Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Regelmessig netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati
Diabetisk retinopati er den vanligste komplikasjonen som følger med diabetes og hyppigste årsak til synstap og blindhet i arbeidsfør alder. Synstap kan imidlertid forebygges og behandles, hvis forandringer påvises tidlig nok ved hjelp av netthinneundersøkelse. Det antas at kun 55 prosent av personene med diabetes i Helse Sør-Øst får oppfølging i henhold til anbefalte retningslinjer. Prosjektet skal etablere et regionalt program for netthinneundersøkelser ved diabetes. Målet er at over 95 prosent blir regelmessig undersøkt i tråd med retningslinjene. Prosjektet startet med planleggingsfasen i 2023 og skal etter plan være ferdig i 2027.
Fase: Planleggingsfase
De fire helseregionene fikk i 2019 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å lage en plan for oppfølgingen av øyeprogrammet (Anbefalt program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati.pdf (helsedirektoratet.no). Konseptfasen i Helse Sør-Øst RHF ble gjennomført i 2023.
Konseptutredningen anbefalte etablering av et regionalt program for å oppnå en kostnadseffektiv og bærekraftig tjeneste med god faglig kvalitet, hvor ressurser, personell og teknologi brukes effektivt. Innføring av kunstig intelligens for blant annet bildetolkning og automatisering av arbeidsprosesser er planlagt som en del av løsningen.
Prosjektets mål er å etablere programmet for regelmessige netthinneundersøkelser i samarbeid med helseforetakene. For å håndtere det økte pasientvolumet kreves det organisatoriske endringer og effektiviseringstiltak. Dette inkluderer etablering av netthinnefotografering nær pasientens bosted, en regional innkallingsenhet og en funksjon for bildetolkning der flere helseforetak samarbeider om denne oppgaven. Oppgaveglidning fra øyelege til annet personell med bildetolkningskompetanse vil frigjøre øyelegeressurser.
Innføringen omfatter også tiltak for å fjerne «plunder og heft» ved å standardisere prosedyrer, automatisere prosesser og å bruke kunstig intelligens. Målet er å gi et bedre tilbud til en stor pasientgruppe som er mest mulig personellbesparende.
De viktigste identifiserte gevinstene er:
Mindre synstap og blindhet hos personer med diabetes fordi forandringer på netthinnen oppdages tidlig
God oversikt over populasjonen som gir bedre styring og kontroll, og legger grunnlag for et bedre og mer likeverdig tilbud til personer med diabetes
Oppgaveglidning som frigjør øyelegeressurser
Kunstig intelligensbasert maskinell gradering, forbedret arbeidsflyt og automatisering som reduserer behovet for personell
Etablering av regionale funksjoner som vil være personellbesparende og samtidig gi robuste tjenester
Prosjektet er i planleggingsfase frem til våren 2024. Løsningen skal prøves ut på Oslo universitetssykehus og innføres ved regionens øvrige foretak etter det. Innføringen har avhengighet til innføring av DIPS Arena. Programmet forventes endelig innført i løpet av 2027.
Navn på styringsgruppeleder og prosjektleder
Styringsgruppeleder: Morten Carstens Moe, Oslo universitetssykehus Klinisk prosjektleder: Maja Gran Erke, Oslo universitetssykehus Ass. prosjektleder: Airen Willassen, Sykehuspartner
