Illustrasjon

Nøkkeltall

På denne siden presenterer vi tall og fakta om Helse Sør-Øst, hovedsakelig hentet fra årsberetningen for 2019.

Sykehustjenester til tre millioner innbyggere

Helse Sør-Øst RHF er et av fire regionale helseforetak som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge.

Formålet med Helse Sør-Østs virksomhet er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Helse Sør-Øst RHF er landets største regionale helseforetak og omfatter Agder, Innlandet, Oslo, Vestfold og Telemark og Viken med til sammen tre millioner innbyggere.

Foretaksgruppen har cirka 80 000 medarbeidere som arbeider cirka 62 000 årsverk. Omsetningen var i 2019 på cirka 87 milliarder kroner.

Helse Sør-Øst RHF eier 11 helseforetak. Regionen er organisert i syv sykehusområder. Det regionale helseforetaket har i tillegg langsiktige avtaler med fem private ideelle, ikke-kommersielle sykehus.

Helse Sør-Øst RHF har også avtale med over 900 avtalespesialister samt en stor avtaleportefølje med andre private leverandører innen psykisk helsevern, TSB, somatiske fag, laboratorietjenester, radiologi, habilitering og rehabilitering.


Aktivitet innenfor somatikk (fysisk helse)

Samlet aktivitet for døgnopphold, dagopphold og poliklinikk innen somatikk er 4 prosent høyere i 2019 enn i 2018.

Innen døgnbehandling somatikk er det en økning på 3,1 prosent, innen dagbehandling en økning på 6,2 prosent, mens det innen poliklinikk er en økning på 6,8 prosent.

Dreining av ressurser fra døgn- og dagbehandling til poliklinikk er en ønsket utvikling. For døgnaktivitet innen somatikk fortsetter utviklingen med reduksjon i liggedøgn. Flere faktorer medvirker til dette, som for eksempel ny diagnostikk, nye behandlingsmetoder og bedre logistikk.

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Helse Sør-Øst RHF har hatt tett oppfølging av helseforetak og sykehus når det gjelder prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Arbeidet med å nå målene i 2019 har hatt høy prioritert.

Det er satt spesifikke mål for ventetider innen henholdsvis psykisk helsevern voksne og barn/unge, samt for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Målene som er satt fra Helse- og omsorgsdepartementet er 45 dager for psykisk helsevern voksne, 40 dager for psykisk helsevern barn og unge og 35 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Styret i Helse Sør-Øst RHF satte et eget mål for psykisk helsevern voksne på 40 dager.

Målet satt for tverrfaglig spesialisert rusbehandling er nådd, innen psykisk helsevern for voksne er målet satt av Helse- og omsorgsdepartementet nådd, men ikke målet satt av styret i Helse Sør-Øst RHF. Innen psykisk helsevern barn og unge er målet ikke nådd.

Målet om en større økning i aktivitet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i somatikken er innfridd i 2019.

Helse Sør-Øst har gjennom 2019 videreført et flerårig regionalt utviklingsprosjekt innen psykisk helsevern barn og unge for å bedre rekruttering og beholde og videreutvikle kompetanse.


Ventetider og fristbrudd

Om lag to tredeler av innleggelsene innen somatikk ved sykehusene er definert som «øyeblikkelig hjelp».  Disse pasientene legges inn uten ventetid.

Gjennomsnittlig ventetid innen somatikk var per desember 2019 på 60,9 dager. Det var en økning på 1,2 dager fra 2018.

Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling fortsatte nedgangen i ventetid, og var i snitt på 31,4 dager i 2019. Innen psykisk helsevern for voksne ble ventetiden redusert til 42,1 dager og innen psykisk helsevern for barn og unge til 46,6 dager.

Det var en økning i andel fristbrudd. Per desember 2019 var 91 prosent av pasientavtalene holdt.

Pakkeforløp for kreft

Innføring av pakkeforløp for kreft oppleves positivt. Pasienter og pårørende gir gode tilbakemeldinger om økt forutsigbarhet.  28 pakkeforløp for kreft er innført ved alle helseforetak og sykehus som behandler pasienter med kreft.

I Helse Sør-Øst ble 74 prosent av kreftpasientene inkludert i pakkeforløp i 2019, slik at målet på 70 prosent ble oppnådd. Av pasientene inkludert i pakkeforløp ble 65 prosent behandlet innen standard forløpstid. Målet om 70 prosent ble således ikke oppnådd her. 

Pakkeforløp for psykisk helsevern og rusbehandling

I 2019 er det nedlagt et stor arbeid ved helseforetak og sykehus med å innføre pakkeforløp innen psykisk helsevern og rusbehandling. Det er egne pakkeforløp for voksne og barn innen psykisk helsevern, samt for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Det er etablert forløpskoordinatorer i aktuelle avdelinger og enheter. Data fra helseforetakene viser at en høy andel pasienter inkluderes i pakkeforløpene.

Forløpene er strukturert i form av blant annet førstesamtale, utvikling av behandlingsplan og evaluering av behandlingen.

Erfaringene så langt viser at det er tidkrevende å kode pakkeforløpene. Det er arbeidet med journalsystemene for å understøtte kodearbeidet på en bedre måte.

Korridorpasienter 

For å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet skal pasienter ikke ligge på korridor. Andel korridorpasienter er på 1,4 prosent i 2019.

Nivået varierer mellom helseforetakene og er for høyt i enkelte helseforetak.

Utbetalinger til Norsk Pasientskadeerstatning

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er et uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som er påført skade etter svikt innen helsevesenet. Antall saker som kom inn fra Helse Sør-Øst var 1 968 i 2018 og 1 991 i 2019. NPE ga i 2019 medhold i 475 saker og avslag i 1 369 saker.

Utbetalingene fra NPE til pasienter som er behandlet i Helse Sør-Øst gikk ned fra 423 millioner kroner i 2018 til 371 millioner kroner i 2019.

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er en betydelig utfordring nasjonalt og globalt, og økning av multiresistente bakterier fordrer større innsats i det enkelte helseforetak og sykehus.

Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har etablert antibiotikastyringsprogram i tråd med «Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens». Planen har som mål å redusere bruk av bredspektret antibiotika med 30 prosent innen utgangen av 2020 sammenlignet med 2012.

Resultatet per andre tertial 2019 viser en reduksjon fra 2012-nivå på 11,5 prosent. Profilen på forskrivningen av antibiotika er dreiet til bruk av mindre bredspektrede typer av antibiotika. Det er stor variasjon mellom de enkelte helseforetak og sykehus i regionen.

Brukermedvirkning

Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF er et rådgivende organ for styret og administrasjonen. Det er et samarbeidsorgan som blant annet skal bidra til at pasientenes behov skal være førende for tjenestenes innhold og struktur når beslutninger tas.

Brukerutvalget skal formidle pasientenes og de pårørendes individuelle og generaliserte erfaringer og bruke disse kritisk, konstruktivt og fremtidsrettet.

Brukerutvalget er oppnevnt av styret for Helse Sør-Øst RHF etter forslag fra brukerorganisasjonene. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Kreftforeningen og Pensjonistforbundet.

Formålet med brukerutvalget er å bidra til gode og likeverdige helsetjenester, brukermedvirkning og god samhandling.

Brukerutvalgets årsrapport for 2019 finnes på www.helsesorost.no/brukermedvirkning.

I foretaksgruppen er brukermedvirkning på systemnivå etablert ved alle sentrale prosesser.  Interregionale  retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå i helseforetak er vedtatt.

Styrket pasientrolle er ett av tre hovedinnsatsområder i revidert regional strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og HMS, der pasientinformasjon og ‐opplæring, samvalg og kommunikasjon skal være satsingsområder.

Arbeidet med å øke graden av brukertilfredshet er høyt prioritert i Helse Sør-Øst.

Forskning og innovasjon

Styret ga i januar 2019 sin tilslutning til foretaksgruppens nye delstrategier for forskning og innovasjon. Delstrategiene understøtter «Regional utviklingsplan 2035». Det er definert prioriterte områder for forskning og innovasjon:

  • Fortsette arbeidet med å styrke helhetlig og tverrfaglig forskning og innovasjon i regionen
  • Knytte bruk av forsknings- og innovasjonsmidler til strategiske satsingsområder i Helse Sør-Øst
  • Evaluere effekt av endringer i tjenesteorganisering og nye arbeidsformer
  • Bidra til å styrke klinikknær forskning, forskningssvake områder og samarbeid med kommunehelsetjenesten og andre aktører om forskning og innovasjon.

Den samlede ressursbruken til forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst var i 2019 cirka 3,3 milliarder kroner og omfattet mer enn 2 200 årsverk. Bidraget fra regionale forskningsmidler, inkludert øremerkede forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet, var i 2019 om lag 593 millioner kroner.

Helse Sør-Øst RHF har ledet an i arbeidet med å legge til rette for forskning og innovasjon innen spesialisthelsetjenesten i Norge. Det regionale helseforetaket støtter forskning med høy vitenskapelig kvalitet og nytteverdi for pasientbehandlingen.

Tildelingen av innovasjonsmidler er rettet mot teknologisk innovasjon, ofte basert på forskningsresultater, samt mot tjeneste- og brukerdrevet innovasjon.

Helse Sør-Øst RHF koordinerer «Program for klinisk behandlingsforskning» (KLINBEFORSK) på vegne av de regionale helseforetakene. Programmet ble etablert i 2016 og er finansiert gjennom en egen bevilgning over statsbudsjettet som var på 139 millioner kroner for 2019.

Det pågår et stort nasjonalt arbeid for å etablere et system for å kartlegge omfanget av kliniske behandlingsstudier i spesialisthelsetjenesten. Målet er å etablere en indikator for aktiviteten innen kliniske behandlingsstudier. Arbeidet er under sluttføring.

Tall fra Inven2 indikerer at antall pågående industrifinansierte kliniske studier i regionen ble redusert fra 2017 (332) til 2018 (253), men økte deretter noe i 2019 (283). Tall for helseforetakene i regionen viser at ikke-universitetssykehusene har økt sin relative andel av antallet nye kliniske studier fra 22 prosent i 2017 til 29 prosent i 2019.

Det satses, blant annet med basis i regionale forskningsmidler, på å styrke infrastruktur for gjennomføring av kliniske studier.

Les mer om forskning Les mer om innovasjon

Bemanning

Helse Sør-Øst RHF har forbedret rapporteringen om etterlevelse av reglene for arbeidstid i henhold til gjeldende lov og avtaler. Omfanget av registrerte brudd på arbeidstidsreglene er vesentlig redusert i løpet av de siste tre årene.

Samlede lønnskostnader eksklusive pensjon er 51,5 milliarder kroner.

Helseforetakene i foretaksgruppen kjøpte vikartjenester, det vil si innleie av helsepersonell, for 553 millioner kroner i 2019. Dette tilsvarer om lag en prosent av samlede lønnskostnader.

Innleie av helsepersonell er på nivå med tidligere år. Hovedutfordringen er knyttet til behandlere innen psykisk helsevern og utvalgte spesialsykepleiergrupper.

Midlertidig ansatte og deltid

Arbeidet med å fremme en heltidskultur er fortsatt viktig. Innsatsen er videreført i 2019 i tråd med felles retningslinjer for heltidskultur i Helse Sør-Øst.

Alle deltidsansatte som ber om det, skal få en individuell vurdering av sine muligheter for hel stilling basert på virksomhetens behov og innenfor rammen av aktuelle arbeidstidsordninger.

Foretakene har fortsatt en betydelig andel av stillinger som lyses ut som deltid, særlig innen pleiegruppene. Nivået for deltid i hele foretaksgruppen ligger nå på 26,6 prosent i faktisk andel deltid. For faste stillinger er det lavere, i gjennomsnitt 22,7 prosent.

Sykefravær

Helse Sør-Øst skal legge til rette for at sykefraværet er så lavt som mulig. Å redusere sykefraværet er en prioritert oppgave i alle helseforetak. For foretaksgruppen endte samlet sykefravær på 7,3 prosent, som er på samme nivå som i 2018.

De mest utbredte HMS-avvikene i sykehusvirksomheten er mindre stikkskader og avvik i forbindelse med behandling innen psykisk helsevern. Helseforetakene rapporterer tertialvis antall vold- og trusselhendelser mot ansatte. Utviklingen viser at ansatte i økende grad, både innen somatikk og psykisk helsevern, utsettes for vold- og trusselhendelser.

Likestilling og diskriminering

Det er god balanse mellom kvinner og menn i styret i det regional helseforetaket, i styrene i helseforetakene og i brukerutvalget. Balansen mellom kvinner og menn i styrelederposisjon i helseforetakene i 2019 er noe skjev, fire kvinner og syv menn. Styret vil arbeide for å få til bedre balanse innen dette området.

Helse Sør-Øst RHF har kvinnelig administrerende direktør og ved utløpet av 2019 var fem av elleve administrerende direktører i helseforetakene kvinner. Helse Sør-Øst RHF har i flere år arbeidet med å styrke kvinneandelen blant helseforetakslederne. Det er positivt at Helse Sør-Øst nå har oppnådd bedre likevekt innen dette området.

Alle helseforetakene i foretaksgruppen er IA-bedrifter, som skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv. Foretaksgruppen skal ved å tilby muligheter og fleksibilitet i en aktiv livsfasepolitikk, søke å være en attraktiv arbeidsgiver i alle faser i livet. Gjennom dette skal regionen beholde verdifull kompetanse og erfaring som ellers kunne gått tapt. Som arbeidsgiver skal foretaksgruppen legge  forholdene til rette for å inkludere funksjons- hemmede i arbeidslivet.

Det er gjennomført kartlegging av gjennomsnittslønn i utvalgte stillingsgrupper, andel deltid og andel nyansatte fordelt på kjønn i Helse Sør-Øst for 2019. Kartleggingen viser at menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner innenfor de fleste yrkesgruppe som er kartlagt.

Når det gjelder «toppledere» (administrerende direktør og dennes ledergruppe), er lønnsnivået tilnærmet likt. Kvinner arbeider mer deltid enn menn i alle yrkesgrupper, med unntak av leger, forskning/utdanning og pasientrettede stillinger.

Andel nyansatte i 2019 viser en overvekt av kvinner i alle stillingsgrupper, med unntak av ambulansepersonell og drift/teknisk personell som er i tråd med den høye andelen kvinner i sektoren.

Medarbeiderundersøkelsen

ForBedring, den nasjonale undersøkelsen av pasientsikkerhetskultur, HMS og arbeidsmiljø, ble gjennomført våren 2019 med høy deltakelse i foretaksgruppen (82 prosent svarandel).

Undersøkelsen ForBedring kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og HMS, som kan virke inn på risiko for uønskede hendelser eller påvirke tjenestens kvalitet, medarbeidernes helse og engasjement.

Hensikten med undersøkelsen er å bruke resultatene til konkret forbedringsarbeid på enhetsnivå.

Undersøkelsen kartlegger også ansattes opplevelse av i hvilken grad de har vært involvert i oppfølgingen av tidligere undersøkelser, og om det arbeides systematisk med å forbedre arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten. Samlet oppnår temaet opp- følging 69 prosentpoeng. Det er således i underkant av 70 prosent som opplever at de er involvert i oppfølging av undersøkelsen, og dette er en lav skår.

God involvering av medarbeiderne i oppfølgingen av undersøkelsen, i tillegg til det systematiske forbedringsarbeidet, må derfor ha særskilt oppmerksomhet fremover.

Les mer om ForBedring og se rapportene her.

  


Samtlige pasienter i Helse Sør-Øst fikk fra sommeren 2019 mulighet til å lese deler av pasientjournalen sin på www.helsenorge.no. Digitalt innsyn i journalen omfatter utvalgte dokumenter fra sykehus, som epikrise (sammendrag etter sykehusopphold), polikliniske notater og sammenfatninger. Tjenesten viser også innsynslogg over helsepersonell som har gjort oppslag i pasientens journaldokumenter. Pasientene får med dette bedre muligheter til å følge opp egen helse.

Regional løsning for medikamentell kreftbehandling er innført ved alle helseforetak i Helse Sør-Øst.  Løsningen understøtter likeverdige og desentraliserte helsetjenester, samt øker pasientsikkerheten.

Regional kurve- og medikasjonsløsning er innført ved seks av ni aktuelle helseforetak i Helse Sør-Øst. Kurve- og medikasjonsløsningen gir alle behandlere en samlet oversikt over observasjoner og målinger for enkeltpasienter. Løsningen legger til rette for å etablere en lukket legemiddelsløyfe. Målet med løsningen er sikrere og enklere informasjonsflyt, bedre beslutningsgrunnlag for klinikere og økt pasientsikkerhet. Full oppnåelse av disse målsettingene avhenger av fortsatt videreutvikling og forbedret ytelse i løsningen.

Regional løsning for journalinnsyn (innsyn i elektroniske journalløsninger på tvers av helseforetakene i regionen) og løsning for dokumentdeling på tvers av omsorgsnivåer via kjernejournal er under utvikling. De fire helseregionene leverte i november 2019 «Felles plan for koordinert utvikling av neste generasjon PAS-EPJ» til Helse- og omsorgsdepartementet. Planen omhandler felles grensesnitt mot nasjonale løsninger og samarbeid om plan for overgang til strukturert journal. Samarbeidet mellom helseregionene er forsterket gjennom disse fellestiltakene.

Helse Sør-Øst RHF har i 2019 anskaffet en regional løsning for ambulansejournal. Et elektronisk journal- system vil erstatte papirjournal i ambulansene og sikre at helseopplysningene følger pasienten elektronisk fra ambulanse tilkalles og videre inn i behandlingskjeden i helseforetakene. Løsningen innføres i regionen fra 2020.

Videre pågår det anskaffelse av regional radiologiløsning, multi- mediearkiv og løsning for rapportering av stråledose. Anskaffelsen ivaretas av Oslo universitetssykehus HF på vegne av regionen.

I tillegg har det i 2019 pågått arbeid for å forberede anskaffelse av regional løsning for helselogistikk. Løsningen skal bidra til bedre kapasitetsutnyttelse i kjernevirksomheten. En anskaffelse vil omhandle innsjekk og oppgjør for pasienter, styring av pasientflyt og ressurser, samt intern kommunikasjon og varsling på mobile enheter.

Det er fortsatt noen utfordringer innen IKT-området. Dette gjelder blant annet overgang til DIPS Arena. Testing har avdekket at løsningen ikke har hatt tilfredsstillende ytelse og stabilitet.

Arbeidet med å etablere felles IKT-infrastruktur i foretaksgruppen pågår i regi av Sykehuspartner HF. Dette er avgjørende for foretaksgruppen for å understøtte felles regionale løsninger, mobile løsninger og fremtidig digitalisering.

Bygg og eiendom

Helseforetaksgruppen forvalter en bygningsmasse på omtrent 2,8 millioner kvadratmeter brutto areal (BTA). De samlede regnskapsmessige verdier av eiendomsmassen er 33 milliarder kroner.  Investeringsbudsjett 2019 for utvikling av bygg og eiendommer var 3,6 milliarder kroner. Årlige avskrivninger i fast eiendom er om lag 1,7 milliarder kroner.

De regionale byggeprosjektene er store og komplekse prosjekter og representerer store samfunnsverdier. Prosjektene er av stor betydning både for det aktuelle helseforetaket, regionen og samfunnet for øvrig.

Samtlige utbyggingsprosjekter følger i hovedsak forutsatte planer for kostnad, tid og kvalitet. Det er ikke rapportert om avvik som truer de økonomiske styringsmålene.

Styret i Helse Sør-Øst RHF får en samlerapport for regionale byggeprosjekter hvert tertial. 

Miljø og samfunnsansvar

For første gang utgir de fire helseregionene en felles rapport om spesialisthelsetjenestens arbeid med samfunnsansvar: «Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2019».  Klima og miljø, menneske-  og arbeidstakerrettigheter, samt antikorrupsjon er tema i rapporten. Rapporten omfatter alle helseforetakene i Norge, i tillegg til de felleseide selskapene.

Det er viktig at det arbeides med samfunnsansvar i alle deler av spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst har i flere år arbeidet for å redusere virksomhetenes belastning på klima og miljø.

Styret har vedtatt at alle helseforetakene i foretaksgruppen skal ta i bruk standardiserte miljøstyringssystem. Alle helseforetak i regionen er nå sertifisert etter ISO-miljøstandarden 14001. Helse Sør-Øst skal være førende med å sette etiske krav og miljøkrav i anskaffelser. Foretaksgruppen handler for om lag 25 milliarder kroner i året. Alle regionale innkjøp og oppfølging utføres av Sykehusinnkjøp HF.

Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar


Økonomisk resultat

Helse Sør-Øst hadde i 2019 et årsresultat på 2 009 millioner kroner, mot 1 768 millioner kroner i 2018.

Omsetningen ble 87 milliarder kroner. De fleste helseforetakene hadde i 2019 positive resultater.

Investeringsnivået i foretaksgruppen økte fra 3 870 millioner kroner i 2018 til 5 592 millioner kroner i 2019.

Kjøp av private helsetjenester

Helse Sør-Øst RHF har inngått avtaler med private leverandører om leveranse av helsetjenester som et bidrag til å oppfylle «sørge for»-ansvaret i regionen, redusere ventetider og gi pasientene økt valgfrihet.

Helse Sør-Øst RHF har 60 løpende avtaler innen fagområdene psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering.

Helse Sør-Øst RHF kjøpte i 2019 helsetjenester fra private leverandører med kjøpsavtale og avtalespesialister for om lag 4,5 milliarder kroner.

Nasjonale helsetjenester

De regionale helseforetakene har etablert følgende felleseide helseforetak:

• Luftambulansetjenesten HF - etablert i 2004 med hovedkontor i Bodø

• Pasientreiser HF – etablert i 2009 med   hovedkontor i Skien

• Helsetjenestens driftsorganisasjon for   nødnett HF – etablert i 2013 med hovedkontor   i Gjøvik

• Sykehusbygg HF – etablert i 2014 med   hovedkontor i Trondheim

• Sykehusinnkjøp HF – etablert i 2016 med   hovedkontor i Vadsø 

Nasjonal IKT HF – etablert i 2013 med hovedkontor i Bergen – ble i foretaksmøte 25. juni 2019 vedtatt avviklet i 2019.


Se alle årlige meldinger og årsrapporter

Fant du det du lette etter?