Illustrasjon

Nøkkeltall

På denne siden presenterer vi tall og fakta om Helse Sør-Øst, hovedsakelig hentet fra årsberetningen for 2018.

Sykehustjenester til tre millioner innbyggere

Helse Sør-Øst RHF er et av fire regionale helseforetak som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge.

Formålet med Helse Sør-Østs virksomhet er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Helse Sør-Øst RHF er landets største regionale helseforetak og omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder med 3,0 millioner innbyggere.

Foretaksgruppen har cirka 78 000 medarbeidere som arbeider cirka 61 000 årsverk. Omsetningen var i 2018 på cirka 82 milliarder kroner.

Helse Sør-Øst RHF eier 11 helseforetak. Regionen er organisert i syv sykehusområder. Det regionale helseforetaket har i tillegg langsiktige avtaler med fem private ideelle, ikke-kommersielle sykehus.

Helse Sør-Øst RHF har også avtale med over 900 avtalespesialister samt en stor avtaleportefølje med andre private leverandører innen psykisk helsevern, TSB, somatiske fag, laboratorietjenester, radiologi, habilitering og rehabilitering.


Aktivitet innenfor somatikk (fysisk helse)

Samlet aktivitet for døgn, dag og poliklinikk innen somatikk målt i antall ISF-poeng (innsatsstyrt finansiering) er 0,7 prosent høyere i 2018 enn i 2017. Innen døgnbehandling somatikk er det en marginal økning på 0,1 prosent. Dagbehandling ble redusert med 8,4 prosent, mens det var en økning innen poliklinikk på 7,7 prosent.

Dreining av ressurser fra døgn- og dagbehandling til poliklinikk er en ønsket utvikling. For døgnaktivitet innen somatikk fortsetter utviklingen med reduksjon i liggedøgn. Flere faktorer medvirker til dette som for eksempel ny diagnostikk, nye behandlingsmetoder, og bedre logistikk.

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

I tråd med oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helse Sør-Øst RHF fulgt opp helseforetak og sykehus tett når det gjelder prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Arbeidet med å nå målene innen disse områdene har hatt høy prioritet i helseforetakene i 2018.

Målet om større nedgang i ventetider for psykisk helsevern og TSB enn somatikk er innfridd for psykisk helsevern i 2018, men ikke for TSB. Ventetidene innen både psykisk helsevern voksne og psykisk helsevern barn og unge er redusert fra 2017 til 2018 med henholdsvis 2,9 prosent og 5,7 prosent, mens gjennomsnittlig ventetid for somatikk er økt med 3,7 prosent. Innen TSB har det vært en svak oppgang i gjennomsnittlig ventetid på 0,6 prosent fra 2017 til 2018.

Målet om en større økning i poliklinisk aktivitet i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk er innfridd for psykisk helsevern samlet sett i 2018, men ikke for TSB. Psykisk helsevern har samlet hatt en økning på 5,9 prosent, mens somatikken har hatt en økning på 2,5 prosent. Psykisk helsevern voksne har hatt en aktivitetsøkning på 7,6 prosent, mens psykisk helsevern barn og unge har hatt en økning på 2,5 prosent.

For TSB har det kun har vært en økning i aktivitet på 0,6 prosent.

Helse Sør-Øst har høsten 2018 etablert et flerårig regionalt utviklingsprosjekt innen psykisk helsevern barn og unge for å bedre rekruttering og beholde og videreutvikle kompetanse.

Ventetider og fristbrudd

Om lag to tredeler av innleggelsene innen somatikk ved sykehusene er definert som «øyeblikkelig hjelp». Disse pasientene legges inn uten ventetid. Styret i Helse Sør-Øst RHF har i 2018 fastsatt krav om 57 dager gjennomsnittlig ventetid innen somatikk og 40 dager innen psykisk helsevern og TSB. Resultatene innen somatikk viser gjennomsnittlig ventetid på 59,7 dager. Innen psykisk helsevern og TSB er resultatene henholdsvis 45,9 dager og 37,1 dager. Målet er dermed kun nådd for TSB.

Indikatoren «andel pasientkontakter som har passert planlagt tid» viser at ni prosent av alle planlagte kontakter i 2018 skjedde etter utløp av den avtalte fristen. I 2017 var resultatet åtte prosent. Helse Sør-Øst har særlige utfordringer innen fagområdene øre-nese-hals-sykdommer og hjertesykdommer.

Pakkeforløp for kreft

Innføring av pakkeforløp for kreft oppleves positivt. Pasienter og pårørende gir gode tilbakemeldinger på økt forutsigbarhet. 28 pakkeforløp for kreft er innført ved alle helseforetak og sykehus som behandler pasienter med kreft.

I Helse Sør-Øst ble 73,9 prosent av pasientene inkludert i pakkeforløp i 2018, slik at målet på 70 prosent ble oppnådd. Av pasientene inkludert i pakkeforløp ble 63,8 prosent behandlet innen standard forløpstid, og målet om 70 prosent ble således ikke oppnådd her.

Korridorpasienter 

For å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet skal pasienter ikke ligge på korridor. Andel korridorpasienter er på 1,3 prosent i 2018. Prosentandelen er noe høyere enn i 2017.

Utbetalinger til Norsk Pasientskadeerstatning

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er et uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som er påført skade etter svikt innen helsevesenet. Antall saker som kom inn fra Helse Sør-Øst var 2 047 i 2017 og 1 968 i 2018. NPE ga i 2018 medhold i 411 saker og avslag i 1 192 saker. Utbetalingene fra NPE til pasienter som er behandlet i Helse Sør-Øst gikk opp fra 381 millioner kroner i 2017 til 423 millioner kroner i 2018.

Sykehusinfeksjoner

Målinger av sykehusinfeksjoner gjennomføres fire ganger per år ved alle sykehusene i regionen. Resultatene varierer noe, men viser en svakt nedadgående trend. Ved utgangen av 2018 viste målingene at 3,2 prosent av pasientene hadde infeksjoner. Resultatet for 2018 ligger under det nasjonale målet på 3,5 prosent. Alle helseforetakene og de private ideelle sykehusene med avtale med Helse Sør-Øst RHF har rapportert i Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og såkalt helsetjenesteassosierte infeksjoner, altså infeksjoner som er oppstått på sykehuset.

Brukermedvirkning

Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF er et rådgivende organ for styret og administrasjonen. Det er et samarbeidsorgan som blant annet skal bidra til at pasientenes behov skal være førende for tjenestenes innhold og struktur når beslutninger tas. Brukerutvalget skal formidle pasientenes og de pårørendes individuelle og generaliserte erfaringer og bruke disse kritisk, konstruktivt og fremtidsrettet.

Brukerutvalget er oppnevnt av styret for Helse Sør-Øst RHF etter forslag fra brukerorganisasjonene Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Kreftforeningen og Pensjonistforbundet. Formålet med brukerutvalget er å bidra til gode og likeverdige helsetjenester, brukermedvirkning og god samhandling. Brukerutvalgets årsrapport finnes på www.helsesorost. no/brukermedvirkning. I foretaksgruppen er brukermedvirkning på systemnivå etablert ved alle sentrale prosesser.

Styrket pasientrolle er ett av tre hovedinnsatsområder i Revidert regional strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og HMS, der pasientinformasjon og ‐opplæring, samvalg og kommunikasjon skal være satsningsområder.

Arbeidet med å øke graden av brukertilfredshet er høyt prioritert i Helse Sør-Øst. Det kreves innsats over tid for å bedre resultatene. Folkehelseinstituttet leverer rapporter om pasienters erfaringer som følges opp i helseforetakene. Dessuten leverer Folkehelseinstituttet de årlige rapportene «30 dagers overlevelse etter innleggelse (uansett årsak til innleggelse)» og «30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag».

Forskning og innovasjon

Styret ga i januar 2019 sin tilslutning til foretaksgruppens nye delstrategier for forskning og innovasjon. Delstrategiene understøtter «Regional plan 2035 for Helse Sør-Øst». Det er definert prioriterte områder for forskning og innovasjon:

  • Fortsette arbeidet med å styrke helhetlig og tverrfaglig forskning og innovasjon i regionen
  • Knytte bruk av forsknings- og innovasjonsmidler til strategiske satsingsområder i Helse Sør-Øst
  • Evaluere effekt av endringer i tjenesteorganisering og nye arbeidsformer
  • Bidra til å styrke klinikknær forskning, forskningssvake områder og samarbeid med kommunehelsetjenesten og andre aktører om forskning og innovasjon

Helseforskningen finansieres i hovedsak over helsebudsjettene og skal komme pasientene og helsetjenesten til gode. Den samlede ressursbruken til forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst var i 2018 cirka 3,1 milliarder kroner og omfattet over 2 200 årsverk. Bidraget fra regionale forskningsmidler, inkludert øremerkede forskningsmidler fra Helse og omsorgsdepartementet var cirka 567 millioner kroner. Størstedelen av de regionale forskningsmidlene er konkurranseutsatt gjennom årlige utlysninger.

Helse Sør-Øst RHF har ledet an i arbeidet med å legge til rette for forskning og innovasjon innen spesialisthelsetjenesten i Norge. Det regionale helseforetaket støtter forskning med høy vitenskapelig kvalitet og nytteverdi for pasientbehandlingen. Siste tilgjengelige tall fra NIFU er for perioden 2015- 2017. Da sto helseforetakene og de private ideelle sykehusene i Helse Sør-Øst i snitt for 63 prosent av helseforskningen i Norge.

Tildelingen av innovasjonsmidler er rettet mot teknologisk innovasjon, ofte basert på forskningsresultater, samt mot tjeneste- og brukerdrevet innovasjon.

Helse Sør-Øst RHF koordinerer «Program for klinisk behandlingsforskning» (KLINBEFORSK) på vegne av de regionale helseforetakene. Programmet ble etablert i 2016 og er finansiert gjennom en egen bevilgning over statsbudsjettet som var på 135,8 millioner kroner for 2018. Midlene finansierer tverregionale prosjekter. De regionale helseforetakenes felles vurderingskriterier for kvalitet og nytte er brukt ved søknadsvurderingen både i KLINBEFORSK og ved søknad om regionale forskningsmidler.Helse Sør-Øst har som mål at antall kliniske behandlingsstudier skal øke. Basert på tall fra Inven2 AS som arbeider med kommersialisering av forskning og eies av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, synes antall nye industrifinansierte kliniske studier i 2018 å være på samme nivå som 2017. Dette bryter med en nedadgående trend på landsbasis. Antall doktorgrader per år i regionen økte jevnt frem mot 2012-2013 til et nivå på omtrent 200 per år. Deretter har det vært en viss reduksjon. Dette er blant annet en konsekvens av økt finansiering av forskningstiltak ut over doktorgradsnivå.

Antall vitenskapelige publikasjoner har økt de siste årene. Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok i 2016 å styrke forskning ved ikke-universitetssykehusene gjennom en øremerket avsetning av forskningsmidler til dette formålet. Det er utlyst forskerstipend og doktorgradsprosjekter for ikke-universitetssykehusene i regionen i 2016 og i 2017. For 2018 ble det tildelt prosjektmidler til seks prosjekter for styrking av kompetanse og infrastruktur. Tiltaket er videreført med tildeling av midler til seks doktorgradstipend i 2019, og det skal utlyses midler til strategiske forskerstipend for 2020.

I 2018 ble det utlyst midler til innovasjon to ganger. Ved første utlysning kom det inn 76 søknader, fordelt på 31 forskningsbaserte og 45 behovsdrevne innovasjonsprosjekter. Senere ble det utlyst midler til forskningsbasert innovasjon, hvor det kom inn 40 søknader. I tillegg ble det pilotert en ny strategisk tildeling av midler til tjenesteinnovasjon ved helseforetakene. Der kom det inn i alt 100 prosjektskisser. Under ledelse av Helse Sør-Øst RHF har de regionale helseforetakene, i samarbeid med Induct AS, høsten 2018 startet en prøverapportering med en aktivitetsindikator som skal måle innovasjonsaktiviteten i helseforetakene.

Les mer om forskning Les mer om innovasjon

Regionale IKT- løsninger

Arbeidet med standardisering av elektronisk pasientjournal ble sluttført i 2018. Dette har blant annet gitt en økt pasientsikkerhet ved at tildeling av nye brukertilganger og avslutning av brukertilganger når ansatte slutter, er automatisert. Standardisert elektronisk pasientjournal danner også grunnlaget for fremtidige løsninger for innsyn og deling av journalinformasjon både for pasienter og helsepersonell med tjenstlig behov. Det er planlagt innføring av innsyn i journal og logg for pasienter i helsenorge.no i 2019 og innsyn på tvers av helseforetak for helsepersonell i 2020. Helse Sør-Øst RHF har sammen med Helse Vest RHF og Helse Nord RHF oppdatert felles plan for videre utvikling av elektronisk pasientjournal etter oppdrag fra eier. Alle de tre regionene har samme elektroniske pasientjournalsystem.

Regional IKT-løsning for medikamentell kreftbehandling er tatt i bruk ved Oslo universitetssykehus HF, Sykehusapotekene HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Østfold HF, Sørlandet sykehus HF, Vestre Viken HF, Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset Telemark HF. Regionalt bibliotek over oppdaterte kreftkurer med støtteinformasjon er tilgjengelig for alle helseforetak og sikrer likeverdig kreftbehandling. Elektronisk kurveløsning med regional konfigurasjon er i drift ved Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Telemark HF og Sykehuset Østfold HF. Innføring ved de resterende helseforetakene vil være ferdigstilt i løpet av 2021. Lukket legemiddelsløyfe er innført ved Sykehuset Østfold HF.

Helse Sør-Øst har siden 2013 arbeidet med innføring av regional radiologiløsning. I 2018 besluttet styret at videre leveranser fra leverandør av regional radiologiløsning skulle avbestilles. Riksrevisjonen har gjort en undersøkelse av Helse Sør-Østs gjennomføring av radiologiprogrammet og pekt på flere svakheter ved denne. Helse Sør-Øst RHF har også evaluert prosjektet, og dette tas med i det videre arbeidet med radiologiløsning. Det er fortsatt behov for å få på plass en ny radiologiløsning. Blant annet har Oslo universitetssykehus HF behov for en ny løsning. Oslo universitetssykehus HF har fått i oppdrag å gjennomføre en anskaffelse i samarbeid med de øvrige helseforetakene i regionen. De øvrige helseforetakene vil ha opsjon på å gjøre avrop på løsningen som anskaffes. Den regionale løsningen for laboratorieområdene er innført ved Sykehuset Østfold HF.

Fokus i 2018 har vært å utvikle funksjonalitet for å støtte HPV screening-programmet. I tillegg er løsningen klargjort teknisk og sikkerhetsmessig slik at flere helseforetak kan ta i bruk den regionale løsningen. Hovedfokus for prosjektet i 2019 vil være innenfor patologi-området.

Av mindre prosjekter som også har stor betydning for pasientsikkerheten, er løsning for automatisk tildeling av fødselsnummer for nyfødte for Oslo universitetssykehus HF og ved Sykehuset i Vestfold HF. Dette vil fullføres for øvrige helseforetak i 2019. Det er også innført sending av laboratoriesvar og epikriser elektronisk fra Oslo universitetssykehus HF til helseforetakene i regionen. I løpet av 2019 vil det legges til rette for sending av epikriser til Oslo universitetssykehus HF fra de øvrige helseforetakene i regionen. '

Innen forskningsområdet er det igangsatt et arbeid med å etablere en forskningsportal i regionen som vil legge til rette for bedre IKT-støtte til regionens forskere. Regional ERP-løsning (fullintegrert innkjøp-/ logistikk- og økonomisystem) er nå etablert ved Akershus universitetssykehus HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuspartner HF, Vestre Viken HF og i Helse Sør-Øst RHF. Det pågår innføring ved Sykehuset Innlandet HF.

Bemanning

Veksten i bemanning i foretaksgruppen er i hovedsak stoppet opp. Bemanningen ligger nå på samme nivå som i 2016. Aktivitetsveksten krever at helseforetakene effektiviserer arbeidsprosesser, fjerner flaskehalser og gjennomfører god oppgavedeling. God arbeidsfordeling, riktig kompetansefordeling og fjerning av administrativt dobbeltarbeid skal medvirke til at effektivisering ikke går på bekostning av arbeidsmiljøet.

Helse Sør-Øst RHF har forbedret rapportering om etterlevelse av reglene om arbeidstid i henhold til gjeldende lov og avtaler. Omfanget av registrerte brudd på arbeidstidsreglene er vesentlig redusert i løpet av de siste tre årene.

Arbeidet med å fremme en heltidskultur er fortsatt viktig. Innsatsen er videreført i 2018 i tråd med Helse Sør-Øst felles retningslinjer for heltidskultur. Alle deltidsansatte som ber om det, skal få en individuell vurdering av sine muligheter for hel stilling basert på virksomhetens behov og innenfor rammen av aktuelle arbeidstidsordninger. Nivået for deltid i hele foretaksgruppen ligger nå på 32,5 prosent i faktisk andel deltid. For faste stillinger er det betydelig lavere, i gjennomsnitt 23,5 prosent. I 2018 er dessuten arbeidet med å tilby nyutdannede hel, fast stilling forsterket.

Samlede lønnskostnader eksklusive pensjon er 42 milliarder kroner. Helseforetakene i helseforetaksgruppen kjøpte vikartjenester, det vil si innleie av helsepersonell, for 525 millioner kroner i 2018. Dette tilsvarer om lag 1,3 prosent av samlede lønnskostnader. Innleie av helsepersonell er på nivå med tidligere år. Hovedutfordringen er knyttet til behandlere innen psykisk helsevern og utvalgte spesialsykepleiergrupper.

Midlertidig ansatte og deltid

Kravet til reduksjon i andel deltidsansatte i foretaksgruppen er tidligere innfridd. Nivået ligger nå på cirka 33 prosent i faktisk andel deltid (cirka 24 prosent korrigert for sykefravær samt permisjoner og andre frivillige tiltak). Stillinger i helseforetakene skal lyses ut som heltidsstillinger. Alle deltidsansatte som ber om det, skal dessuten få en individuell vurdering av sine muligheter for hel stilling basert på virksomhetens behov og innenfor rammen av aktuelle arbeidstidsordninger

Sykefravær

Helse Sør-Øst skal legge til rette for at sykefraværet er så lavt som mulig. Å redusere sykefraværet er en prioritert oppgave i alle foretak. For foretaksgruppen gikk samlet sykefravær marginalt ned fra 7,4 prosent i 2017 til 7,3 prosent i 2018. De mest utbredte HMS-avvikene i sykehusvirksomheten er mindre stikkskader og avvik i forbindelse med behandling innen psykisk helsevern. Nærmere informasjon er gitt i de enkelte helseforetaks årsberetninger.

Likestilling og inkluderende arbeidsliv

Det er god balanse mellom kvinner og menn i styret i det regional helseforetaket, i styrene i helseforetakene og i brukerutvalget. Balansen mellom kvinner og menn i styrelederposisjon i helseforetakene er noe skjev, tre kvinner og åtte menn. Styret vil fremover få til bedre balanse innen dette området.

Helse Sør-Øst RHF har kvinnelig administrerende direktør og fem av elleve administrerende direktører i helseforetakene er kvinner. Helse Sør-Øst RHF har i flere år arbeidet med å styrke kvinneandelen blant helseforetakslederne. Styret et tilfreds med at foretaksgruppen nå har oppnådd likevekt innen dette området.

Alle helseforetakene i foretaksgruppen er IA-bedrifter, som skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv. Det skal blant annet arbeides aktivt med å rekruttere og legge til rette for medarbeidere med ulik kulturell bakgrunn. Foretaksgruppen skal ved å tilby muligheter og fleksibilitet i en aktiv livsfasepolitikk søke å være en attraktiv arbeidsgiver i alle faser i livet. Gjennom dette skal regionen beholde verdifull kompetanse og erfaring som ellers kunne gått tapt. Som arbeidsgiver skal foretaksgruppen legge forholdene til rette for å inkludere funksjonshemmedei arbeidslivet.

Medarbeiderundersøkelsen

ForBedring, undersøkelsen av pasientsikkerhetskultur, HMS og arbeidsmiljø, er i 2018 gjennomført med samme metodikk ved alle helseforetak og private sykehus med avtale i Helse Sør-Øst. Deltakelsen i foretaksgruppen var høy med en svarandel på 79 prosent.

Pasientsikkerhet og godt arbeidsmiljø er gjensidig avhengige av hverandre. Alle ledere i Helse Sør-Øst har ansvar for å følge opp resultatene sammen med sine ansatte. De regionale helseforetakene har samarbeidet om gjennomføring av undersøkelsen.

Nasjonal rapport ble overlevert helseministeren i forbindelse med det nasjonale direktørmøtet i juni 2018. Ansattes arbeidsbelastning og motivasjon er fortsatt en utfordring og må følges opp i dialogen med helseforetakene.

Rapport: ForBedring 2018, Helse Sør-Øst

Nasjonal rapport: ForBedring 2018


Økonomisk resultat

Helse Sør-Øst hadde i 2018 et årsresultat på 1 768 millioner kroner, mot 1 016 millioner i 2017.

Omsetningen ble 82 milliarder kroner. Den økonomiske utviklingen samlet i foretaksgruppen er under rimelig god kontroll, men enkelte helseforetak oppnår ikke sine resultater. Helse Sør-Øst RHF har en egenkapitalandel på over 50 prosent og likviditeten er god. Behovet for nyinvesteringer er samtidig stort.

Kjøp av private helsetjenester

Private leverandører med kjøpsavtale og avtalespesialister er viktige bidragsytere i ivaretakelsen av sørge-for-ansvaret. Helse Sør-Øst RHF kjøpte i 2016 helsetjenester fra disse leverandører for om lag 4,8 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 6,2 prosent av brutto driftskostnader for foretaksgruppen.

Nasjonale selskaper

De regionale helseforetakene har etablert følgende felleseide selskaper:

• Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF – etablert i 2013 med hovedkontor i Gjøvik

• Helseforetakenes senter for pasientreiser HF – etablert i 2009 med hovedkontor i Skien

• Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste HF – etablert i 2004 med hovedkontor i Bodø

• Nasjonal IKT HF – etablert i 2013 med hovedkontor i Bergen

• Sykehusbygg HF – etablert i 2014 med hovedkontor i Trondheim

• Sykehusinnkjøp HF – etablert i 2015 med hovedkontor i Vadsø

Eiendom og bygg

Helseforetaksgruppen forvalter omtrent 2,8 millioner kvadratmeter brutto areal (BTA). De samlede regnskapsmessige verdier av eiendomsmassen er 32 milliarder kroner. Investeringsbudsjett 2018 for utvikling av bygg og eiendommer var 2,4 milliarder kroner. Årlige avskrivninger i fast eiendom er om lag 1,6 milliarder kroner.

Helse Sør-Østs delstrategi for eiendom ble revidert i 2018. Det overordnede mål for eiendomsvirksomheten er at eiendommene skal støtte opp om strategiske mål og strategisk utvikling i Helse Sør-Øst.

Eiendommene og eiendomsvirksomheten skal være et virkemiddel for å understøtte pasientbehandlingen og derigjennom bidra til å oppnå gode og likeverdige helsetjenester, ivareta pasientenes behov og rettigheter, samt ivareta ansattes behov for godt arbeidsmiljø.

Miljø og samfunnsansvar

For første gang utgir de fire helseregionene en felles rapport om spesialisthelsetjenestens arbeid med samfunnsansvar: «Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2018». Klima og miljø, menneske og arbeidstakerrettigheter, samt antikorrupsjon er tema i rapporten. Rapporten omfatter alle helseforetakene i Norge, i tillegg til de felleseide selskapene.

Det er viktig at det arbeides med samfunnsansvar i alle deler av spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst har i flere år arbeidet for å redusere virksomhetenes belastning på klima og miljø.

Styret har vedtatt at alle helseforetakene i foretaksgruppen skal ta i bruk standardiserte miljøstyringssystem. Alle helseforetak i regionen er nå sertifisert etter ISO-miljøstandarden 14001. Helse Sør-Øst skal være førende med å sette etiske krav og miljøkrav i anskaffelser. Foretaksgruppen handler for om lag 25 milliarder kroner i året. Alle regionale innkjøp og oppfølging utføres av Sykehusinnkjøp HF.

Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar

Les mer om miljø


Kilde: Årsrapport 2018

Se alle årlige meldinger og årsrapporter

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.