Bruker mindre tvang
Ved psykiatrisk klinikk på Lovisenberg Diakonale Sykehus begynte man å stille spørsmål ved om egen praksis var god nok. –Blant spørsmålene vi stilte oss var om vi løste utfordrende situasjoner på automatikk, eller om vi tok gjennomtenkte valg. Hvordan kan vi løse situasjoner med utagerende atferd med mindre bruk av tvang? forteller klinikksjef Martin C. Veland.
Til tross for at helsemyndighetene lenge har hatt som mål å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern er tvangsbruken stabil. Veland var tidligere enhetsleder ved akuttpsykiatrisk inntakspost, og ledet prosjektet «Redusert bruk av tvang» som ble gjennomført i 2013-14. I prosjektperioden ble bruken av mekaniske tvangsmidler redusert med 85%.
-Vi etablerte nye rutiner for å forebygge voldsepisoder, og vi innførte systematisk evaluering av situasjoner der vi hadde brukt tvangsmidler, sier Veland.
Veland utviklet Intervju om vold for å tematisere mulig aggresjonsproblematikk hos pasienten og skape rom for refleksjon rundt egne reaksjonsmønstre. Sammen med personalet kan pasienten utforske hvordan aggresjon og vold kan forebygges i løpet av innleggelsen.
Den ferdigmonterte beltesengen ble fjernet. Ved at de mekaniske tvangsmidlene måtte hentes og pakkes ut, hevet man terskelen for bruk. Man gikk gjennom enhetens «husregler» og fjernet eller endret regler som kunne virke konfliktfremmende. Eksempler på slike regler er forbud mot å røyke om natta og mot å sove på avdelingens fellesstue.
I situasjoner der pasienten likevel utagerte og personalet måtte ta fysisk kontroll over pasienten, ble det lagt føringer om at en skulle vente lenger enn tidligere før det eventuelt ble fattet vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler.
–Vi ser på kortvarig fastholding som mindre invaderende enn bruk av mekaniske tvangsmidler. –Samtidig som man holder skal personalet jobbe med målrettet dialog med pasienten for å løse situasjonen med minst mulig bruk av tvang.