- Gir mening når du hilser på en mann i gangen - som faktisk har vært død!

​Han begynte som portør på Ullevål sykehus i 1983, men ble kun tiltrodd luking av blomsterbed som første arbeidsoppgave. Siden den gang har det bare gått oppover. I dag er Kjetil Sunde leder for ett av OUS’ fem viktigste forskningsområder: Hjertestanspasienten, hvordan vi kan bedre behandlingen og øke kvaliteten på overlevelse for denne pasientgruppen?

- Hjertestans er så avgjort en kritisk tilstand. Hvilke områder er sentrale i denne forskningen?

- For å kunne redde livet til hjertestanspasienten er vi avhengig en velfungerende kjede. Dette kan sammenlignes med et stafettlag der alle lagdeltagerne må prestere sitt beste for at laget skal vinne.

Redningskjeden har fire viktige etapper:

1) Publikum må læres opp til å kunne identifisere hjertestans og ringe 113

2) God hjerte/lungeredning må startes

3) Hjertestarter må brukes raskest mulig (defibrillere)

4) God sykehusbehandling når pasienten ankommer sykehus

- Vi er derfor avhengig av optimal innsats fra legfolk, AMK, ambulansetjenesten og sykehuspersonell. Vår forskning går ut på å avdekke svake ledd i denne kjeden, for så å gå inn med konkrete studier med målsetning om å bedre kvaliteten.

- … som for eksempel…?

- På akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) betyr dette både kvalitativ og kvantitativ forskning i materialet fra innringere og disponering av de prehospitale ressursene. Videre kan det være dukkestudier innen hjerte/lunge-redning (HLR) blant legfolk, dyreeksperimentelle studier for å se på mekanismer under selve gjenopplivingen, kliniske studier utført i ambulanstjenesten for å se på optimal utførelse av HLR og kliniske studier inne på sykehuset for å evaluere om vi ytterlig kan bedre pasientbehandlingen for disse kritisk syke pasientene.

- Hele tiden er målet å utfordre dagens retningslinjer - for å finne bedre metoder å behandle pasientene på.

- Hvor lenge har du holdt på med denne type forskning?

- Jeg har forsket på hjertestans siden 1996.. Da jeg startet med denne forskningen var det et fåtall som overlevde en hjertestans, og vi jobbet med det formål å gjenopprette pasientens puls - idag snakker vi om kvalitet på overlevelsen. Derved – og heldigvis - ligger vi på et helt annet nivå nå enn den gang.

- Fremtidige utfordringer innen forskningsfeltet ditt?

- De er mange, og mangfoldige. Vil spesielt trekke frem betydningen av at vi gis muligheter til å forske mer på medikamenter og deres reelle effekt på overlevelse. Et annet viktig felt er prognostisering inne på sykehuset, for å få en bedre innsikt i selve potensialet for overlevelse. Vi har gjort en stor studie på dette som vi nå analyserer. Jeg gleder meg til vi får resultatene på bordet, sier en spent professor Sunde.

Klinikk og forskning gir både styrke og utfordring

- En stor styrke for vår forskningsgruppe er at vi driver med både eksperimentell og klinisk forskning, forklarer Kjetil Sunde.

– Vi kan ta funn fra laboratoriet med ut i klinikken – og vise versa. Dette gir veldig god translasjonforskning.

- Men, mye klinisk arbeid er utfordrende for en aktiv forsker, og alle våre seniorforskere, meg selv inkludert, arbeider mye i klinikk. Dette er viktig arbeid, men jeg har også mange internasjonale oppgaver. Alt dette tar mye tid. Samtidig med dette ser vi at byråkratiet rundt forskning - og prosessene rundt søknader - blir stadig mer omfattende. Den viktigste søknadsfristen for vår del kommer rett etter sommeren, og dette er spesielt utfordrende da sommerturnusen ikke gir rom for forskningstid, forklarer Sunde

- For meg er det likevel helt avgjørende å arbeide med, og mot, pasienter. Dette setter min forskning i et større perspektiv, som igjen gir meg gode hypoteser og fine gleder – skjønt av og til også sorg og frustrasjon. Men først og fremst er vi takknemmelige for at vi kan bidra til å redde liv. Men - vi skulle gjerne reddet enda flere … det er dette som driver oss.