Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Sentrale temaer

Utvikling av polikliniske og ambulante tjenester innen psykisk helsevern og rusbehandling er over tid gitt høy prioritet, og spesielt er innsatsen mot barn og unge blitt intensivert de siste årene. Tjenestene skal utvikles videre. Økt aktivitet og flere nyhenviste pasienter vil kreve nye måter å arbeide på ut ifra de personellressursene som er tilgjengelig. 

Samarbeidet med kommunehelsetjenesten, barnevernet og kriminalomsorgen skal utvikles de neste årene. Pasienter skal få tilbud om helsehjelp på rett nivå, og oppleve å få et helhetlig og sammenhengende tilbud. 

Teknologi og digitalisering spiller en stadig viktigere rolle innen psykisk helsevern og rusbehandling. Digital behandling og kunstig intelligens vil bidra til å effektivisere tjenestene de neste årene. 

Opptrappingsplanen innen psykisk helsevern omtaler tiltak for å bedre pasient/bruker– og personellsikkerheten i psykisk helsevern. Nye nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning skal bidra til å øke involveringen av pasienter og pårørende på individ-, tjeneste- og systemnivå i rus- og psykisk helsefeltet.

Barn som pårørende er en spesielt viktig gruppe som blant annet er i behov for tilpasset informasjon og støtte fra helsepersonell. Systemstøtte som eksempelvis veiviser i systematisk pårørendesamarbeid kan bidra til dette. 

Ti råd fra brukerrådet ved klinikk psykisk helse og avhengighet i Oslo universitetssykehus HF: 

  1. Vi trenger et system som hjelper oss å leve – ikke bare å overleve
  2. Møtes med respekt, verdighet og håp
  3. Vil bli forsket på – kunnskapsbasert behandling
  4. Reell brukermedvirkning, ikke bare spurt, men bli hørt
  5. Fleksibilitet (kveldspoliklinikk). Ute, hjemme hos. Stedet er ikke alltid viktig, men følelsen av å bli møtt der vi faktisk er.
  6. Individuell tilpasning. Stabilitet og kontinuitet, men også et system som tåler menneskelige forskjeller.
  7. Lavterskel tilbud og vedlikeholdsbehandling (brukerstyrte plasser og langvarig oppfølging – tenk om dere kunne møtt oss på vår normal. Om modellen deres sier at det er for dyrt å holde døra på gløtt, så er det kanskje modellen det er noe galt med.
  8. Mer enn bare symptomlindring – også tilfriskning.
  9. Våg å være ambisiøse! Våg å formidle håp.
  10. Støtte til pårørende – de trenger kompetanse, veiledning og avlastning – ikke bare ansvar. Hvordan tar vi vare på dem som står ved siden av. De er en del av helheten som bærer en del av behandlingen på sine skuldre.

Døgnplasser innen psykisk helsevern, og til dels rusbehandling, er de siste årene viet stor politisk oppmerksomhet. Døgnplasser er en indikator det er vanskelig å få valide tall på, fordi den er avhengig av en rekke faktorer som tilgjengelige rom, bemanning, hvor høy bemanning de innlagte pasientene krever, om sengepostene er stengt i helger eller ferier osv. Helseforetak/sykehus kjøper døgnplasser av hverandre, og endringer i organisering, byggeprosesser osv. kan gi både midlertidige og varige endringer i døgnplasser ved helseforetak og sykehus i løpet av et år.   

Antall døgnplasser innen psykisk helsevern for voksne skal økes i tråd med regionale planer og framskrivningsmodellen innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Døgnkapasiteten i Helse Sør-Øst skal i 2026 øke minimum i tråd med planene, enten i egenregi eller gjennom kjøp hos private leverandører. Utvikling av nye former for døgntilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner kan inngå.   

Det skal gjøres en gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern som grunnlag for en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS) og hindre nedbygging av slike tilbud.   

Helse Sør-Øst RHF skal gå i dialog med kommunene for å få oversikt over den totale tilgjengelige døgnkapasiteten innen psykisk helse og rusbehandling.  

Det skal foreslås en indikator for tilgjengeligheten/intensiteten i pasientbehandlingen i pasientforløpet i psykisk helsevern barn, unge og voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helse Sør-Øst RHF skal også vurdere behovet for å utvikle en indikator som angir omfanget og bruken av hjemmesykehus og intensiv ambulant behandling. 

Nasjonalt kompetansesenter for rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige lidelser og personlighetsforstyrrelser (NRAPP) ble etablert i 2025. Den overordnede målsetningen til kompetansesenteret er å bidra til å utvikle tjenester av god kvalitet til personer med rus- og avhengighetstilstander, samtidig alvorlig rus- og psykiske lidelser (ROP-pasienter) og personer med personlighetsforstyrrelser. Tilgjengelig og oppdatert kunnskap er en nødvendig forutsetning for at pasientene skal få god og virksom behandling. 

Å redusere uønsket variasjon i kvalitet, pasientsikkerhet og behandling er ett av seks strategiske satsingsområder i Helse Sør-Øst. I takt med medisinsk utvikling og ny forskning må vi ikke bare ta i bruk ny behandling, men også redusere overbehandling. Det er etablert et klinisk dashboard som inneholder et utvalg av kvalitetsindikatorer.

Helsedirektoratet publiserer kvalitetsindikatorer innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.  

 Kvalitetsregistrene er sentrale i regionens arbeid med uønsket variasjon. Flere av kvalitetsregistrene har foreløpig lav dekningsgrad, og vi har få kvalitetsindikatorer som måler kvalitet i og effekt av behandling. Her ligger det stort forbedringspotensiale. Følgende nasjonale kvalitetsregistre finnes i dag innen psykisk helsevern og rusbehandling: 

  • NORSPIS (Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser) 
  • KVARUS (Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler) 
  • KVALAP (Kvalitetsregister i alderspsykiatri) 
  • Nasjonalt kvalitetsregister for elektrokonvulsiv terapi (ECT-registeret) 
  • NKPHV (Nasjonalt kvalitetsregister for behandling i psykisk helsevern voksne) – ikke i drift ennå
  • KVABUP (Nasjonalt kvalitetsregister for behandling i psykisk helsevern barn og unge) – ikke i drift ennå

Det skal arbeides særskilt med rapportering og dekningsgrad for at medisinske kvalitetsregistre kan brukes til å følge opp pasientsikkerhet og kvalitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Framskrivningsmodell for bemanning innen psykisk helsevern og rusbehandling (122-2024-vedlegg-framskrivning-av-behov-for-helsepersonell-innen-phv-og-tsb.pdf) anslo en økning i framskrevet behov for helsepersonell på ca. 10 prosent fram mot 2040. Rapporten beskriver at økt aktivitet ikke nødvendigvis må løses med flere personellressurser, men at behovet for personell kan reduseres ved å øke innsatsen for bedre oppgavedeling/sammensetning av ulike personellgrupper, redusere sykefravær, forbedre samhandlingen med primærhelsetjenesten, øke bruken av digital behandling, ta i bruk KI-løsninger for journal og å utnytte de mulighetene som moderne sykehusbygg for psykisk helsevern kan gi. Rapporten adresserte også utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell i tjenesteområdene.  

Det er utarbeidet et stort antall kompetanseplaner for ulike helsepersonellgrupper innenfor psykisk helsevern og rusbehandling i regionen. Disse planene er i liten grad samordnet, verken internt i det enkelte helseforetak/sykehus eller på tvers i regionen. Et enkelt grep både for å heve den faglige kvaliteten på de ulike planene, legge til rette for lik behandling av samme lidelser uavhengig av behandlingssted, og sørge for en mer enhetlig opplæring og vedlikehold av kompetanse, vil være å igangsette et regionalt arbeid som å samordne kompetanseplaner innenfor fagområdet.  

 

Bruk av teknologi og nye digitale løsninger (regionale strategier) vil stå sentralt i den videre tjenesteutviklingen innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, både for å gjøre helsetjenestene i større grad tilgjengelig og for å ivareta tilstrekkelig kapasitet. Pasientens funksjonsnivå skal bli vurdert opp mot utbytte av digitale helsetjenester, her må det tas hensyn til om pasienten vil ha nytte av digitale behandlingstjenester og om pasienten kan ta ansvar for selvrapportering eller registrering. 

Selvhjelpsverktøy gir pasienter muligheter til å mestre egne utfordringer. Verktøyene kan brukes selvstendig. Veiledet selvhjelp, hvor pasienten samarbeider med helsepersonell, gir ofte enda bedre resultater.   

I psykisk helsevern og rusbehandling er det tilgjengelig en rekke digitale verktøy og intervensjoner. Digital hjemmeoppfølging og brukerstyrte poliklinikker kan bidra til at pasienter med langvarige tilstander og lidelser vil kunne få oppfølgning over tid, og hvor oppfølgningen tilpasses pasientens behov for hjelp i ulike sykdomsfaser. Brukerstyring av poliklinikker er i liten grad tatt i bruk i norsk helsetjeneste, men er omtalt som et ønsket tiltak i regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst og helseforetakene/sykehusenes utviklingsplaner. 

DelMedMeg er et system for å innhente systematiske pasientrapporterte utfallsdata gjennom hele pasientforløpet. Verktøyet er tatt i bruk i hele regionen i poliklinikk for psykisk helsevern for voksne. I løpet av 2026 kommer det en versjon (kjernebatteri) for psykisk helsevern barn og unge. Potensialet for videre utvikling er fortsatt stort, som for eksempel å integrere bruk av dataene i pasientbehandlingen i større grad, følge kvaliteten i behandlingen, samt bredde og utvikle DelMedMeg til døgnbehandling for psykisk helsevern og til rusbehandling.  

Det pågår også et arbeid med å digitalisere pasientinformasjon og intervensjoner som understøtter behandling. For eksempel er det laget en digital pakke med veiledet mindfulness som behandler kan distribuere til pasienter.

Det utvikles også en informasjonspakke til pasienter mens de står på venteliste. Her får pasienten informasjon om psykiske lidelser, utredning og behandling og om hva som kan være hensiktsmessig å gjøre i ventetiden. Pasientene får også informasjon om digitale behandlingstilbud.  

E-behandling (metodevurdering) er evidensbaserte behandlingsprogrammer for behandlerveiledet internettbehandling som både har godt dokumentert effekt og er ressursbesparende. Det er lagt grunnlag for økt bruk av e-behandling gjennom etablering på ny og mer brukervennlig teknologisk plattform, og ved at pasientene kan ta direkte kontakt og henvise seg selv til tilbudet via Helsenorge.

Det er mange ulike lokale initiativ, både i utvikling og anvendelse av digitale verktøy. Eksempelvis vil Oslo universitetssykehus HF gjennom teknologi- og innovasjonsklinikken utvikle nye konsepter rundt videokonsultasjoner - tegn til forbedring, etablere digitale terapiplattformer og utvikle apper som Itamdem samt KI terapeut-avatarer. 

Videreutvikling av digitale løsninger for psykisk helsevern er en strategisk innovasjonssatsing for Helse Sør-Øst i årene 2026-2028. Satsingen har som hensikt å koordinere det regionale samarbeidet om tilgjengeliggjøring av digitale intervensjoner og bruk av pasientrapporterte data. Alle regionens helseforetak og sykehus skal delta i satsingen. Målet er et sammenhengende pasientforløp, fra hjelpsøkingsfasen til tilpassede behandlingsintervensjoner.  

Innovasjon i Helse Sør-Øst skal bedre tilgangen på nye løsninger som medfører kortere ventetider, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt kvalitet i pasientbehandlingen. 

Klinisk forskning skal være en del av all klinisk praksis og pasientbehandling. ​Helseforskning er en viktig premiss for kunnskapsbasert utvikling av helsetjenesten og er en av spesialisthelsetjenestens lovpålagte oppgaver. Brukermedvirkning er et viktig virkemiddel for å gjøre forskningen mest mulig relevant for pasientene. Fremover vil kunnskap knyttet til etablering av nye behandlingsmåter, samhandlingsstrukturer og bruk av ny teknologi være spesielt påkrevd. Det er også behov for økt kunnskap om effekter av behandling. 

Regional utviklingsplan vil Helse Sør-Øst RHF arbeide for helhetlig, tverrfaglig forskning og innovasjon i regionen, knytte bruk av forsknings- og innovasjonsmidler til strategiske satsningsområder i Helse Sør-Øst, samt bidra til å forbedre klinikknær forskning og forskningsvake områder. I arbeidet med fagplanen og innsatsområdene er det identifisert områder hvor det er behov for mer forskning. Målet er å prioritere målrettet forskningsinnsats innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som bidrar til økt kunnskap om nye metoder og virksomme tiltak innen brukermedvirkning, forebygging, behandling og samhandling.

Behandlingsforskning innen rus- og avhengighetsbehandling bør økes slik at føringene i nasjonal handlingsplan for kliniske studier kan realiseres for dette fagområdet. Det planlegges følgeforskning for nye tiltak som settes i gang, for eksepmpel for integrert ettervern for rusbehandling.  

Pasientforløpene for psykisk helsevern og rusbehandling stiller krav til ressursstyring og bruk av kompetanse med hovedmål om å bidra til mer samhandling og koordinering, tilpasset pasientens ønsker og behov. Økt bruk av helsefelleskapene vil påvirke utviklingen av tjenestene innen psykisk helsevern og rusbehandling. Kommuner og helseforetak/sykehus skal utvikle og planlegge tjenestene sammen som likeverdige parter.  

De siste årene har både henvisningsmengde og avslagsandel økt i psykisk helsevern for voksne. Det arbeides med tiltak rettet mot eksempelvis henvisende leger for å forbedre samarbeidet med primærhelsetjenesten. Helseforetakene/sykehusene har etablert nye inntaksmodeller som vurderingssamtaler og tidlig avklaring. Det arbeides med omlegging av helseforetakene/sykehusenes arbeid med inntak slik at henvisninger i større grad blir vurdert sammen med kommunehelsetjenesten, og ikke avvises. Sykehuset i Vestfold HF og Sandefjord kommune har en pågående pilot (felles psykisk helsemottak), en inntaksmodell der fagpersoner fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste vurderer henviste pasienter. Målet er å sørge for riktig ressursbruk på den første vurderingen av en pasient, og dermed gi rask og koordinert helsehjelp på riktig nivå. Pasientene unngår å vente i feil behandlingskø og kommer raskere til rett behandling. 

FACT-team har oppfølging av mennesker med omfattende psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Evalueringer av slike teambaserte modeller viser at pasienter opplever bedre helse, nedgang i bruk av tvang, reduksjon i antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern, færre alvorlige psykiske og depressive symptomer, samt at det er nedgang i alvorlig selvmordsrisiko og problemfylt bruk av rusmidler. FACT bør  videreutvikles for å legge til rette for god integrert behandling.  

De generelle pasientforløpene er oppdatert:  

Helse Sør-Øst RHF tilbyr hovedsakelig behandlingstilbud gjennom  helseforetak og sykehus i regionen, men private institusjoner er viktige samarbeidspartnere. Det er Helse Sør-Øst RHF sitt ansvar å inngå avtaler med private institusjoner, som på den måten kan yte tjenester til befolkningen i regionen. De private leverandørene er både ideelle- og kommersielle organisasjoner.  Avtaler med private - Helse Sør-Øst RHF.

Avtalespesialistene innen psykisk helsevern utgjør ca. 26 prosent (2024-tall for andel av polikliniske konsultasjoner) av regionens samlede polikliniske kapasitet innen psykisk helsevern voksne. Innføringen av felles henvisningsmottak bidro til at avtalespesialistene ble en mer integrert del av spesialisthelsetjenesten.

Det er et potensial for enda tettere integrering med helseforetak og sykehus slik at avtalespesialistene kan bidra mer inn i pasientforløpene i samarbeid med helseforetakene/sykehusene, og at det kan fordeles flere pasienter til avtalespesialistene - Avtalespesialister - Helse Sør-Øst RHF.

Helse Sør-Øst RHF har det overordnede ansvaret for beredskap i regionen. Regional beredskapsplan for Helse Sør-Øst skal bidra til å verne befolkningens liv og helse gjennom å sørge for at nødvendige spesialisthelsetjenester kan tilbys befolkningen ved kriser og katastrofer i fredstid og ved væpnet konflikt. Helseforetak og sykehus har det daglige og operative ansvaret og skal samarbeide seg imellom, med statsforvalter og med berørte kommuner i regionen for å ivareta en best mulig håndtering av beredskapshendelser. 

Helseforetak og sykehus skal, sammen med private leverandører i opptaksområdet, inngå lokale beredskapsplaner/prosedyrer som beskriver hvordan aktørene kan bistå hverandre når pasienter må ivaretas ved en krise, der evakuering er nødvendig. 

 

Sist oppdatert 23.04.2026