- Vi må bruke registrene bedre

Månedens forsker, januar 2018

Leiv Arne Rosseland bruker mye tid på smertelindring, samtidig er han opptatt av at vi bruker de gode registerdataene vi har mer enn det vi gjør i dag. Han er månedens forsker.

Til daglig jobber Rosseland med anestesi og smertelindring, spesielt knyttet til fødende, eller obstetrisk anestesi om du vil. Det er også innen dette feltet han har veiledet tre doktorgradskandidater.

- Fødsel er en stressende hendelse for de aller fleste og vi jobber med å lindre de som har det verst. Samtidig er det for de fleste en gledelig begivenhet og med de mulighetene vi har i Norge kan vi gjøre det til en god opplevelse for de fleste.

I tillegg til smerte og symptomer, er Rosseland også opptatt av videre livskvalitet etter kirurgi og traumer, og veileder både leger og sykepleiere som fordyper seg i dette. Dette omfatter flere klinikker innen Oslo universitetssykehus (OUS), samt andre sykehus og Universitetet i Oslo (UiO). Han er videre med i ledelsen av et forskernettverk for symptomforskning finansiert av Helse Sør Øst (NORSMAN-nettverket).

Rosseland er blant annet for tiden involvert i en studie rundt et legemiddel som heter carbetocin– en oxytocin-analog med lenger virketid. Det gis til fødende kvinner for at livmoren skal trekke seg tilstrekkelig sammen og reduserer risikoen for store blødninger ved fødsel. Dette legemiddelet har antatt færre bivirkninger enn Oxytocin som brukes til samme formål i dag. Men det har også andre fordeler, som at det kan brukes uten oppbevaring i kjøleskap, slik at mange utviklingsland kan ha nytte av det. Det pågår en WHO-studie som fullføres i 2018. Hvis Rosselands studie viser forskjell i forekomst av bivirkninger kan det være aktuelt å innføre dette som rutine i Norge.

Til tross for at han forsker på smerter og smertelindring, så er ikke forskning på feltet bare smertefritt.
- Mitt problem er at jeg er interessert i pasientgrupper som ikke utløser særlig mye forskningsmidler. Det er vanskelig for en som jobber med smerte og fødende å konkurrere med de store, som har tunge pasientorganisasjoner i ryggen, sier Rosseland og sikter til grupper som kreft og hjerte.

Nytt prosjekt

Ved siden av å være forskningsleder for både Akuttklinikken og Prehospital klinikk er Rosseland i gang med et nytt prosjekt.

Prosjektet kalles Improving Patient Outcome after Trauma (IPOT).
- I Norge har vi blitt svært gode på overlevelse etter traumer, i alle fall for skadde pasienter som kommer til traumesykehusene. Målet med dette prosjektet er å finne ut mer om de som er utsatt for alvorlige skader. Vi vet for lite om risikofaktorer for ulykkene og om forløpet etter akutt livreddende behandling, forklarer Rosseland.
Traumer er et stort samfunnsproblem og en hyppig årsak til død eller varig funksjonshemming hos unge mennesker, og i aldergruppen under 40 år er det den viktigste dødsårsaken.

- Vi ser ofte at rus spiller en rolle i traumer, det eksisterer ingen pålitelige data om forekomst og hvilke medikamenter og/eller stoffer som er vanligst. Videre vet vi lite om hvordan det går med dem etterpå. Mange har behov for ulike medisiner eller sterke smertestillende i forløpet etter en ulykke, og man ser at en del kommer over i et misbruksmønster etter traumebehandling. I USA og Canada har man identifisert denne utviklingen og de har erklært dette som en epidemi.

Det er gode norske data i registre, som nå skal brukes i prosjektet som drives av OUS, UiO og Folkehelseinstituttet (FHI), under Rosselands ledelse.
De har også fått verdifulle innspill fra en tidligere pasient.

Oppfølging

I studien skal de blant annet ha ett års oppfølging av traumepasienter i hele Norge og analysere blodprøver for å kartlegge hvilke rusmidler de har i kroppen ved ankomst traumemottak. I tillegg skal traumeregisterdata kobles med Reseptregisteret for å se på hva pasientene brukte av forskrevne medisiner siste året før ulykken og inntil to år etter ulykken.

Ett delmål i studien er å danne et bedre grunnlag for trygg forskrivning av medikamenter i primærhelsetjenesten, videre å gi bedre råd til politiske myndigheter for å forbedre ulykkesforebyggende arbeid, samt ivareta pasientene i etterkant. - Det er store hull kunnskapene våre på dette feltet, og vi håper at denne studien kan bli et verktøy for dem i kvalitetsarbeidet.

- Vi ønsker å hindre at pasientene blir stående i et vedvarende misbruk i etterkant. Det betyr ikke at man skal gi mindre effektiv akutt smertebehandling, men det er snarere en måte å hjelpe dem ut av det i etterkant. Dette er påpekt som et viktig satsningsområde i Nasjonal Traumeplan.

Prosjektet har mange delprosjekter, men tre av dem er særlig viktige:

- Å finne ut hvilke problemer traumepasienter har i overgangen til primærhelsetjenesten gjennom å intervjue pasientene. Målet er å lage bedre verktøy for videre oppfølging gjennom det nasjonale traumeregisteret.

- Ved Sykehuset Innlandet skal en forsker samarbeide med OUS (Akuttklinikken og Klinikk for Laboratoriemedisin, seksjon for rusmiddeltoksikologisk forskning), som skal analysere og sammenstille data fra traumeregisteret med blodprøver fra pasientene for å se hvilke rusmidler/medisiner de hadde i kroppen da ulykken skjedde.

- Den tredje delstudien handler om å sammenligne Reseptregisteret med traumeregisterdata for å identifisere risikofaktorer for ulykker og analysere omfanget av bruker av sterke smertestillende og andre vanedannende medisiner etter traume.

I forbindelse med planleggingen av nye studier har forskningsgruppen hatt besøk fra Canada, hvor de har etablert noe de kaller transitional pain service, som handler om overgangen fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Bedre samhandling fører til tidligere nedtrapping av sterke smertestillende midler og færre misbruksproblemer. – I de senere år har antallet overdosedødsfall hos personer som får resept på sterke smertestillende av sin lege økt i USA og Canada. Vi trenger flere studier på feltet for å vise at det nytter å bedre samhandlingen.

- Bruk registrene

- Dette prosjektet er viktig for samfunnet. Vi må bli flinkere til å utnytte mer av de gode, norske registerdataene og det må bli enklere å bruke dataene til kvalitetsarbeid og forskning. Vi må finne løsninger som både ivaretar samfunnets interesser og personvernet.

IPOT er en såkalt registerstudie og nettopp dette er noe Rosseland brenner for; at vi skal kunne bruke de registrene vi faktisk har til forskning og kvalitetsarbeid.

- Det er en selvfølge å bruke registrene til kvalitetsarbeid, men vi må også kunne bruke dem til forskning. Politisk ledelse og pasientorganisasjoner ønsker dette. Det krever god utøvelse av skjønn å bruke registerdata til forskning uten at personvernbelastningen blir for stor. Det er så viktig at data blir brukt til å bedre behandlingen vi driver med. Det finnes en masse ting i registrene som er av allmenn interesse. Vi lever i et vitenskapelig samfunn og er forpliktet til å formidle det vi finner, sier han.

Om Leiv Arne Rossland
Rossland

Alder: 57 år
Arbeidssted: Oslo universitetssykehus
Stilling/akademisk grad: overlege i anestesi og forskningsleder ved Akuttklinikken og Prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus. Dr.med ved UiO (2005).
Forskningsfelt: anestesi og smertelindring.
Aktuell med: starter opp forskningsprosjektet IPOT (Improving Patient Outcome after Trauma)

Om månedens forsker

Avdeling for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst RHF velger hver måned ut en forsker fra foretaksgruppen som blir presentert på våre nettsider. Aktuelle kandidater foreslås som oftest av helseforetakene via Administrativt forskningsledernettverk.

Les om flere av forskerne her.

Har du tips om en forsker som fortjener ekstra oppmerksomhet, kan du sende oss tips på denne mailadressen: forskningstips@helse-sorost.no