Forlenger medisinenes levetid
Hvordan virker egentlig immunsystemet i kroppen? Hvordan beskytter det oss mot infeksjoner og utvikling av kreft, og hvorfor angriper det noen ganger egen kropp? Forsker ved Oslo universitetssykehus, Jan Terje Andersen og hans forskerteam, jobber med klinisk relevant basalforskning på disse prosessene. Det kan gi bedre diagnostisering og medisinering.
– Alt liv handler om interaksjoner mellom molekyler, sier Andersen.
Forskeren ser ingen motsetning mellom å jobbe med klinisk relevant basalforskning og det å jobbe med innovasjon.
– Immunforsvaret vårt er komplisert og koordinert. Vår forskning gir en bedre forståelse av sentrale mekanismer i immunforsvaret. Detaljert kunnskap helt ned på et molekylært nivå kan gi grobunn for forbedret eller ny medisinsk teknologi som forhåpentligvis vil komme pasientene til gode. Vi manipulerer eller skreddersyr proteiner som er nøkkelspillere i biologiske prosesser slik at de får betydelig forbedrede egenskaper. Dette kalles molekylær design. Disse proteinene kan bli nyttige når vi skal behandle pasienter, forteller Andersen.
Studerer kroppens fotsoldater
Andersen er spesielt interessert i å studere kroppens fotsoldater, også kalt antistoffer. Disse beskytter oss daglig mot infeksjoner i blodbanen og på slimhinnene. Men av og til kommer immunforsvaret ut av kontroll slik at det ikke lenger bare forsvarer oss, men går til angrep på egen kropp. Dette skjer blant annet ved at det dannes antistoffer rettet mot ulikt vev. Da kan kroppen utvikle alvorlig kronisk betennelse, eller autoimmunitet.
– Imidlertid kan antistoffer også brukes terapeutisk til å lindre nettopp betennelse. Det mest lukrative legemiddelet på markedet i dag er antistoffet Humira, rettet mot betennelsessykdom som leddgikt. Antistoffer er faktisk det sterkest voksende proteinbaserte legemiddelet i bruk. Det forventes at antistoffbaserte medisiner når en global omsetning tilsvarende svimlende 100 milliarder USD ved utgangen av året, forteller Andersen.
Tidsbegrensede medisiner
Legemidler har en begrenset virkningstid i kroppen. De brytes ned og fjernes over tid, og her er det stor variasjon mellom ulike typer medisiner. I verste fall må pasienten få store doser for å få full terapeutisk effekt. Mange potensielt lovende legemidler blir forkastet allerede i tidlig fase grunnet skuffende kort virkningstid.
– Vi har gjort forskningsfunn som har gitt oss ideer om hvordan vi kan utnytte en naturlig biologisk prosess for å forlenge levetiden til et nesten hvilket som helst legemiddel, inkludert antistoffer. Flere av disse ideene er satt ut i liv. Det har blant annet ført til utviklingen av en unik patentert teknologi som nå prøves ut av store internasjonale farmasøytiske selskaper, forteller Andersen.
Han utdyper at forskerne ved hjelp av molekylær design har konstruert såkalte bæremolekyler som har evne til å forbli i blodbanen over betydelig lengre tid. Disse kan kobles til medisiner for å gjøre dem mer tilgjengelige og effektive. I fremtiden kan pasienter dermed få skreddersydd og bedre behandling ved at de behøver lavere doser og færre legebesøk. Andersen fremholder at dette på sikt også kan gi helseøkonomisk gevinst.
Immunologi og industri
Andersen og forskergruppen jobber innenfor livsvitenskap hvor det er sentrale biologiske spørsmål som trigger nysgjerrigheten. Og forskningen har ført til både forskningspriser og patenter.
– Vi ser alltid etter muligheter for å ta i bruk forskningsfunnene våre til å utvikle nye forskningsverktøy eller molekyler med endrede egenskaper som potensielt har diagnostisk eller terapeutisk nytteverdi, sier Andersen.
Forskningsteamet er ikke redd for å samarbeide om sine ideer med industri. Utviklingen av de såkalte bæremolekylene er et godt eksempel på dette. Forskerne inngikk på et tidlig stadium et samarbeid med det danske selskapet Albumedix AS.
Å tenke innovativt rundt våre forskningsfunn er en del av en godt etablert kultur, ikke bare i Andersens forskningsgruppe, men i hele miljøet.
Å bli god på små molekyler
– Det tar lang tid å bli god på noe som kan virke veldig lite, kommenterer Andersen.
Han har samarbeidet intensivt med svært dedikerte studenter og kolleger over mange år rundt de samme problemstillingene. Og Andersen selv mener at det å være en del av et senter for fremragende forskning (Senter for immunregulering, CIR) har gjort forskningen mulig.
Det er stor interesse knyttet til å skreddersy medisiners virkningstid slik at dosen kan justeres og tilpasses den enkelte bruker. Ikke rart Andersen har mottatt Early Career Award fra OUS og Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere for år 2015.
Jan Terje Andersen ønsker å sette det store fotavtrykket.
– Tenk om vår forskning en dag kan komme pasientene til gode? Tenk om for eksempel barn som er blødere får en lettere hverdag og ikke trenger å komme til sykehuset så ofte som i dag? Det hadde vært veldig fint, avrunder Andersen.