logo Helse Sør-Øst

Utdanning

Utdanning av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten omfatter grunnutdanning, videre- og etterutdanning, turnustjeneste og spesialistutdanning. Vi gir praksis til alle disse utdanningene. I tillegg driver vi omfattende kompetanseutvikling av egne ansatte.

Personal og kompetanseenheten

Helse Sør-Øst driver kompetanseutvikling på svært mange områder. For å sikre riktig kompetanse og tilstrekkelig antall helsepersonell i helsetjenesten, både på kort og lengre sikt, har vi et utstrakt samarbeid med utdanningsinstitusjonene om

  • Kompetanseheving av egne medarbeidere
  • Utdanning av helsepersonell i praksis ved våre sykehus

Regional delstrategi for utdanning og kompetanse​

Fremtidens behov for helsepersonell må løses gjennom en kombinasjon av økt utdanningskapasitet, og ved å se på hvordan oppgavene løses og hvem som løser dem.
Arbeidet med å følge opp den nye delstrategien konkretiseres i tiltak som virker positivt for å rekruttere og beholde personell​.

Utdanning av helsepersonell er en av fire lovfestede hovedoppgaver for helseforetakene (Spesialisthelsetjenesteloven §§ 3-5, 3-8). Utdanning er også hjemlet i Helseforetaksloven §§ 1 og 2. For de regionale helseforetakene er det fastsatt vedtekter og instrukser som skal forankre ansvar for forskning og utdanning av helsepersonell, samt regulere samarbeidet mellom de regionale helseforetakene, universiteter og høgskoler (samarbeidsorgan og rammeavtaler).

Grunnutdanning av helsepersonell skjer ved både videregående skoler, høgskoler og universiteter. Praksisdelen av grunnutdanningen skjer i helseforetakene. Universitetssykehusene har et særskilt ansvar for utdanning og har et tett samarbeid med de medisinske fakultetene ved universiteter som har legeutdanning.

Helsepersonell med utdanning fra videregående opplæring har krav om o år i lære før de kan gå opp til fagprøve og få fagbrev innenfor sitt område.

Helseforetakene har lærlinger blant annet innenfor fagområdene:

  • helsefag
  • ambulansefag
  • helsesekretærfag
  • portørfag
  • institusjonskokkfag
  • IKT-fag
  • logistikkfag
  • elektrofag

​​Studenter og samarbeidende utdanningsinstitusjoner opplever at praksisstudiene har varierende kvalitet. Tilbakemeldinger fra studenter og utdanningsinstitusjoner viser at det er behov for å legge til rette for en enhetlig organisering av praksisstudier i helseforetakene i regionen, slik at man sikrer kvalitet under praksisstudiene. For å bedre kvaliteten og få en mer ensartet gjennomføring av praksisstudiene for bachelorstudentene i regionen, gjennomfører Helse Sør-Øst RHF (HSØ), 3 ulike helseforetak, 2 universiteter, 1 høyskole og Norsk Sykepleierforbund (NSF) felles prosjekt.

Praksisprosjektet har utarbeidet en retningslinje med vedlegg for veiledningsmodeller, ansvarsforhold/ rollebeskrivelser og læringsaktiviteter (se vedlegg 1,2,3,4). 
 
Denne administrative retningslinjen gir en anbefaling til hvordan praksisstudiene bør organiseres og gjennomføres i HSØ, slik at man sikrer høy faglig kvalitet, samt bidrar til at studenten oppnår planlagt læringsutbytte.
 
Tilrettelegging for økt veilederkompetanse, avsatt tid til veiledning og tydeliggjøring av roller, ansvar og oppgaver vil bidra til bedre praksisstudier. En tydeligere og forutsigbar organisering av praksisstudiene og en prioritering av utdanningsoppgaven, vil kunne bidra til at veilederrollen blir en attraktiv karrierevei slik at viktig kompetanse beholdes i helseforetakene. 
 
Prosjektet bidrar blant annet til å synliggjøre hvordan en tydelig prioritering av de eksisterende ressursene som brukes på veiledning kan organiseres på en måte hvor de gir størst effekt. Helseforetakene bruker allerede betydelige ressurser på ivaretakelsen av studenter, intensjonen er å beskrive hvordan dette bør organiseres innenfor noen rammer som lar seg gjennomføre. 
 
Prosjektet foregår ved helseforetakene Vestre Viken HF, Sørlandet sykehus HF og Sykehuset Østfold HF. Samarbeidende universiteter og høyskoler er Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst Norge og Høyskolen i Østfold. ​Retningslinjen prøves først ut på 5 mottaksavdelinger med sykepleierstudenter i hvert av de tre helseforetakene. Sykepleierutdanningen er den gruppen med mest praksis i spesialisthelsetjenesten og flest med praksisstudenter, men prosjektet anbefaler også implementering av retningslinjen til alle utdanninger med praksis i spesialisthelsetjenesten i regionen.
 

Retningslinjer

 

​I følge nasjonale framskrivninger av behovet for helsepersonell, så kommer helsetjenesten til å mangle personell. I 2060 sier SSB at opp mot 1 av 3 må jobbe innen helse for å opprettholde tilbudet og kvaliteten på tjenestene vi leverer i dag med mindre vi gjør endringer av måten helsetjenestene leveres på (SSB, 2019). Vi er nødt til å endre på måten vi jobber og bruke våre tilgjengelige ressurser og kompetanse på en bedre måte. Ny oppgavedeling er en måte å møte disse utfordringene på.

«Mer tid til pasientrettet arbeid» er et av de 5 satsningsområdene i «Regional utviklingsplan». Helse Sør-Øst RHF ønsker å prioritere arbeidet med dette satsningsområdet særskilt fremover. Det er allerede iverksatt flere andre prosjekter knyttet til de andre satsningsområdene, som også vil ha den effekt at klinikere får mer tid til direkte pasientrettet arbeid.

I enhet for utdanning og kompetanse er vi nå i gang med å samle kunnskap gjennom en spørreundersøkelse om helseforetakenes tiltak for å endre oppgavefordeling og sammensetning av kompetanse ved ulike enheter i regionen.

Mange enheter i det regionale helseforetaket har allerede gjort eller planlagt mye arbeid innenfor oppgavedeling. Vi er sikre på at det finnes mange gode eksempler på tiltak som er gjort for å forbedre arbeidsprosesser. I Helse Sør-Øst mener vi at vi kan lære mye av hverandre. Derfor gjennomfører denne kartleggingen av gjennomførte og planlagte oppgavedelingsprosjekter i regionen. Da kan vi samle kunnskap som kan deles. Vi håper at denne kunnskapen kan inspirere flere til å gå i gang med prosjekter som kan bidra til god bruk av vår viktigste ressurs; våre medarbeidere i helseforetakene.

Med oppgavedelingsprosjekt/prosess/ tiltak menes enten at;
  • en yrkesgruppe overtar oppgaver fra en annen yrkesgruppe.
  • en utvider rollen eller ferdigheten til en yrkesgruppe eller individ (kompetanseheving), slik at flere kan utføre en oppgave.
  • en etablerer nye funksjoner eller arbeidsoppgaver ved å introdusere en ny profesjon eller teknologi


Hovedformålet med turnus for fysioterapeut og kiropraktor er å sikre faglig kvalifisering under veiledning, tilsyn og opplæring. Turnuskandidaten skal få grunnleggende erfaring og opparbeide seg praksis for å kunne utføre sin tjeneste på en forsvarlig måte. Turnusordningen for leger er erstattet med Del 1 av ny LIS-utdanning.

Ferdigutdannet helsepersonell kan spesialisere seg innen ulike spesialiteter. Spesialistutdanning kan påbegynnes etter autorisasjon, og den må gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk. Regelverket og retningslinjene for spesialistutdanning og godkjenning utarbeides av Helsedirektoratet i samarbeid med de relevante fagmiljøene. Regelverket knyttet til spesialistutdanning og godkjenning vedtas av departementet i siste instans.

Videre- og etterutdanning er viktig for at helsepersonell underveis i karrieren både skal kunne oppdatere seg faglig og kunne utvide sin kompetanse. Ofte foregår videre- og etterutdanning som ledd i et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold. Videreutdanning tilbys ved fagskoler, høgskoler (både ordinære og oppdragsfinansierte studier) og universiteter, og studentene har da gjerne helseforetakene både som praksisarena og arbeidsplass. Legespesialistutdanningen er knyttet til helseforetak og kommunene.

De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøte 15. januar 2019 i oppdrag å etablere et nytt felles topplederprogram sammen med KS for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Målsetningen for et nytt topplederprogram er at kommune- og spesialisthelsetjenesten skal ha ledere som aktivt bidrar til at pasientene opplever en koordinert helsetjeneste uavhengig av organisatoriske skiller, nivå og finansieringsmodell. Programmet skal være et av flere tiltak for å støtte opp om pasientens helsetjeneste.

Les nyhetssak om nytt felles topplederprogram for spesialist -og kommunehelsetjenesten 

Godt lederskap er en forutsetning for god kvalitet og pasientsikkerhet og for resultatoppnåelse. Ledere i Helse Sør-Øst RHF må ha vilje og evne til å få med seg sine medarbeidere, og bruke de ressurser og muligheter som finnes for å skape en stadig bedre helsetjeneste. Foretaksgruppen i Helse Sør-Øst RHF jobber målrettet med å sikre at ledere har tilstrekkelig støtte og forutsetninger for å fylle sin rolle. Arbeidet baseres på nasjonale verdier og lederkrav for spesialisthelsetjenesten.

I arbeidet med lederutvikling i foretaksgruppen, skal avdeling for personal, kompetanse og utdanning i Helse Sør-Øst RHF være en premissgiver, pådriver og tilrettelegger for foretaksgruppens arbeid, bidra til spredning av god praksis gjennom erfaringsdeling, og utvikle felles konsepter, metodikk og verktøy i samarbeid med foretakene. Avdeling for personal, kompetanse og utdanning skal også støtte foretakenes interne lederutviklingsprogram og følge opp resultat og effekt for organisasjon.​​

Se også nasjonal ledelsesutvikling (spesialitehelstejenesten.no)

Samvalg er en prosess der du sammen med pasient kommer frem til og tar beslutninger om undersøkelses- og behandlingsmetoder.

 

Læringsportalen

Kompetanseutvikling er viktig i en organisasjon som Helse Sør-Øst med nærmere 
80 000 medarbeidere. Læringsportalen er en felles plattform for utvikling og administrasjon av e-læringskurs, kunnskapstester, elektroniske sjekklister og klasseromskurs. Alle gjennomføringer dokumenteres, og ledere og opplæringsansvarlige kan ta ut rapporter.

Leger i spesialisering (LIS)

Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildel autorisasjon eller lisens. Første del av ny spesialistudanning for leger, LIS1 ble iverksatt 1. mars 2017. Ledige LIS1-stillinger utlyses vår og høst via helsedirektoratet. Tjenesten for LIS1 varer i 18 måneder, hvorav 12 åneder skal tilbringes på sykehus og seks måneder i kommunehelsetjenesten/distriktstjeneste.
Les mer
Illustrasjon

Aktuelt

    Sist oppdatert 18.04.2024