Framtidig behov for ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling
Det vil være økt behov for helsepersonell i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fram mot 2040. – Vi må beholde flinke fagfolk og rekruttere enda flere, men vi må også jobbe på nye måter, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt.
Publisert 22.11.2024
– Det er viktig at helseforetak og sykehus legger til rette for at helsepersonell får jobbe mest mulig med pasientrettet arbeid, sier Terje Rootwelt.
Behovet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vil øke med 15,4 prosent for polikliniske konsultasjoner og 13,9 prosent for liggedøgn de neste 15 årene. Det viser framskrivning av behov for helsepersonell i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Rapporten er utarbeidet av ledere og tillitsvalgte fra helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst, brukerrepresentanter og representanter fra Kommunenes sentralforbund (KS).
– Vi vet at det blir knapphet på helsepersonell i årene som kommer, og da er det avgjørende å utvikle behandlingstilbudet og benytte helsepersonellet på en best mulig måte, sier Terje Rootwelt.
De siste årene er det flere sykehus som har manglet søkere til stillinger, hatt stor gjennomtrekk av ansatte og økt bruken av innleie.
– Det er viktig at helseforetak og sykehus legger til rette for at helsepersonell får jobbe mest mulig med pasientrettet arbeid, og at helseforetak og sykehus erstatter innleie med egne ansatte, sier Rootwelt.
Han sier at tiltakene som er foreslått i rapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid.
Det anbefales en kapasitetsvekst i poliklinikkene på grunn av veksten i antall ventende de siste årene.
Innleie bør konverteres til egne ansatte.
En større del av klinikeres arbeidstid bør gå til direkte pasientbehandling og mindre tid til dokumentasjon. Det bør gjøres et arbeid knyttet til hva som er nødvendig dokumentasjon, inkludert dokumentasjon under forvaltning av tvungent psykisk helsevern. Helsedirektoratet bør anmodes om å delta i et slikt arbeid. Endringer i dokumentasjon- og rapporteringskrav i pakkeforløp og basisutredninger må følges opp.
Bruk av digitale verktøy i dokumentasjonsarbeidet vil kunne spare tid. Innføring av programmer som avlaster klinikerne bør prioriteres inn i programporteføljen for e-helse.
E-behandling (e-mestring) bør tas i bruk i større grad og programmer som DelMedMeg bør videreutvikles.
Investering i nye bygg og samling av sykehusfunksjoner bør ledsages av oppdaterte gjennomganger av behov for helsepersonell på klinikknivå.
Felles henvisningsmottak bør videreutvikles for å gi bedre pasientflyt.
Det må arbeides med tiltak som vil redusere sykefraværet.
Den samlede årsverksinnsatsen er betydelig når primær- og spesialisthelsetjenesten sees under ett. Bedre samhandling, oppgavedeling og organisering av helsetjenestene vil sannsynlige redusere behovet for helsepersonell. Det bør utarbeides veileder for de vanligste tilstandene, med tydelig ansvar- og oppgavedeling.
Bygge gode lokale fagmiljøer med høy faglig kvalitet og med oppmerksomhet rettet mot utvikling, forbedring og forskning.
Gode praksisplasser av høy faglig kvalitet.
Øke andelen tre-delte LIS1-stillinger og videreføre arbeidet med å øke antall LIS3.
Strukturerte nyansattprogrammer og mentorordninger.
Gode og forutsigbare spesialiseringsløp for leger og psykologer, og tilrettelegging for faglig utvikling for alle yrkesgrupper.
Kapasitet til veiledning og kurs.
Tilstrekkelig lederstøtte, avsatt tid til lederutvikling og tilrettelegging for et godt arbeidsmiljø.
