Tilbakemelding som en motor for kompetanseutvikling

En effektiv tilbakemeldingskultur bygger på en forståelse av at ingen blir ekspert alene – faglig vekst skjer i samhandling med kolleger og pasienter. 

For at tilbakemelding skal være nyttig, bør den være: 

• Spesifikk og konkret – Generelle utsagn som "dette var bra" gir lite informasjon om hva du gjorde riktig, eller hvordan du kan forbedre deg. 

• Rettidig og regelmessig – Tilbakemelding rett etter en prosedyre eller konsultasjon er mest effektiv, da situasjonen fortsatt er fersk i minnet. 

• To-veis og refleksjonsbasert – En god tilbakemeldingssamtale inviterer til refleksjon, hvor du også selv bidrar med hvordan du opplevde situasjonen. 

Ta ansvar for egen læring

En proaktiv tilnærming til læring innebærer at du selv tar ansvar for å søke tilbakemelding og veiledning. I en hektisk klinisk hverdag kan det være lett å utsette slike spørsmål, men forskning viser at de som aktivt ber om tilbakemelding utvikler seg raskere enn de som kun mottar tilbakemelding passivt (Ericsson, 2008). 

For å utnytte tilbakemelding optimalt kan du: 

• Be om konkrete forbedringspunkter etter en prosedyre eller konsultasjon. 

• Reflektere over tilbakemeldingen og lage en plan for forbedring. 

• Bruke tilbakemelding som en læringsmulighet fremfor en vurdering. 

Avsluttende refleksjon

Læringsprosessen er individuell, men åpenhet for supervisjon og tilbakemelding er en fellesnøkkel til faglig vekst. Når du får tilbakemeldinger får du muligheten til å justere kurs og blir tryggere på egen praksis.

• Kan du huske en situasjon der du har fått en tilbakemelding som endret og forbedret måten du jobbet på?  
• Hva gjorde tilbakemeldingen nyttig, og hvordan kan du aktivt bidra til å øke læringsfremmende supervisjonsøkter i din videre utvikling?