer
  • Helseforetakene/sykehusene skal utvikle og tydeliggjøre behandlingsforløp for pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser som trenger tjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen, gjennom arbeid i helsefelleskapene
  • Helse Sør-Øst RHF skal i samarbeid med relevante fagmiljø gjennomføre en fagrevisjon og vurdere tilbudet til pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser og samtidig psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, inkludert vurdere kapasitet i døgntilbud til barn og unge og tiltak for å øke kompetansen innen nevroutviklingsforstyrrelser i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

  

​Felles henvisningsmottak​

​Helse Sør-Øst RHF etablerer nå et regionalt prosjekt for innføring av felles henvisningsmottak i psykisk helsevern for voksne. Hensikten er å koordinere arbeidet mellom helseforetakene og avtalespesialistene i regionen. 

Avtaler med private 

Det er Helse Sør-Øst RHF som inngår avtaler med private leverandører av behandlingstilbud innen psykisk helsevesen. Vår rolle er å vurdere behov i regionen, inngå avtaler og følge opp at leverandørene yter de tjenester de har avtalt - både med tanke på kvalitet, aktivitet og økonomisk ramme. Vi kjøper behandlingstilbud fra private for omlag 900 millioner kroner i året. 

Behandlingen gis både som polikliniske konsultasjoner og som døgnbehandling. 
Det er inngått overordnede, langsiktig rammeavtaler med institusjonene. Hvert år blir det utarbeidet en ytelsesavtale for hver avtalepart som konkretiserer hvilke tjenester som skal leveres. 
De private avtalepartene trekkes inn i overordnet planarbeid slik som regional utviklingsplan og regional fagplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er tett samarbeid mellom de private avtalepartene og helseforetakene om pasientforløpene. 

Det avholdes minimum ett oppfølgingsmøte med alle avtalepartene hvert år. Dette skjer hver høst i forbindelse med utarbeidelsen av de årlige ytelsesavtalene. Det avholdes også møter i vårhalvåret etter behov.


 

Helse Sør-Øst RHF har avtale med privatpraktiserende spesialister i psykologi og psykiatri (psykologer og psykiatere). Avtalespesialistene er selvstendig næringsdrivende, men har avtale med det regionale helseforetaket om drift av avtalehjemmel.

Fram til nå har ikke pasienter som henvises til avtalespesialist fått sine rettigheter vurdert i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven. Dette innebærer at pasienten ikke gis rett til å få vurdert sin helsetilstand innen ti dager eller blir tildelt en juridisk bindende frist for når behandlingen senest skal starte. 

Det er imidlertid bestemt at det skal etableres felles henvisningsmottak i psykisk helsevern. Målet er at alle henvisningene til psykisk helsevern skal sendes ett sted for rettighetsvurdering før de fordeles til DPS-enes ulike tilbud og til avtalespesialister eller til andre tilbud på kommunalt nivå. Dette omtales som «en vei inn» for alle henvisninger i psykisk helsevern. Det er etablert et regionalt prosjekt for innføring av felles henvisningsmottak, og målet er at felles henvisningsmottak er etablert ved alle DPS i løpet av 2023. Frem til slike felles henvisningsmottak er etablert, skal henvisninger sendes direkte til avtalespesialistene for vurdering.
Informasjonstjenesten Velg behandlingssted har informasjon om henvisningsrutiner og hvilke tilbud de ulike avtalespesialistene har.

Velg behandlingssted


Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus skal gi pasienter et behandlingsforløp som er helhetlig og forutsigbart, uten unødig ventetid.

Sentrale mål for pakkeforløpene er økt brukermedvirkning og brukertilfredshet. Pasienten skal involveres i alle avgjørelser og skal få god informasjon om de ulike behandlingsalternativene og tjenestetilbudene, slik at pasienten kan ta en informert valg om behandling og oppfølging.

Samhandling mellom ulike aktører underveis i pakkeforløpet skal sikres og tilpasses pasientens ønsker og behov. Et viktig grep for å sikre god oppfølging og unngå unødige avbrudd, er bruk av forløpskoordinator både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. 

Det er kjent at forventet levealder er betydelig kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og eller rusmiddelproblemer sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det er utarbeidet egne anbefalinger for ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner i pakkeforløp for psykisk helse og rus.


Bedre helsehjelp til barn i barnevernet

I 2017 startet Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet en satsing på bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet. Bakgrunnen for satsingen var bl.a. Kayed-rapporten (2015). Den viste blant annet at 76 prosent av unge i barneverninstitusjoner hadde hatt psykiske lidelser de siste tre månedene, mens bare 38 prosent oppga at de hadde fått hjelp fra spesialisthelsetjenesten for disse lidelsene i denne perioden. Ungdommene på barnevernsinstitusjoner har i tillegg høy grad av komorbiditet. 

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt flere felles oppdrag til de regionale helseforetakene. En rekke tiltak er igangsatt og fullført, nye tiltak har kommet til og noen tiltak pågår fortsatt:
  • Pakkeforløp for tidlig kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet. Helsedirektoratet vil i løpet av 2021/22 utvide pakkeforløpet til også å omfatte somatisk helse og tannhelse.
  • Nasjonale føringer for samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig barnevern, og kommune- og spesialisthelsetjenesten. Føringene er tatt inn i forbindelse med revisjon av rundskriv om samarbeid mellom barnevern og helse. 
  • Samarbeidsavtaler foreligger, men det er behov for å vurdere om avtalene i tilstrekkelig grad ivaretar somatisk helse. 
  • Felles institusjonstilbud i Søgne. Institusjonstilbudet er et samarbeid mellom Helse Sør-Øst RHF og Bufetat Sør. Institusjonstilbudet startet i 2018. Målsettingen med et felles institusjonstilbud er å gi hjelp til ungdom med samtidige behov for omsorg og psykisk helsehjelp.
  • NTNU Samfunnsanalyse skal evaluere tilbudet. Endelig evaluering vil foreligge ved utgangen av 2023. 
  • I oppdragsdokumentet 2021 for Helse Sør-Øst RHF står det: Barnevernet skal etablere team for kartlegging av helsesituasjonen for barn som plasseres utenfor hjemmet, med formål å få bedre grunnlag for valg av omsorgsbase. Teamene foreslås forankret ved de statlige akuttinstitusjonene for ungdom og ved spe- og småbarnsentrene for mindre barn, jf. høringsnotat fra BFD (Høring - tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet - regjeringen.no).











Nyheter

  • En person gjør seg klar til å knytte slipset
    11. september 2023
    Færre gravide blir innlagt på tvang

    De siste årene har det blitt stadig færre gravide rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang. – Vi har sett denne trenden i lang tid, sier avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF, Cecilie Skule.

    Færre gravide blir innlagt på tvang
  • To ansatte som snakker sammen
    30. august 2023
    Felles henvisningsmottak ved alle helseforetak

    Fra 1. september skal alle henvisninger til psykisk helsevern for voksne sendes ett sted. Målet med felles henvisningsmottak er å sikre pasientene like rettigheter – enten de blir henvist til en avtalespesialist eller et distriktspsykiatrisk senter.

    Felles henvisningsmottak ved alle helseforetak
  • Portrettbilde av Terje Rootwelt
    24. august 2023
    Skal styrke det sikkerhetspsykiatriske tilbudet

    Det er utarbeidet en plan for det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet i Norge. I planen blir det foreslått 37 konkrete tiltak som skal bidra til å styrke tilbudet til pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk. Styret i Helse Sør-Øst RHF støtter forslagene til tiltak.

    Skal styrke det sikkerhetspsykiatriske tilbudet


Sist oppdatert 04.07.2022