Illustrasjon

Nøkkeltall

På denne siden presenterer vi tall og fakta om Helse Sør-Øst, hovedsakelig hentet fra årsberetningen for 2020.

Sykehustjenester til tre millioner innbyggere

Helse Sør-Øst RHF er ett av fire regionale helseforetak som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge. 

Formålet med Helse Sør-Østs virksomhet er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Helse Sør-Øst RHF er landets største regionale helseforetak og omfatter Agder, Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark og Viken med til sammen 3,1 millioner innbyggere.

Foretaksgruppen har cirka 81 000 medarbeidere som arbeider cirka 64 000 årsverk. Omsetningen var i 2020 på cirka 88 500 millioner kroner.

Helse Sør-Øst RHF eier elleve helseforetak. Foretaksgruppen har langsiktige avtaler med fem private ideelle sykehus.

Helse Sør-Øst RHF har avtale med mer enn 930 avtalespesialister og en stor avtaleportefølje med andre private leverandører av helsetjenester.

Helse Sør-Øst RHF har hovedkontor på Hamar.
 

Aktivitet innenfor somatikk (fysisk helse)

Ventetider og aktivitet i 2020 er sterkt påvirket av pandemien og smitteverns- og beredskapstiltakene som helseforetak og sykehus har satt i verk for å håndtere situasjonen.

Samlet aktivitet for døgnopphold, dagopphold og poliklinikk innen somatikk er 6,4 prosent lavere i 2020 enn i 2019. Innen døgnbehandling somatikk er det en reduksjon på 8,5 prosent, innen dagbehandling en økning på 0,7 prosent, mens det innen poliklinikk er en reduksjon på 1,2 prosent. 

Dreining av ressurser fra døgn- og dagbehandling til poliklinikk er en ønsket utvikling. Ny diagnostikk, nye behandlingsmetoder og bedre logistikk understøtter denne utviklingen.


Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Helse Sør-Øst RHF har i hele 2020, spesielt under pandemien, fulgt opp helseforetak, sykehus og private avtaleparter tett når det gjelder prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Helse- og omsorgsdepartementet har satt mål for ventetid for psykisk helsevern voksne på 40 dager, 35 dager for psykisk helsevern barn og unge og 30 dager for TSB. De nasjonale ventetidsmålene er ikke nådd. Styret i Helse Sør-Øst RHF satte et eget mål for psykisk helsevern barn og unge på 37 dager, og dette ble ikke nådd.

Den polikliniske aktiviteten innen psykisk helsevern og TSB er i større grad opprettholdt under pandemien, enn innen somatikk. 

Aktiviteten innen psykisk helsevern for barn og unge har hatt en betydelig økning sammenlignet med 2019. Det er imidlertid en nedgang innen både psykisk helsevern for voksne og TSB, og slik sett er derfor ikke målet om økt aktivitet nådd for disse tjenesteområdene.

Gjennom 2020 pågikk arbeid med en egen fagplan for psykisk helsevern og TSB. Denne beskriver innsatsområder og tilhørende tiltak. 

Helse Sør-Øst avsluttet høsten 2020 et flerårig regionalt utviklingsprosjekt innen psykisk helsevern barn og unge for å bedre rekruttering og beholde og videreutvikle kompetanse. Ansvaret for videre oppfølging av iverksatte tiltak er overført til helseforetakene. 

​​​Ventetider og fristbrudd

​​Om lag to tredeler av innleggelsene innen somatikk ved sykehusene er definert som «øyeblikkelig hjelp».  Disse pasientene legges inn uten ventetid. 

​Gjennomsnittlig ventetid for pasienter hvor helsehjelpen er påstartet var 62,1 dager i 2020, mot 59,3 dager i 2019. 

I 2020 var gjennomsnittlig ventetid for tjenesteområdene som følger: 
  • 64,2 dager innen somatikk
  • 42,6 dager innen psykisk helsevern for voksne
  • 45,4 dager innen psykisk helsevern for barn og unge
  • 30,5 dager innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Antall langtidsventende (pasienter med ventetid over ett år) har økt fra 539 i desember 2019 til 1 330 i desember 2020. 

Andel fristbrudd økte gjennom 2020. Per desember 2020 holdes 91 prosent av pasientavtalene. Regionens mål er at minst 94 prosent av pasientavtalene skal gjennomføres som avtalt.

Ventetider og aktivitet i 2020 er sterkt påvirket av pandemien og smitteverns- og
beredskapstiltakene som helseforetak og sykehus har satt i verk for å håndtere situasjonen.

​​Pakkeforløp for kreft

Pasienter og pårørende gir gode tilbakemeldinger om økt forutsigbarhet.  26 pakkeforløp for kreft er innført ved alle helseforetak og sykehus som behandler pasienter med kreft.

​I Helse Sør-Øst ble 76 prosent av kreftpasientene inkludert i pakkeforløp i 2020, mens 74 prosent ble behandlet innen standard forløpstid slik dette er definert for det enkelte pakkeforløpet. For begge disse forholdene er kravet 70 prosent. 

Pakkeforløp for psykisk helsevern og rusbehandling

​Arbeidet med å innføre pakkeforløp for psykisk helsevern og rusbehandling har pågått i hele 2020. Arbeidet har høy prioritet, samtidig som det fortsatt er behov for utvikling og forbedring, inkludert bedre registreringspraksis. 

I Helse Sør-Øst ble 71 prosent av pasientene innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i pakkeforløp i 2020. Dette er under kravet på 80 prosent. 

For rusbehandling er andel utredet innen anbefalt forløpstid nådd, mens målet ikke er nådd for psykisk helsevern voksne og psykisk helsevern barn og unge.


Korridorpasienter 

For å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet skal pasienter ikke ligge på korridor. Andel pasienter i korridor er per desember 2020 på 0,6 prosent. 

Det er naturlig å se nedgang i korridorpasienter i sammenheng med nedgang i aktivitet generelt som følge av pandemien. 

​​Utbetalinger til Norsk Pasientskadeerstatning

​Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er et uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som er påført skade etter svikt innen helsevesenet. Antall saker som kom inn fra Helse Sør-Øst var 1 994 i 2019 og 2 009 i 2020. NPE ga i 2020 medhold i 511 saker. 
Utbetalingene fra NPE til pasienter som er behandlet i Helse Sør-Øst gikk opp fra 371 millioner kroner i 2019 til 481 millioner kroner i 2020.

​​​Antibiotikaresistens

​Antibiotikaresistens er en betydelig utfordring nasjonalt og globalt, og økning av multiresistente bakterier krever ekstra innsats i det enkelte helseforetak og sykehus. 

​Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har etablert antibiotikastyringsprogram i tråd med Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens. Planen har som mål å redusere bruk av bredspektret antibiotika med 30 prosent innen utgangen av 2020 sammenlignet med 2012. Måleperioden er utvidet til ut 2021 på grunn av pandemien.

Bruken av bredspektret antibiotika i Helse Sør-Øst ble redusert med 15,6 prosent fra 2012 til 2020, ifølge tall fra Sykehusapotekene HF. 

Profilen på forskrivningen av antibiotika er dreiet til bruk av mindre bredspektrede typer av antibiotika. 

Pandemien førte til økt forbruk av antibiotika i 2020.

Brukermedvirkning

Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF er et rådgivende organ for styret og administrasjonen. Det er et samarbeidsorgan som blant annet skal bidra til at pasientenes behov skal være førende for tjenestenes innhold og struktur når beslutninger tas.

Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF er et rådgivende organ for styret og administrasjonen. Det er et samarbeidsorgan som blant annet skal bidra til at pasientenes behov skal være førende for tjenestenes innhold og struktur når beslutninger tas. 

Brukerutvalget skal formidle pasientenes og de pårørendes individuelle og generaliserte erfaringer og bruke disse kritisk, konstruktivt og fremtidsrettet.
Brukerutvalget er oppnevnt av styret for Helse Sør-Øst RHF etter forslag fra brukerorganisasjonene. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Kreftforeningen og Pensjonistforbundet.
Formålet med brukerutvalget er å bidra til gode og likeverdige helsetjenester, brukermedvirkning og god samhandling.

I foretaksgruppen er brukermedvirkning på systemnivå etablert ved alle sentrale prosesser.  Interregionale retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå i helseforetak er vedtatt. 

Brukerutvalget har opprettholdt aktivitet selv om det har vært pandemi, og leder av brukerutvalget har vært inkludert i jevnlige informasjonsmøter som ledelsen har holdt om beredskapsarbeidet. 

I regional delstrategi for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring er økt helsekompetanse hos pasienter et satsingsområde. Tiltakene omhandler pasient- og pårørendeopplæring, samt kommunikasjon, herunder samvalg og brukermedvirkning. 

Brukerutvalgets årsrapport for 2020 finnes på www.helse-sorost.no/brukermedvirkning.

Fo​​rskning og innovasjon​​​​

Styret ga i 2019 sin tilslutning til foretaksgruppens nye delstrategier for forskning og innovasjon. Delstrategiene understøtter Regional utviklingsplan 2035. 

Prioriterte områder for forskning og innovasjon er:

  • Fortsette arbeidet med å styrke helhetlig og tverrfaglig forskning og innovasjon i regionen
  • Knytte bruk av forsknings- og innovasjonsmidler til strategiske satsingsområder i Helse Sør-Øst
  • Evaluere effekt av endringer i tjenesteorganisering og nye arbeidsformer
  • Bidra til å styrke klinikknær forskning, forskningssvake områder og samarbeid med kommunehelsetjenesten og andre aktører om forskning og innovasjon. 
Den samlede ressursbruken til forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst var i 2020 cirka 3 300 millioner kroner og omfattet mer enn 2 300 årsverk. Bidraget fra regionale forskningsmidler, inkludert øremerkede forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet, var i 2020 om lag 620 millioner kroner.

Helse Sør-Øst RHF har ledet an i arbeidet med å legge til rette for forskning og innovasjon innen spesialisthelsetjenesten i Norge. Det regionale helseforetaket støtter forskning med høy vitenskapelig kvalitet og nytteverdi for pasientbehandlingen.

Tildelingen av innovasjonsmidler er rettet mot teknologisk innovasjon, ofte basert på forskningsresultater, samt mot tjeneste- og brukerdrevet innovasjon.

Helse Sør-Øst RHF koordinerer Program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) på vegne av de regionale helseforetakene. Programmet ble etablert i 2016 og er finansiert gjennom en egen bevilgning over statsbudsjettet. Bevilgningen var på 143 millioner kroner for 2020.

Det pågår et nasjonalt arbeid for å etablere et system for å kartlegge omfanget av kliniske behandlingsstudier i spesialisthelsetjenesten. Målet er å etablere en indikator for aktiviteten innen kliniske behandlingsstudier.

Les mer om forskning Les mer om innovasjon

Bemanning

​Helse Sør-Øst RHF har forbedret rapporteringen om etterlevelse av reglene for arbeidstid i henhold til gjeldende lov og avtaler. Omfanget av registrerte brudd på arbeidstidsreglene er vesentlig redusert i løpet av de siste tre årene.

Samlede lønnskostnader eksklusive pensjon er på om lag 46 000 millioner kroner. 

Helseforetakene i foretaksgruppen kjøpte vikartjenester, det vil si innleie av helsepersonell, for 516 millioner kroner i 2020. Dette tilsvarer om lag en prosent av samlede lønnskostnader. 

Innleie av helsepersonell er på nivå med tidligere år. Hovedutfordringen er knyttet til behandlere innen psykisk helsevern og utvalgte spesialsykepleiergrupper.

​​Midlertidig ansatte og deltid

​Arbeidet med å fremme en heltidskultur er videreført i 2020, i tråd med felles retningslinjer for heltidskultur i Helse Sør-Øst.

Alle deltidsansatte som ber om det, skal få en individuell vurdering av sine muligheter for hel stilling basert på virksomhetens behov og innenfor rammen av aktuelle arbeidstidsordninger. 

Foretakene har fortsatt en betydelig andel av stillinger som lyses ut som deltid, særlig innen pleiegruppene. Nivået for deltid i hele foretaksgruppen ligger nå på 22,2 prosent i faktisk andel deltid. For faste stillinger er det høyere, i gjennomsnitt 25,6 prosent.

​Sykefravær

Helse Sør-Øst skal legge til rette for at sykefraværet er så lavt som mulig. Foretaksgruppen hadde i 2020 et samlet sykefravær på 7,9 prosent, sammenlignet med 7,3 prosent i 2019. 

De mest utbredte HMS-avvikene i sykehusvirksomheten er mindre stikkskader og avvik i forbindelse med behandling innen psykisk helsevern. 

Helseforetakene rapporterer tertialvis antall vold- og trusselhendelser mot ansatte. Utviklingen viser at ansatte i økende grad, både innen somatikk og psykisk helsevern, utsettes for vold- og trusselhendelser. 

​​​Likestilling og diskriminering

Det er god balanse mellom kvinner og menn i styret i det regional helseforetaket, i styrene i helseforetakene og i brukerutvalget. De er fire kvinner og syv menn i styrelederposisjon i helseforetakene i 2020. Styret vil arbeide for å få til bedre balanse innen dette området. 

Helse Sør-Øst RHF hadde i 2020 kvinnelig administrerende direktør og ved utløpet av 2020 var fem av elleve administrerende direktører i helseforetakene kvinner. 

Alle helseforetakene i foretaksgruppen er IA-bedrifter som skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv. Foretaksgruppen skal, ved å tilby muligheter og fleksibilitet i en aktiv livsfasepolitikk, søke å være en attraktiv arbeidsgiver i alle faser i livet. Gjennom dette skal regionen beholde verdifull kompetanse og erfaring som ellers kunne gått tapt. Som arbeidsgiver skal foretaksgruppen legge forholdene til rette for å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet. 

​​​​Medarbeiderundersøkelsen

ForBedring er den nasjonale undersøkelsen av pasientsikkerhetskultur, HMS og arbeidsmiljø, Undersøkelsen kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og HMS som kan virke inn på risiko for uønskede hendelser eller påvirke tjenestens kvalitet, medarbeidernes helse og engasjement. På grunn av pandemien fikk flere virksomheter ikke gjennomført undersøkelsen som planlagt i 2020. Nasjonal rapport er derfor ikke laget. 

​Temaet arbeidsforhold har fortsatt de laveste skårene i undersøkelsen og må følges opp. 

Sikkerheten til ansatte og pasienter har hatt særlig oppmerksomhet i 2020. Pandemien har krevd ekstraordinær innsats innen dette området, og arbeidet vil videreføres i 2021.

Les mer om ForBedring og se rapportene her.

​Digitalisering og IKT

​Teknologiområdet har i 2020 vært preget av pandemien. En rekke større og mindre tiltak er iverksatt på kort tid, blant annet for å redusere fysisk oppmøte på sykehusene og støtte til prøvetaking og analyser. Bruken av videokonsultasjoner har økt kraftig, og arbeidet med digital hjemmeoppfølging er intensivert.

Styret vedtok i mai 2020 ny og oppdatert delstrategi for teknologiområdet i foretaksgruppen. Strategien understøtter Regional utviklingsplan 2035 og gir en klar og tydelig retning for den videre teknologiutviklingen i regionen. Hovedmålet er å ta i bruk ny teknologi for bedre helsehjelp og realisere det nasjonale målbildet i stortingsmeldingen Én innbygger – én journal, samtidig som målene i den regionale utviklingsplanen understøttes. 

Et viktig skritt i retning mot Én innbygger – én journal, er lettere tilgang til pasientjournaler fra forskjellige behandlingssteder. Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus HF har i samarbeid med Oslo kommune, Norsk Helsenett SF og Direktoratet for e-helse, pilotert en ny løsning der behandlere utenfor sykehuset kan lese utvalgte dokumenter fra pasientjournalen via Kjernejournal. Pasientenes helseinformasjon vil da følge pasientene, uavhengig av hvor helsehjelpen gis. Dette legger til rette for bedre samarbeid og bedre helsehjelp til den enkelte pasient. Helse Sør-Øst RHF har i nært samarbeid med Direktoratet for e-helse bidratt i nasjonalt arbeid for utforming av felles arkitektur for dokumentdeling på tvers av helsevirksomheter. 

Innføring av regional kurve- og medikasjonsløsning nådde en viktig milepæl i 2020. Etter oppstart ved Sykehuset Innlandet HF og Vestre Viken HF er løsningen nå tatt i bruk ved alle helseforetak i regionen. Innføringen til alle avdelinger og enheter skal fullføres i 2021. Gjennom et pasientforløp er det mye utveksling av informasjon mellom avdelinger og enheter i sykehuset. Med en felles kurve- og medikasjonsløsning er det mindre risiko for feil, spesielt i informasjon om legemidler.
Flere e-helseløsninger er innført i 2020:
  • Regional laboratoriedataløsning for patologi er innført ved Akershus universitetssykehus HF
  • Innføring av dialogmeldinger mellom helseforetak og legekontor, og mellom helseforetak er fullført 
  • Regional ambulansejournal er i prøveproduksjon ved ambulansestasjoner ved Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF og Sørlandet sykehus HF
  • Digital utsending av ventelistebrev er innført ved Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Telemark HF og Sørlandet sykehus HF, samt ved Betanien Hospital og Revmatismesykehuset 
  • Anskaffelse av regional radiologiløsning og multimediearkiv er gjennomført, og løsningen skal etableres og forvaltes som en regional tjeneste 
  • Innenfor området helselogistikk er det inngått rammeavtaler om løsninger for innsjekk og oppgjør, intern kommunikasjon og varsling på mobile enheter, samt styring av pasientflyt og ressurser. Arbeidet med å planlegge prosjektet pågår. 
Styret i Helse Sør-Øst RHF mottar en samlerapport for styrevedtatte IKT-prosjekter hvert tertial. Samtlige IKT-prosjekter følger i hovedsak forutsatte planer for kostnad, tid og kvalitet. De risikoelementer og avvik som er rapportert, vurderes å være innenfor det risikonivået som må forventes i de fasene som prosjektene er i og innenfor mulighetsområde for korrigerende tiltak.

Bygg og eiendom

​Helseforetaksgruppen forvalter en bygningsmasse på omtrent 2,8 millioner kvadratmeter brutto areal (BTA). De samlede regnskapsmessige verdier av eiendomsmassen er 31 700 millioner kroner.  Investeringsbudsjett 2020 for utvikling av bygg og eiendommer var 3 600 millioner kroner.

De regionale byggeprosjektene er store og komplekse prosjekter og representerer store samfunnsverdier. Prosjektene er av stor betydning både for det aktuelle helseforetaket, regionen og samfunnet for øvrig.

Samtlige utbyggingsprosjekter følger i hovedsak forutsatte planer for kostnad, tid og kvalitet. Det er ikke rapportert om avvik som truer de økonomiske styringsmålene.

Styret i Helse Sør-Øst RHF får en samlerapport for regionale byggeprosjekter hvert tertial.  

​Miljø og samfunnsansvar

I 2020 er det utarbeidet et rammeverk for miljø og bærekraft i spesialisthelsetjenesten. Rammeverket skal gjelde for alle helseforetak i de fire helseregionene fra 2022. FNs bærekraftsmål er lagt til grunn, og rammeverket beskriver systematisk oppfølging av arbeid med miljø og bærekraft. 

Klimaregnskapet for 2020 viser en samlet reduksjon i utslipp fra spesialisthelsetjenesten på 37 300 tonn Co2 fra 2019 til 2020. Reduksjonen kan forklares med at aktiviteten i helseforetakene endret seg på grunn av pandemien. Dette gjelder særlig transport av ansatte og pasienter. En annen årsak til reduksjon i utslipp er at 2020 var et unormalt varmt år, som medførte redusert energiforbruk i helseforetakene. 

Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2020 er den tredje rapporten utarbeidet av de fire regionale helseforetakene. Rapporten omhandler temaområdene klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon.

Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar​

 

​​Økonomisk resultat

Helse Sør-Øst hadde i 2020 et årsresultat på 2 593 millioner kroner, mot 2 009 millioner kroner i 2019. 

Omsetningen var 88 500 millioner kroner. Alle helseforetakene hadde i 2020 positive resultater, med unntak av Sykehuset Østfold HF som hadde et negativt resultat på 4,5 millioner kroner.

Investeringsnivået i foretaksgruppen økte fra 5 592 millioner kroner i 2019 til 6 064 millioner kroner i 2020.

​Kjøp av private helsetjenester

Helse Sør-Øst RHF har inngått avtaler med private leverandører om leveranse av helsetjenester som et bidrag til å oppfylle «sørge for»-ansvaret i regionen, redusere ventetider og gi pasientene økt valgfrihet. 

Helse Sør-Øst RHF har 60 løpende avtaler innen fagområdene psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering. 

Helse Sør-Øst RHF kjøpte i 2020 helsetjenester fra private leverandører med kjøpsavtale og avtalespesialister for om lag 4 500 millioner kroner. 

Nasjonale helsetjenester

​De regionale helseforetakene har etablert følgende felleseide foretak: 

  • ​Luftambulansetjenesten HF - etablert i 2004 med hovedkontor i Bodø
  • Pasientreiser HF – etablert i 2009 med hovedkontor i Skien
  • Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF – etablert i 2013 med hovedkontor i Gjøvik
  • ​Sykehusbygg HF – etablert i 2014 med hovedkontor i Trondheim
  • Sykehusinnkjøp HF – etablert i 2016 med hovedkontor i Vadsø
  • Nasjonal IKT HF – etablert i 2013 og avviklet i 2020. 

 

​​


Fant du det du lette etter?