logo Helse Sør-Øst

Forskning om svangerskap

Anne Eskilds forskning fører til at vi i større grad kan forutsi hvem som kan få komplikasjoner i svangerskap eller under en fødsel. Når vi vet det, kan vi bedre forebygge uheldige hendelser og ikke foreta unødvendige inngrep. 

Publisert 05.10.2016
Sist oppdatert 18.10.2016

​• Hvorfor opplever noen at barnet dør i magen?
• Hvorfor får noen bekkenløsning?
• Hvordan går det med svangerskapene til kvinner som har dårlig mental helse?
• Hvorfor er det noen barn som «sitter fast» ved en vaginal forløsning?
• Hvorfor får noen kvinner svangerskapsforgiftning?
• Hvordan går det med svangerskapene til fremmedkulturelle innvandrerkvinner i Norge?
• Hvorfor tar noen gravide abort?

Dette er noen av spørsmålene Anne Eskild har stilt gjennom sin 15-årige forskning på årsaker til at noen kvinner opplever kompliserte svangerskap og fødsler.

Akkurat nå prøver hun å konsentrere seg om svangerskapets kompensatoriske mekanismer.  Hun forsker på hvilke biologiske mekanismer bidrar til å berge truede svangerskap; hvilken rolle morkaken spiller og hva som regulerer morkakens og fosterets vekst.

- Svangerskapet utgjør en biologisk stresstest. Kvinnens tilpasning til svangerskapet og sykdommer hun måtte få i svangerskapet, er en kilde til å forstå mekanismer for utvikling av sykdommer også seinere i livet, sier hun.

Anne Eskild og hennes team bruker befolkningsbaserte registre, hovedsakelig Medisinsk fødselsregister. For noen av studiene har de koplet Medisinsk fødselsregister med biobankereller med det sentrale personregisteret.  De bruker metoder fra epidemiologi og statistikk til å analysere og forstå dataene.

Forskningen fører til at vi i større grad kan forutsi hvem som kan få komplikasjoner i svangerskap eller under en fødsel. Det gir muligheter for forebygging av uheldige hendelser og færre unødvendige inngrep.

- For eksempel, hjelper ikke keisersnitt mot dårlig mental helse. Det er liten vits å teste alle gravide for toxoplasmose. Eldre kvinners svangerskap bør ikke vare mer enn 41 uker. Da er deres risiko for å oppleve fosterdød mange ganger høyere enn for en 25-åring, sier Anne Eskild.

- Og så håper jeg å få politikere til å forstå at foreldrepengeordningen i Norge i dag er best for 50- åringer og at gratis p-piller til alle under 25 år ikke kommer til å påvirke abortratene. Slike ordninger er på kollisjonskurs med biologien, sier hun.