Noen ganger handler innovasjon om livslang formidling

− Mitt brennende ønske er at pasienter med leddgikt og betennelsesaktig leddsykdom skal få det samme forebyggende tilbud mot hjerte-karsykdom som andre høyrisikopasientgrupper, sier Anne Grete Semb, seniorforsker, kardiolog og leder av Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk i Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus.

Man skulle tro at det kanskje var enkelt å nå dette målet. Kunnskapen har vært kjent i flere tiår om at pasienter med leddgikt og andre inflammatoriske leddsykdommer har dobbelt så høy risiko for å få hjerte-karsykdommer. Men til tross for standhaftig og systematisk forskning, nettverksbygging og formidling de ti siste årene, har Semb mye ugjort. Fortsatt avdekkes ikke risikoen for hjerte-karsykdom hos alle aktuelle pasienter slik at den kan forebygges effektivt. 

Fra 0−48 prosent på to år

− I Norge er vi kommet godt på vei. Med utgangspunkt i vår Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk på Diakonhjemmet Sykehus, har vi fra 2013 gjennomført et tverrfaglig nasjonalt løft for å bevisstgjøre om økt risiko og med å heve tiltakene for forebygging av hjerte- og karsykdom hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom. Det såkalte NOKAR-prosjektet ble gjennomført ved 11 av 15 revmatologiske avdelinger fra Tromsø til Kristiansand. Leddgiktpasienter ved disse sentrene får nå registrert blodtrykk og kolesterolnivå i et elektronisk journalsystem som automatisk beregner risikoen for fremtidig hjerte-karsykdom. Mellom 2014−2016 fikk vi hevet antallet hjerte-kar-risikovurderinger fra null til 48 prosent blant de aktuelle pasientene, forklarer Semb.

I løpet av disse to årene reiste Semb og medhjelpere rundt i hele landet og foreleste for både sekretærer, sykepleiere og leger om den økte hjerte-karsykdomsrisikoen hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom. Hovedmålet var at alle som jobber i de revmatologiske miljøene skal forstå betydningen av forebyggende hjerte-karsykdom.

Prøver ut organisasjonsmodeller

For Semb går forskning og innovasjon hånd i hånd. Hun bidrar sterkt til kunnskapsutvikling gjennom sitt forskerteam og store nasjonale og internasjonale forskernettverk. Som verdens aller første hjertespesialist ansatt i en revmatologisk avdeling, har Semb også tiltrukket seg mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Mange vil høre og se hva hjerte-ekspertisen i avdelingen fører med seg.

− Vi har hatt delegasjoner fra hele Norden, fra Portugal og Irland, og vår organisasjonsmodell for å forebygge hjerte-kar-sykdom er kopiert blant annet av Mayo Clinic i Rochester i USA. Vi var først ute med å prøve ut modellen med kardiolog ansatt i avdelingen. Andre steder samarbeider revmatologene nå tettere med parallelle hjertemedisinske miljøer, altså at ekspertisen er organisert parallelt. Min ambisjon er at kunnskapen om betydningen av å forebygge hjerte-kar-sykdom hos pasienter med leddgikt og andre inflammatoriske leddsykdommer skal bli et fullt integrert perspektiv hos revmatologene selv. Dette fordi pasienter med betennelsesaktig leddsykdom ofte ikke er i kontakt med andre leger enn sin revmatolog.

− Målet, uansett hvordan vi organiserer oss, er at vi har kunnskap og systemer som er gode nok til at vi kan sette inn støtet hos revmatologiske pasienter før de blir hjertesyke. Det er en vinn-vinn-innsats både ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og for den enkelte pasient med leddgikt eller annen inflammatorisk leddsykdom. Jeg brenner for disse pasientene – de er så syke og med store plager og begrensninger i livene sine. Da må vi gjøre vårt for at de ikke får hjerteproblemer i tillegg, sier Semb.

Kolesterolsenking

Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus har en lang og stolt tradisjon for utstrakt klinikknær forskning. Den har bidratt til å utvikle nye behandlingsformer og langt bedre prognoser for folk som rammes av leddsykdommer. Også i Sembs enhet er pasientbehandling, forskning, innovative utprøvinger og formidling integrert og inspirert av hverandre. Et eksempel er at Semb og hennes forskerteam i 2015 for første gang viste at kolesterolavleiringer i halspulsåren hos pasienter med betennelsesaktig leddsykdom kan skrumpe ved hjelp av behandling med kolesterolsenkende medisin. Det var kjent fra tidligere at leddgiktpasienter har to-tre ganger hyppigere kolesterolavleiringer i halspulsåren sammenlignet med de uten leddsykdom. Sembs team viste at det nytter å gjøre noe med avleiringene – dersom de altså oppdages.

Endrer behandlingen internasjonalt

Allerede i 2009 innførte EULAR (The European League Against Rheumatism) anbefalinger for oppfølging av hjertesykdom hos pasienter med leddgikt og andre inflammatoriske leddsykdommer. Nå i år har Semb og hennes kolleger fått gjennomslag for nye og utvidede anbefalinger for håndtering av den økte kardiovaskulære risikoen hos disse sykdomsgruppene. Anbefalingene ble publisert i det høyest rangerte revmatologiske tidsskriftet, Annals of the Rheumatic Diseases. Semb var for øvrig den eneste hjertespesialisten i arbeidsgruppen, blant revmatologer og indremedisinere. Hun er godt fornøyd med å få gjennomslag for sitt perspektiv.

Internasjonale nettverk

Men jobben er ikke ferdig ennå. Altfor mange svært syke mennesker med inflammatoriske sykdommer risikerer fortsatt hjerteproblemer og tidlig død, som følge av at hjertesykdom ikke forebygges.

− I 2018 skal vi gjennomføre en stor internasjonal brukerundersøkelse for leddgiktpasienter. Undersøkelsen omfatter tusenvis av pasienter. Målet er å kartlegge risikofaktorer for hjerte-karsykdom og i hvilken grad behandlingen av hjerte-karsykdom hos leddgiktpasientene er iverksatt. Det aner meg at vi fortsatt har en jobb å gjøre, sier Semb.