-Få fram talentene

​Det siste året har han vikariert som forskningsleder ved Klinikk for diagnostikk og intervensjon ved Oslo universitetssykehus. Klinikken leverer tjenester til store deler av sykehuset. Den dekker fagområdene farmakologi, immunologi og transfusjonsmedisin, medisinsk biokjemi, medisinsk genetikk, mikrobiologi, patologi, radiologi og nukleærmedisin.

I tillegg huser klinikken Intervensjonssenteret som er sykehusets verktøykasse for medisin og teknologi. I denne klinikken foregår det mye forskning og gjerne i samarbeid med ulike fagmiljøer.

Som forskningsleder jobber Jens Petter Berg blant annet med å skaffe den fysiske plassen som trengs til forskningen, best mulig samarbeid på tvers med andre avdelinger og klinikker, god ressursutnyttelse, investeringer i utstyr og finne de beste forskerne.

Legge til rette for de yngre

- Rekruttering er viktig, hvis ikke dør forskningen ut. I arbeidet må vi ha et langsiktig perspektiv og legge til rette for at unge forskere får muligheten til etter hvert å få veilederkompetanse, sier Berg, som gjerne er medveileder og lar den yngre garde slippe til som hovedveileder for doktorgradsstipendiater.

Jens Petter Bergs forskerkarriere innen medisinsk biokjemi startet på Hormonlaboratoriet på Aker universitetssykehus i 1990 med veileder Egil Haug som vekket interessen. Berg likte det systematiske arbeidet med å vurdere og analysere prøver og se etter mønstre.

To forskningsprosjekter han jobber med, selv om det ikke lenger er like mye ”hands on” som før, er hormonell regulering av diabetes (metabolisme) og svulster i hypofysen i hjernen.

Forsker på svangerskapsdiabetes

Det ene prosjektet handler om svangerskapsdiabetes. Graviditet er en ”stress-test” for diabetes. Kroppen er mindre følsom for insulin under graviditet, og man kan få høyere nivå av sukker (glukose) i blodet. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen.

- I en studie initiert av professor Anne Karen Jenum ved Universitetet i Oslo leter vi i prøver fra gravide for å se om vi kan finne stoffer i urinen, i tillegg til sukker, som kan være med å identifisere risiko for diabetes. Kvinnene fra Groruddalen som er inkludert i studien fra 2007 blir fulgt opp over lengre tid. Forskningsprosjektet ser på hva som skjer med barnet ved fødsel og etterpå, hvordan det går med mor på sikt og risiko for diabetes senere i livet. Diabetes er en sykdom som stadig flere får, og det er viktig å finne forebyggende tiltak, sier Berg.

Forskningslederen er også med i en nasjonal arbeidsgruppe som følger opp analysen av langtidsblodsukker (HbA1C) i diagnostikk av diabetes.

Svulster i hypofysen gir kjempevekst

Et annet langvarig forskningsprosjekt Berg jobber med, i samarbeid med professor ved Universitetet i Oslo Jens Bollerslevs forskningsgruppe, er å studere behandling av svulster i hypofysen.

- Hypofysen er en hormonproduserende kjertel i hjernen og styrer mange av våre hormonsystemer. Noen av svulstene produserer for mye veksthormon. Hvis dette oppstår før puberteten og lengdeveksten er avsluttet, vil det høye veksthormonnivået i kroppen føre til ekstrem lengdevekst (gigantisme) hvis det ikke blir behandlet, forteller Berg.

Det er imidlertid vanligere at veksthormonproduserende svulster oppstår hos voksne. Veksthormon fører da til ”kjempevekst” (akromegali) hvor blant annet hender, føtter, kjeve og tunge øker i størrelse. Rundt 20 personer får sykdommen årlig i Norge. Forskningen går ut på å identifisere faktorer i svulsten som kan fortelle hvordan den oppstår og hvilken type behandling som virker best. Siden dette er en svært sjelden svulst har forskningen et langsiktig perspektiv, og innsamlingen av materialet startet på 1990-tallet.

Både i laboratoriet og hos pasienten

- Mine medarbeidere og jeg samarbeider med flere ulike fagmiljøer hvor pasientprøver analyseres med avanserte laboratorieundersøkelser og resultatene brukes til å forstå hvorfor sykdommen oppstår og hva som er beste behandling. Forskningen består både av grunnforskning i laboratoriet og klinisk forskning blant pasientene og kalles gjerne translasjonsforskning. Målet er å finne biologiske markører som kan brukes til å gi behandling som er best mulig tilpasset den enkelte – såkalt persontilpasset behandling, forklarer Berg.

Hans fagfelt, medisinsk biokjemi, tror han vil få den samme rivende utviklingen som genetikken.

- Det vil bli mulig å identifisere på en effektiv måte enda flere ulike stoffer/ biologiske markører (proteiner og metabolitter) rutinemessig i blodprøver, slik at vi vil stille enda mer presise diagnoser og kunne gi bedre tilpasset behandling. Jeg tror også at vi vil få instrumenter som vil hjelpe oss å tolke blodprøver slik at vi får en mer detaljert oversikt over hvordan sykdommer påvirker omsetningen av proteiner, fettstoffer (lipider) og karbohydrater i de enkelte organer, sier Berg.

Unge talenter motiverer

Jens Petter Berg skal være klinikkens forskningsleder fram til nyttår, og fungerer for Guttorm Haraldsen som har permisjon for å starte opp et nytt Jebsensenter for betennelsesforskning.

- Klinikk for diagnostikk og intervensjon er en forskningsaktiv klinikk hvor mye foregår. Det har vært et lærerikt år for meg, sier Berg. 

Og rekruttering vil fortsette å engasjere ham i årene framover.
- Det er stor interesse blant medisinerstudentene for å drive med forskning. Å se at andre engasjeres av faget mitt og har lyst til å jobbe innen feltet, og å få frem de unge talentene er veldig motiverende.